Sgo 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon Våren 2004 Per Gunnar Røe

SGO 4012 – Bygeografi Tema: Nabolagseffekter og sosial eksklusjon

• Våren 2004

• Per Gunnar Røe

Nabolagseffekter og nabolagspolitikk

Forskning på segregasjon (Andersson)

• For mye vekt på kartlegging og tolkning av mønstre

• For lite vekt på å forstå de underliggende prosessene

• En dynamisk forståelse av segregasjon bør også inkludere langsiktige sosiokulturelle effekter, ikke bare ordinære økonomiske og institusjonelle faktorer

• Segregasjonsprosessene kan ikke forstås eller forklares uten å inkludere de sosiale effektene i analysen

• Det er viktig å undersøke disse effektene og hvordan de henger sammen med produksjonen og reproduksjonen av segregasjonsmønstre

• Det er teoretiske grunner for å forvente nabolagseffekter

Teoretiske tilnærminger (Andersson)

• Sosialiseringsteori: Har fokusert på klasse- og familiebakgrunn, men sosialiserende institusjoner er viktige og romlig differensierte

• Nettverksperspektiver: Nettverk (sosial kapital) gir tilhørighet og mening, formes i ulike subkulturer og har en romlig dimensjon

• Stigmatisering: Negative stereotyper av kategorier, grupper, steder og individer

Viktige bakgrunnsforhold for segregasjon i Stockholm

• Sverige har vært en sosialdemokratisk velferdsstat, og inntektspolariseringen har vært relativt liten

• Stockholm er et senter for politisk og økonomisk makt, noe som gjør at en rekke funksjoner er lokalisert der

• Boligproduksjon og boligbygging har vært prioritert siden 1930-tallet (millionprogrammet)

• Man står overfor det klassiske geografiske problemet; å definere en region (administrativ eller funksjonell)

• Sverige har vært en av de store mottagerne av innvandrere

Anderssons studie er spesiell

• Den gjør bruk av en longitudinell tilnærming

• Den fokuserer ikke bare på fattige eller problematiske områder, men på hele byen

• Den bruker ikke utvalg av individer, men data om alle individer i regionen

Resultater (Andersson)

• Undersøkelsen av arbeids- og inntekstutviklingen i Stockholm viser at sammensatte forskjeller ikke alene kan forklare hvorfor fattige nabolag opplever så harde kår

• Folk med ellers samme demografiske karakteristika gjør det dårligere enn andre hvis de blir i fattige nabolag

• Det er lite sannsynlig at dette skyldes at ”taperne” blir i området (folks valg av bolig er ikke lineær slik som karriereutviklings-dataene er)

• Det er imidlertid ikke mulig å etablere en kausal sammenheng mellom disse funnene og de ulike teoretiske perspektivene

Tre mekanismer som skal forklare nabolagseffekter (Bauder)

• Lokale dominerende nettverk ”infiserer” ungdom med negativ atferd og negative holdninger

• Foreldre i fattige områder overfører sin uheldige atferd, som ustabilt arbeidsliv, sosialhjelpsavhengighet, eller det å være en singel og ugift mor, til ungdommer som bor i det samme nabolaget

• Lokale institusjoner, som skoler, mislykkes vanligvis i å produsere tilstrekkelig service i fattige områder

Problemer i følge Bauder

• Vi vet ikke hvordan nabolagseffektene virkelig virker

• Statistiske undersøkelser forklarer ikke hvorfor nabolagsfaktorer korrelerer med individuelle karakteristika
• Det mangler etnografiske forskning som kan identifisere og teste de kausale mekanismene

• Forestillingen om nabolagseffekter er et produkt av en ideologisk diskurs

• Den samfunnsvitenskapelig normative diskurs definerer hva som er sosiale problemer
• Nabolagseffekter er implisitte i fattigdomskultur-begrepet og underklassebegrepet, der de fattige selv får skylden for marginaliseringen

• Kritikere av miljødeterminismen har argumentert for at fysisk infrastruktur og utforming ikke nødvendigvis forbedrer individuelle utfall (institusjoner kan gjøre det)

Alternative forklaringer (Bauder)

• Arbeidsgiveres kulturelle diskriminering av stigmatiserte boligområder

• Den kulturelle ”merkingen ” av nabolag og eksklusjonen av innbyggerne virker også gjennomtjenestetilbudet i institusjoner og skoler

• Beboere oppfatter som regel ikke sin egen familie- eller arbeidsmarkedssituasjon som dårlig

• Nabolagseffektene kan forklares gjennom kulturell assimilasjon og eksklusjon og ikke kulturell dysfunksjon

• Forskningen på inklusjon/eksklusjon bør ta hensyn til ulike livsverdener, som man mest sannsynlig får tak i ved hjelp av kvantitative metoder

Modeller for nabolagseffekter (Buck)

• Epidemisk modell: Atferd antas å være smittsom, og effekter er basert på dominerende gruppers evne til å spre problematferd

• Kollektiv sosialisering: Voksne rollemodeller har betydning for barns sosialisering

• Institusjonell modell: Nabolagseffekter virker indirekte gjennom kvaliteten på lokalitetens tilgjengelige service

• Relativ deprivasjon: Individer har en tendens til å vurdere sin situasjon eller relative posisjon i forhold til andre nabolag

• Konkurransemodell: Naboer konkurrerer om sjeldne nabolagsressurser (dårlig stilte ville gjøre det dårlig i gode områder)

• Nettverksmodell: Sosial inklusjon avhenger av koblinger til nettverk som tilbyr kritisk informasjon, materiell støtte eller moralske/kulturelle eksempler

• Alternative forventninger: Oppfatingen av at det å søke muligheter vil gi suksess

• Usikkerhetsmodell: Beboere kan ha større sjanse for å stå overfor risiki og samtidig ha få ressurser til å beskytte sin sikkerhet

Problemer med områdeanalyser (Buck)

• Folk påvirkes av sin kontekst, samtidig som de påvirker sin kontekst

• Forekomsten av ikke-målbare karakteristika kan påvirke områdeinnflytelsene i begge retninger

• Folk velger som regel sitt nabolag, og det blir vanskelig å unngå skjevhet som følge av ikke-målbare karakteristikker av individer som både påvirker valg av nabolag og utfall

• Individer og familier kan handle på måter som forsterker eller modererer nabolagseffekter

Resultater (Buck) – hvis analysene kan sies å måle nabolagseffekter

• En klar og signifikant nabolagseffekt på ikke-monetær fattigdom

• I depriverte områder er både folks forventninger til og aktuelle muligheter for å begynne å jobbe lavere

• Sjansen for å komme ut av og havne tilbake i fattigdommen er større i depriverte områder

• Område er en viktig faktor, men det er andre ting som er like viktig og viktigere

• Det er en mangel på livsløpsmodeller, som kunne trekke inn kapitalakkumulasjon (menneskelig, sosial, kulturell og økonomisk)

Blåkulla-prosjektet (Cars & Edgren-Schori)

• Stor utskiftning

• Høy andel sosialhjelpsmottakere

• Høy andel barnevernssaker

• Høyt sykefravær og langtidsfravær

• Høy andel aleneforsørgere

• Høy arbeidsledighet

• Høy innvandrerandel

Regerasjonsprosjektet skulle gjøre det mulig å

• bli stolt av nabolaget

• være fornøyd med boligmiljøet og kommunens aktiviteter, boligselskap og tjenestetilbud

• oppleve komfort, omsorg, sikkerhet og deltagelse i boligspørsmål

• ha en dialog med ansatte om målene og bruken av felles ressurser

• Delta i regereasjonsprosessen

De fysiske forholdene

• Blåkulla ble konstruert for mennesker som brukte 2/3 av dagen utenfor området

• Det var ikke designet for folk som var der i 24 timer, som mange mennesker gjør i dag

• Den fysiske strukturen har mange mangler og hindrer det å utvikle et godt liv i nabolaget

• Fysiske endringer må derfor til for å endre ”gjennomtrekket”

• Man vil gjøre det mulig å etablere nettverk gjennom omforming av bygningene (nye fellesvaskerier, felles innganger, felles rom og etableringen av et beboersenter)

Foreløpig evaluering av Blåkulla-prosjektet

• Så langt har svært få av innbyggerne deltatt aktivt i regenerasjonsprogrammet, og deltagelsen fra innvandrerne har vært minimal (arenaene har ikke makt og de er for ”svenske”, innvandrerne har manglende kunnskaper om hvordan demokratiet fungerer)

• Mange av de såkalte problemene i Blåkulla er strukturelle og finnes også i andre nabolag (som krever makropolitisk tiltak), mens problembeskrivelsene var gjort på grunnlag av observasjoner av individers karakteristika

• Forfatterne vektlegger en kollaborativ tilnærming og nye samarbeidsformer mellom offentlige etater for å få til endring

McCullochs studie av individuelle utfall av områdeproblemer

• Undersøker om deprivasjon målt på områdenivå kan forklare de observerte forskjellene mellom områder i sannsynligheten for utfall, kontrollert for individuelle og husholds-karakteristika

• Konsentrasjonen av deprivasjon i et område kan reflektere mangelen på jobbmuligheter innenfor arbeidsreiseavstand for lokale arbeidstakere

• Nabolagsulemper kan skape de stressfaktorene som individer eksponeres for, de ressursene som er tilgjengelige for å håndtere disse, mønstre av sosial interaksjon, holdninger og forventninger

Resultater (McCulloch)

• Når individuelle deprivasjons-indikatorer ble trukket inn i analysene (arbeidsledighet og boligform), ble områdeeffektene stort sett ikke signifikante

• Unntaket var de spurtes misfornøydhet med området

• Denne analysen gir ikke mye støtte til en modell for direkte innflytelse fra et områdes deprivasjon til individuelle utfall

• De politiske implikasjonene vil være å begrense nabolagsintervensioner til fordel for makroøkonomiske intervensjoner på husholds- og individnivå

• Den mest effektive måten å takle ulikheter som skyldes fattigdom på, er å takle fattigdommen i seg selv

Dorlings kritikk

• Ble imponert over arbeidet til McCulloch, men bekymret over de underliggende forutsetningene

• Mener at om man tror på denne typen forskning avhenger like mye av dine egne erfaringer (biografiske) som hva du har lært som student eller akademiker

• Man trenger ikke studere geografi for å lære at barns muligheter i livet i stor grad er begrenset av de stedene de vokste opp, de lokale forventningene, skoler, jobbmuligheter, barnepass og boligmuligheter

Burrows og Bradshaws kritikk

• Alle de fire variablene brukt i Townsend-indeksen er karakteristika ved individer og husholdninger i et område og sier lite om området i seg selv (et steds betydning er langt mer subtilt)

• Multinivå-modellen som brukes forholder seg bare til individ- og områdenivå uten å ta hensyn til betydningen av den nærere sosiale innflytelsen fra husholdninger

• Nabolagseffektenes form kan være avhengig av målene for utfall (utfall som kan påvirkes mer av sosiokulturelle faktorer vil trolig ha større nabolagseffekter)

• Valgkretser er ikke nabolag, de er for store og er ikke gjenstand for noen nabolagspolitikk

Joshis kritikk

• Mulighetene for lokalsamfunnsdeltagelse er et viktig element i områdebasert politikk

• Politikken er ikke bare ”top down”, men mobiliserer energi og engasjement på grasrotnivået og kan realisere fordelaktige eksternaliteter i lokalsamfunnet

• Deltakelse og medvirkning gjør det mulig å gjenta slike tiltak, men er også en god grunn for å fokusere på spesielle steder (særlig når lokalsamfunnsutvikling og eiendomsvern er et mål)

Patties kritikk (tre grunner til å ikke forlate en områdebasert politikk)

• Man bør ikke undervurdere den symbolske virkningen av områdebaserte tiltak i et områdebasert valgsystem (”what matters is what they see around them”)

• Til tross for svekkelsen av diskursen om den kontekstuelle effekten, kan områdebasert politikk fortsatt være fornuftig i områder som inneholder mesteparten av de individene som politikken skal hjelpe

• Selv om han generelt har sympati for McCullochs modeller, er han noe i tvil når det gjelder noen tekniske detaljer

Mitchells kritikk

• Multinivå-modellen passer ikke fordi folk ikke lever i slike hierarkier, og fordi den ikke er tilpasset nyere teorier om steder

• McCullochs analyse gir ingen sterk støtte til å forkaste stedets betydning, selv om de implisitte forutsetningene i hans valgte teknikk gjør det

• Vi bør forøke å bygge inn det vi vet om sosiale og romlige prosesser i statistiske teknikker heller enn å kontrollere dem ut av modellen