Rapport fra politikerverksted Areal- og transportplan for Arendalsregionen Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand



Yüklə 1.68 Mb.
səhifə1/3
tarix30.04.2018
ölçüsü1.68 Mb.
  1   2   3
: contentassets
contentassets -> Til rektor på Bøler skole
contentassets -> Einerveien 4 1412 Sofiemyr
contentassets -> Royal Ministry of Petroleum and Energy Royal Ministry of Climate and Environment Royal Ministry of Foreign Affairs
contentassets -> Hastighetsefterlevnad statligt vägnät 88


Rapport politikerverksted Areal- og transportplan 20. mai 2015









Rapport fra politikerverksted Areal- og transportplan for

Arendalsregionen -

Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand

Frolandia i Froland 20. mai 2015

Utgave: 1

Dato: 2015-06-01




Rapportens innhold:
 Mål og program for verkstedet

 Kort om situasjonsbildet – kommentarer fra gruppene

 Hvordan skal vi samarbeide om en felles regional plan?

 Innledning om aktuelle målområder – innspill fra gruppene

 Fremtidsbilder – innspill til utviklingscenarier som bør belyses

 Mål for prosessen – Hvem bør inviteres til å delta, når og hvordan?

 Tilbakemeldinger fra deltakerne – oppsummering - veien videre

De 4 ordførerne og fylkesordfører i ATP samarbeidet (Foto: Fløde i Agderposten)




1 MÅL OG PROGRAM FOR VERKSTEDET
Arbeidet med en felles regional areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen er i

gang.
Politikere og fagfolk i de 4 kommunene, fylkeskommunen og statlige/regionale myndigheter ble invitert til verksted den 20. mai på Frolandia i Froland kommune. Det kom 70 deltakere herav mange politikere. Det var et stort engasjement og mange innspill til sentrale mål for plansamarbeidet, mulige fremtidsbilder (eller alternative utviklings-cenarier som skal utredes) og om hvordan vi sammen kan skape involvering, engasjement og forståelse blant viktige grupper og interesseorganisasjoner i regionen.


Målet var å få innspill til planprogrammet. Det skal redegjøre for bakgrunn og formål med planarbeidet. Det skal si noe om organisering, prosess og deltakelse. Programmet skal etter politisk verksted på høring og offentlig ettersyn, blant annet til de 4 kommunene før det vedtas av fylkestinget som regional planmyndighet.
Oppsummering:
o Forankre eierskap til prosess og plan hos de folkevalgte

o Deltakerne skal bli kjent med kollegaer fra andre kommuner og tenke region o Få innspill til planprogrammet for ATP arbeidet som skal legges ut på høring

Illustrasjon av hovedtema i verkstedet.

PROGRAM

1000 ÅPNING ved fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund (leder av politisk styringsgruppe for ATP)

Prosessleder Tore Solberg (Prosesskraft) styrer dagen
KORT OM SITUASJONSBILDET FOR REGIONEN v/prosjektleder ATP Arild R. Syvertsen,
BYREGIONER OM 20 - 30 ÅR- Mine erfaringer fra ATP Kristiansands-regionen

v/konsulent Øystein Holvik

HAR KOMMUNENE I REGIONEN FELLES VISJONER OG MÅL?

Kort innlegg fra:

Geir Skjæveland Arendal kommune
TANKER OM L OG VISJONER FRA RINGSLIVET

Kort innlegg fra:

Regiondirektør i NHO AGDER Siri Mathisen
HVORDAN MANØVRERE I SAMARBEIDSFELTET MELLOM FIRE KOMMUNER – Erfaringer med ATP, bypakke, bymiljavtale i Grenlandsbyen v/ordfører i Skien Hedda Foss Five


1245

LUNSJ OG MINGLING






1330 HVOR VIL VI MED REGIONEN VÅR?

Presentasjon og innspill til mulige målområder v/prosjektleder Arild R Syvertsen
MULIGE FREMTIDBILDER/SCENARIER? v/rådgiver Gunnar O Lindås
KORT INTRO OM PLANPROSESSEN OG L FOR DENNE

Tanker om involvering og deltakelse fra ulike interessegrupperv/Kristin

Fløystad Arendal kommune

Jobbing med Hva, Når og Hvem?


1530

1600


AVSLUTNING: Oppsummeringer, konklusjoner og oppfølging. Tilbakemeldinger fra deltakerne
Hjemreise



2 SITUASJONSBILDE KOMMENTARER FRA GRUPPENE

Prosjektleder Arild R Syvertsen innledet med å beskrive situasjonsbilde.


Innlegget i kortform:
Arendalsregionen er en vekstregion og SSB sin middels fremskriving av befolkningsvekst gir over 100

000 innbyggere i 2040. For å løse de utfordringer som blant annet trafikkvekst vil medføre, bør regionen så tidlig som mulig posisjonere seg for bypakke og bymiljøavtale i Nasjonal transportplan. Det forutsetter en forpliktende plan mellom de 4 kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og statens vegvesen.


Planen bør gi rammer for en bærekraftig vekst i næringslivet. Det må satses på en fremtidsrettet infrastruktur og redusere miljøulemper som følge av biltrafikk og utslipp av klimagasser. Statlige signaler er at fremtidig trafikkvekst skal tas gjennom kollektiv, gåing og sykling.
Planen er viktig i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020.
Noen kommentarer:
(B. S. Lund) Vegnettet i Arendal og Grimstad kollapser snart. Opplevd service på bussene og opplevelse av at busser korresponderer er viktig.
Skal vi bygge slik at vi må kjøre mer eller bygge slik at reisebehovet reduseres?
(G. Skjæveland)Vi har et fragmentert vegsystem fordi vi har bygd ut etter gammel kommunestruktur. Skoler og forretninger ligger spredt og den historiske planlegging har en desentralisert struktur tilpasset gamle kommunegrenser.
Historisk har vi ikke tenkt kollektivakser. Har en desentralisert destinasjonsbygging. Vi har lav tetthet i boligområdene i dag. Det vanskeliggjør god kollektivdekning.

(Østrem) Vi har mulighet for en fremtidig bybane? mellom Froland og Arendal. Det kan bygges boliger og virksomheter langs banen. Må ha hybride løsninger på kollektivtrafikken slik at sykkelen kan tas med.
(K. Mørland) El-sykkel bidrar til at flere sykler. Beboere på Engene må gå langt for å komme på bussen. El-sykkel ville vært er et godt alternativ
Ferjetrafikken i Arendal er viktig. Bør gå på rundtur slik at flere kan sykle til ferja og ta ferja.
(C.Hall) Mange ønsker å bo desentralisert. Buss kan ikke gå alle veier. Viktig å etablere park & ride for

folk i utkantene. Viktig å ha busser som går ”nonstop”.




3 HVORDAN SKAL VI SAMARBEIDE OM EN REGIONAL ATP PLAN
BYREGIONER OM 20 - 30 ÅR- Mine erfaringer fra ATP arbeidet.

Innledning ved Øystein Holvik fra Kristiansandsregionen:

Regionen har vedtatt ATP plan og med bakgrunn i den oppnådd et løft i kollektivsatsing og gang/sykkel gjennom statlige belønningsmidler(80 mill pr år).
Innlegget i kortform:
Kristiansandsregion har gjennom vedtatt regional arealplan blitt beste sykkelby i Norge, for et betydelig forbedret kollektivtilbud og har ikke hatt vekst i biltrafikken fra 2008. Dette er oppnådd gjennom først ett-årige belønningsavtaler fra 2004-2008 og deretter 4-årige belønningsavtaler fra

2009-12 og 2014-16. Rushtidsavgift fra 2013. Det forberedes og jobbes med bymiljøavtale fra 2018-



2033? Og i tillegg ny bompengeavtale. Målene er nullvekst i personbiltrafikken, 2-3 dobling av sykkel og kollektivtrafikken med en totalramme på 15 mrd kr fordelt blant annet med 3 mrd på investeringer i kollektiv, 5 mrd til drift, 1 mrd til sykkel. Erfaringer hittil: Mer ressurser til sekretær for ATP utvalg, mer energi i administrativ og politisk forankring og større vekt på studieturer og opplæring i starten av hver valgperiode. Viktig med god organisering, raushet fra alle parter og skaffe seg kunnskap og inspirasjon fra andre byregioner. Starte med små synlige tiltak.

Noen tilbakemeldinger
(A. M. Grimdalen): Viktig at politikerne i de ulike kommunene møtes bredt og kommer sammen oftere. Det vil gi bedre forståelse for hverandres utfordringer og holdninger. Skaper trygghet for hverandre. Eksempelvis møtes fylkesutvalgene i Aust- Ager, Vest-Agder og Telemark jevnlig
(R. Sævre): ATP må ha et innhold som vektlegger klima og helseperspektiv
(H. Antonsen): Politisk styringsgruppe må lede arbeidet og det må utføres et informasjonsarbeid. Dette er viktig for å lykkes. Må få ut informasjon til offentligheten og kommunestyret. Det er viktig å oppdatert kommunestyret fortløpende.
(E. Halvorsen): Østre Agder samarbeidet fungerer godt nå, jfr. E18 utbyggingen og fengselsetableringen i Froland. Der er stor vilje til samarbeid i Østre Agder. Mener det må vises raushet. Det ligger nå godt til rette for et samarbeid om ATP-planen. Informasjons-arbeid er viktig for å lykkes.
(B. S. Lund): Samarbeid betyr at man ikke kan jobbe aleine. Involvering og samarbeid krever at kommunestyrene prioriterer å bruke tid på dette. Vi er nødt til å få en bred involvering for å lykkes. I arbeidet må vi gå ”tøft” inn i tema som omhandler arealdisponering. For skal vi få flere til å velge andre transportformer må vi bygge tettere.


4 INNSPILL TIL MÅLOMRÅDER
HAR KOMMUNENE I REGIONEN FELLES VISJONER OG MÅL?

Kort innlegg fra:

Geir Skjæveland Arendal kommune
Kortutgave

Kommunene har mål som forener og som bygger opp under en felles regional plan. For eks Froland som peker på behovet for å utvikle samarbeid på områder som gir innbyggerne bedre tilbud og tjenester og anlegg som for eks infrastruktur og kollektivtilbud, næringsutvikling med mer. Arendal har et hovedmål om en fremtidsrettet infrastruktur for regionen basert på effektive kommunikasjons- og kollektivløsninger og et velfungerende transportsystem. Alle kommunene er opptatt av at det etableres et areal og transportplansamarbeid for å løse felles utfordringer.



TANKER OM MÅL OG VISJONER FRA NÆRINGSLIVET – Hvordan Sørlandet finner VEI? Kort innlegg fra:

Regiondirektør i NHO AGDER Siri Mathisen


Kortutgave

Hun pekte på de vekstdriverne som vi selv kan påvirke som kompetanse, kunnskapsbaserte arbeidsplasser, infrastruktur, omdømme, samhandling, effektivt byråkrati og areatilgjengelighet. Regioner som har lykkes kjennetegnes med disse faktorer sammen med befolkningsvekst og befolkningstetthet. Mennesker trives best når de møtes ofte. Lokal stolthet og identitet er et aktivum, effektiv persontransport en forutsetning, bedre infrastruktur virker regionforstørrende, kvaliteter i by og land må samordnes. Alt dette krever felles prioriteringer på tvers av kommunegrenser og fylkesgrense.



HVORDAN MANØVRERE I SAMARBEIDSFELTET MELLOM FIRE KOMMUNER – Erfaringer med ATP, bypakke, bymiljavtale i Grenlandsbyen

Innlegg fra: Ordfører i Skien Hedda Foss Five


Kortutgave:
Grenlandsområdet består av 4 kommuner med over 100 000 innbyggere, men med en lav befolkningsvekst, Det er et felles bo og arbeidsmarked, men folk bor for spredt. Verdiskapningen og vekst ved gjennom en fortetting i bybåndet Skien-Porsgrunn, satse på bysentra, tilrettelegge for arbeidsplasser, regionforstørring ved å styrke infrastrukturen innenfor og ut av regionen. Endre reisevaner. Satse på bysentra gjennom offentlig og privat samarbeid; flere i sentrum, flere som handler, flere arbeidsplasser, gode kultur- og opplevelser i sentrum. Bypakke Grenland som skal danne grunnlag for bymiljøavtaler, ligger til behandling i Samferdselsdepartementet. Den har en ramme i fase 1 på ca. 2,5 mrd der 310 mill går til drift av kollektiv, 1,2 mrd til regionale og kommunale prosjekter (kollektiv, gang/sykkel, trafikksikkerhet, næringstrafikk og bymiljø). 1 mrd går til to store vegprosjekter. Det er på bakgrunn av forpliktende planer og samarbeid mellom de 4 kommunene gitt

215 mill i belønningsmidler. Strategi for å øke kollektivandelen omhandler pisk og gulrot. Det innebærer bomstasjoner og satsing på buss og gang/sykkelveger. De snakker arbeidet opp. Blant annet lages det konkurranser mellom bedrifter m.v. Busstakstene har krympet gjennom bussløftet

2014 og det jobbes med at det skal være attraktivt å bruke buss.
Prøver å skape positive gevinster ved å velge alternativt. Se www.bypakke.no
Samarbeid er nøkkelen!
Informasjon og forankring inn mot kommunestyret er veldig viktig. Kommunestyret må ”kobles på” for å lykkes. Menneskene må bli trygge på hverandre. Anbefaler flere 2-dagers seminar hvor alle formannskapene deltar
Har som ordfører hatt mye kontakt med gruppelederne i kommunestyret. Det er særdeles viktig at man tar politisk lederskap.

HVOR VIL VI MED REGIONEN VÅR?

Presentasjon og innspill til mulige målområder. Innlegg ved Arild R Syvertsen


Innlegget i kortutgave:

Bærekraft knyttet til

Sosiale forhold: attraktive byer og tettsteder, trivsel og trygghet, handel og arbeidsplasser, levekår og folkehelse, fysisk aktivitet og trafikksikkerhet

Verdiskaping og næring: Fremtidsrettet infrastruktur, økt verdiskaping gjennom en strategisk arealbruk, fornye og styrke næringslivets rammevilkår, styrke byenes betydning som vekstmotorer, arbeidsintensive virksomheter med høy kollektivdekning

Miljø og klima: kortere reiseavstander, reduksjon i transportarbeid, miljøvennlige transportformer, robust senterstruktur, bærekraftig bruk av areal og ressurser, som følge av dette reduserte klimautslipp, jfr. nasjonale mål



Innspill til målområder fra gruppene:
(B. S. Lund): Folk kommer for å få arbeid og trivsel får dem til å bli. Skolestrukturen påvirker transportsektoren. Skal skolene følge arealutviklingen eller skal skolelokalisering styre utviklingen?
Ønsker at det blir fokus på boligstrategi. Hvor skal folk bo og hvilke kvaliteter skal det tilrettelegges for?
Vi må tenke på ungdommens behov, ha ungdomsfokus. Hvordan gjøre byområder spennende. Planen må spisses!
(K. Fløystad): Vi må finne andre overskrifter. Formuleringene må være klare og forståelige fro folk flest. Et felles innhold som berører den enkelte. Må ha en journalistisk fremstilling.
(M. Fuller-Gee): Vi må ha fokus på boligutvikling og vi må forstå utviklingen. Alle kommunene har i dag en stor andel eneboliger Det bør få konsekvenser for hvilke type boliger vi skal bygge fremover. Andelen eldre, 67+ øker dramatisk fremover. Vi har ikke behov for nye eneboliger.
(L. Mørk): Likestilling er et tema som må få oppmerksomhet.
Gruppearbeidet påpekte blant annet at mennesket bør settes i sentrum i planarbeidet. Målet må være en enklere hverdag, helse, trivsel, mindre bilavhengighet, kortere reiseavstander, trafikksikkerhet, attraktive bysentra og tettsteder. Det vil blant annet innebære at større bolig, næringsområder, skoler mm må komme innenfor eller nær opptil by- og kommunesentra, i trafikknutepunkt eller i utvalget lokalsentra langs kollektivakser.



Dostları ilə paylaş:
  1   2   3


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2017
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə