Betraktninger
Yüklə 6,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Utveksle informasjon
- Smart Energi Hvaler
- Demo Steinkjer
– Use case-metodikken kommer fra programvare- utvikling og er et verktøy for å beskrive et IT-system sett fra kundens perspektiv. Det beskriver hva et system skal gjøre slik at systemutviklere vet hva de skal lage og hvilke krav som må tilfredsstilles. Metodikken har fått sin anvendelse innen smartgrids-området og brukes stadig mer, forteller seniorforsker Kjell Sand ved SINTEF Energi.
– Et use case omfatter blant annet en prosessbeskrivelse, det vil si de ulike steg som er nødvendige, for å realisere målet med use caset og informasjonsutvekslingen mellom aktørene som inngår i caset. En aktør er en som utveksler informasjon: person, apparat, applikasjon, database, IT-system, organisasjon osv. Use case- metodikken gir en oversikt over det som kreves for å nå et gitt mål slik at personer fra ulike fagområder kan samarbeide om å utvikle ønskede løsninger, opplyser Sand.
Det utvikles standarder i regi av IEC til støtte for bruk av metodikken, blant annet standardiserte maler for beskrivelse av use case og databaser hvor man kan finne use case-beskrivelser og eventuelt tilpasse disse for egne prosjekter eller anskaffelser.
Interoperabilitet er en stor utfordring innen Smartgrids. Det vil si å sikre at to eller flere innretninger fra samme eller ulike leverandører kan utveksle informasjon og utnytte denne informasjonen til ønsket funksjon eller samvirke. – Use case-metodikken er spesielt godt egnet til å støtte dette, påpeker professoren. Use case i DeVID har blitt publisert i en web-browser som ble tilgjengeliggjort for alle deltakerne i prosjektet. – Alle use case produsert i DeVID er tilgjengelig her, og interesserte kan kontakte prosjektet for bruker- og påloggingsinformasjon for å utforske denne. Ved manglende konkretisering og avgrensing blir testing av use case en utfordring. Erfaringer viser at det er viktig å formulere avgrensede, små use case, med tydelig og konkret målformulering. Da kan use case brukes når teknologien skal testes i realistiske omgivelser. Målene formuleres på en slik måte at det er enkelt å avgjøre om målene er oppfylt eller ikke. – Det er viktig å erkjenne at use case ikke alltid er en egnet metode. Ved et visst detaljeringsnivå vil use case slutte å være nyttig. Algoritmer og beskrivelser av implementering er bedre å beskrive i et annet format. Likedan kan de mest overordnede prosessene i organisasjonen like gjerne beskrives ved hjelp av tradisjonelle arbeidsprosessverktøy. I tillegg må det erkjennes at use case har et tidsstempel, det vil si at beskrivelsene i et use case er avhengig av kunnskap og synsvinkel til de som skriver use caset. Dette fører til at use case som ikke oppdateres med ny kunnskap “går ut på dato”, informerer professoren. Utvikling og testing av use case kan gi viktige innspill til nettselskap om hvilke funksjoner og krav som bør stilles til systemer ved anskaffelser. Det er utfordrende å beskrive funksjoner som involverer mange ulike systemer og leverandører. Da kan gode use case- beskrivelser være nyttig. – Utvalget av use case fra DeVID kan være et godt utgangspunkt ved valg av funksjoner, konkluderer Sand. Omfattende Use case knyttet til AMS-målere har blitt beskrevet og testet. I tillegg er noen use case knyttet til overvåkning av nettstasjoner. Følgende use case har blitt testet: • Vurdering av belastnings- og spenningsforhold (Steinkjer) • Håndtere avbrudd/fasebrudd i LS-nett (Steinkjer) • Håndtere avbrudd/fasebrudd i HS-nett (Steinkjer) • Bruke spenningsmålinger for å verifisere nett- dokumentasjon (Hvaler) • Balansekontroll nettstasjon (Steinkjer/ Hvaler) • Velge settpunkt eller algoritme for trinnkobler (Hvaler) • Bekrefte/avkrefte høy/lav spenning (lab) • Presentere spenningsmarginer (lab) • Bekrefte/avkrefte spenningssprang (lab) • Lokalisere kilde til spenningssprang (lab)
use cases Use cases har fått sin anvendelse innen smartgrids-området og ble flittig brukt under DeVID-prosjektet. Kjell Sand er seniorforsker ved SINTEF Energi og har bistilling som professor II ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU. Han er dessuten faglig ansvarlig i The Norwegian Smartgrid Centre (smartgrids.no). I DeVID har han hatt rollen som arbeidspakke- leder (delprosjektleder) på arbeidspakken som heter Smart grid referansearkitektur og use cases. Usecase testing på driftssentralen til Demo Steinkjer. Foto: Andreas Buarø. DeVID •
•
LEVENDE LABORATORIUM Norge
som et Fredrikstad Energi er eier av selskaper innenfor nett, tjenester og strømsalg fordelt over flere steder i Norge. Gjennom sine engasjement i prosjekter som Smart Energi Hvaler, DeVID, ulike FoU- prosjekter og samarbeid med eSmart Systems, forsøker Fredrikstad Energi til teknologiutvikling og kundeadferd. Smart Energi Hvaler Smart Energi Hvaler er et forskningsprogram som omfatter og inkluderer alle forsknings- utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er er knyttet til fremtidens energi. Hvaler er en representativ arena for særnorske forbrukerforhold som byr på unike muligheter og utfordringer. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et av landets største e-verk - både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Kjernevirksomheten er energiproduksjon og -omsetning, nett, elektroentreprise og telekommunikasjon. NTE har 82.400 målte strømanlegg.
Demo Steinkjer er et demonstrasjonsprosjekt hvor ny teknologi og nye løsninger testes ut i full skala. Målet med Demo Steinkjer er å redusere effekttopper, flaskehalser, pristopper og avbrudd. Bak Demo Steinkjer står NTE og The Norwegian Smartgrid Centre. 10 • DeVID • Rapport Yüklə 6,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|