Betraktninger
Yüklə 6,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Et helt samfunn
- Sitte i førersetet
- Effektbasert nettleie
- Maria Bartnes Line
- Inger Anne Tøndel
- Gorm Idar Johansen
Energi Norge og Det Norske Smartgridsenteret arrangerte Smartgridkonferansen i 2014 for å skape én stor arena i Norge for smart strøm (AMS) og fremtidens intelligente elkraftsystem. Smarte nett forutsetter riktige IKT-valg og vellykket implementering. Konferansen hadde fokus på praktiske løsninger som begynner å materialisere seg og norske nettselskapers ambisjoner i forhold til smart strøm (AMS) og smartgrid. Therese Troseth Engan, NTE og Vidar Kristoffersen, Fredrikstad Energi presenterte DeVID-prosjektet og de to nasjonale demoområdene Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler. SMART ENERGI HVALER Fra antagelser til viten Kristoffersen er prosjektleder Smart Energi Hvaler for Fredrikstad Energi, og er godt fornøyd med DeVID-prosjektets gjennomføring. - Vi kunne imidlertid ønsket oss enda flere feltforsøk. Vi har erfart at det nettopp er feltforsøkene som har ledet til de mest interessante funnene i prosjektet. Samtidig er det en krevende øvelse å gjennomføre feltforsøk da vi ofte møter utfordringer innenfor modenhet og standardisering av teknologi og IKT. Jeg savner også ordninger for finansiering av utstyr som behøves for å realisere demonstrasjon. Eksempelvis lokal produksjon, påpeker han. Et helt samfunn Demoen Smart Energi Hvaler omfatter et helt samfunn med boliger og hytter, samt privat og offentlig virksomhet i Hvaler kommune. Smart Energi Hvaler er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad Energi, Hvaler kommune og forskningsmiljøet NCE Smart Energy Markets. Vidar Kristoffersen jobber i samarbeid med programleder Thor Moen i NCE, som også er engasjert av Hvaler kommune for å styrke deres kompetanse.
- Med kun én strømforsyning til hele området via et strømnett som tidvis har vært belastet, så vi viktigheten i å få en måling i alle endepunkter med AMS med konkret målsetting om bedre drift og forvaltning av strømforsyningen. - I tillegg er Hvaler en kommune som bringer egne relevante problemstillinger til bords; slik som vann og avløp, veibelysning, helse- og omsorgsinnovasjon. Områder som ofte nevnes i en Smartgrid-konteks, sier Kristoffersen.
Fredrikstad Energi ønsker også videre, gjennom Smart Energi Hvaler, å sitte i førersetet i FoU- prosjekter innenfor sitt område. Det gir en unik innsikt, tilgang til kompetanse, de kan ta utgangspunkt i reelle problemstillinger, og få en rask omsetning til implementering i produksjon (anvendt forskning). Derfor er erfaringen fra DeVID-prosjektet gull verdt. - DeVID har vært med på å knytte gode kompetansemiljøer sammen og gjennom dette har den Norske Smartgrid dialekten begynt å ta form. På spørsmål om hva de sitter igjen med av konkret læring, nevner han disse punktene: • Utrulling av AMS, forbedret kundekommunikasjon, AMS-teknologi (modenhet, begrensninger og muligheter). • Innsikt om hvordan strøm forbrukes (lastprofiler) • Kunderespons (bevisstgjøring, styring, prissignaler) • Viktigheten av standardisering og sikkerhet. Effektbasert nettleie Hva så med veien videre? Fredrikstad Energi har nå stor fokus på nye nettleiemodeller hvor forbrukeren belønnes for utjevning av energiforbruket. - Testforsøk har gitt både meget god respons og store besparelser hos forbrukerne. Med en effektbasert prismodell vil forbrukeren få sterkere økonomisk incentiv til det å utjevne strømforbruket. Nettopp folks forbruksvaner av energi er blitt solid dokumentert gjennom testperioden med AMS-målere. Det har tatt dem fra å tro og anta profil og belastning, til å vite. En svært viktig kompetanse for å kunne skreddersy framtidens produkter. - Hvaler er en hyttekommune, og vi ser at krav til komfort og derigjennom energiforbruk på hytta er tilnærmet lik boligen. Det er eksempelvis både varmekabler og uttak for å lade elbilen på hytta - som gir store belastninger på nettet. Skal vi unngå å måtte bygge flere master i et sårbart landskap, må vi påvirke dagens forbruksmønster og legge til rette for alternativ energi, sier Vidar Kristoffersen. - Dette har vært et godt sted for å teste og analysere resultater i stor skala, sier Vidar Kristoffersen om Smart Energi Hvaler. DeVID
• Rapport •
Ved SINTEF i Trondheim har Forskningsgruppe for informasjonssikkerhet, med Maria Bartnes Line, Inger Anne Tøndel og Gorm Johansen i spissen, nylig utgitt en veiledning til hvordan en risiko-analyse av AMS og tilgrensede IT-systemer kan gjennomføres når fokus for analysen skal være informas- jonssikkerhet og personvern. Veiledningen til gjennomføringen av risikoanalyser gir sjekklister og anbefalinger som nettselskapene kan bruke i sine egne risikoanalyser. SINTEF har valgt å bygge på en metodikk som mange nettselskap er kjent med fra før, og som anbefales benyttet av NVE og Energi Norge. – Det finnes mange veiledninger tilgjengelig, men det er få som vurderer den faktiske nytteverdien av dem. Bransjen selv ønsket hjelp til å gjennomføre risikoanalyser av AMS, og dette dannet grunnlaget for vårt forskningsprosjekt, forklarer Line. Forskningsgruppa startet arbeidet i 2013 med innhenting av informasjon og intervjuer av sentrale personer i ulike nettselskaper. – Takket være den gode tilliten mellom SINTEF og nettselskapene som er opparbeidet gjennom flere år, møtte vi ikke annet enn velvilje underveis. Dokumentasjonen inneholdt imidlertid ikke all informasjon vi trengte for vårt evalueringsarbeid, derfor måtte vi gjennomføre intervjuer i tillegg, slik at vi fikk en bredere forståelse, forteller Line. Da første versjon av veiledningen var klar, studerte forskningsgruppa ulike risikoanalyser i DeVID- prosjektet. – Vi tok for oss tre risikoanalyser av AMS som ble utført av norske nettselskaper uten bruk av vår veiledning. Deretter har vi vært prosessleder for to nye risikoanalyser av AMS, og så har vi sammenlignet resultatene. Vi fant, som nevnt, at nettselskapenes risikoanalyser riktignok hadde med informasjonssikkerhets-dimensjonen, men bare i noen grad. Disse analysene var uklare på hvilke informasjonsverdier (assets) som faktisk var vurdert, og formidlet at det var en utfordring å sikre at de riktige menneskene med riktig kompetanse var tilgjengelige for analysearbeidet, opplyser Tøndel. Målgruppen for denne rapporten er primært den som har ansvar for, eller skal delta i, en slik risikoanalyse hos et nettselskap. Det inkluderer også toppledelsen, da denne typen arbeid inngår i den helhetlige prosessen med risikostyring og håndtering. Veiledningen er utarbeidet i prosjektet DeVID som er støttet av Forskningsrådet, og forfattere er Maria Bartnes Line, Inger Anne Tøndel, Gorm Johansen og Hanne Sæle. Dokumentet er allerede brukt som grunnlag for artikler publisert i vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner, og den komplette veiledningen ligger tilgjengelig for nedlastning. – Nå gjenstår det å se om vi har klart å lage noe som man kan ta i bruk, sier forskerne til slutt. Maria Bartnes Line er forsker ved SINTEF innenfor fagfeltet informasjonssikkerhet. Hun er utdannet sivilingeniør i telematikk og har jobbet som forsker i 12 år. I tillegg er hun stipendiat ved NTNU hvor hun skriver en doktorgrad ved Institutt for telematikk med sikkerhetshendelser og IT-angrep er sentrale tema. Erfaringene og resultatene fra DeVID-prosjektet har kommet godt med og har således gått hånd i hånd med doktorgraden. Inger Anne Tøndel er utdannet sivilingeniør i telematikk og har ti års erfaring som forsker ved SINTEF. Hennes fagfelt er informasjonssikkerhet og faglige interesser inkluderer bl. .a trusselmodellering, tilgangskontroll, personvern og risikovurderinger. Gorm Idar Johansen er senior prosjektleder ved SINTEF og er utdannet sivilingeniør i teknisk kybernetikk. Faglige interesser er bl.a. produktutvikling, kontrollsystemer for alle typer prosesser og prosjektledelse. møt forskerne som jobber med Risikoanalyse av AMS og IT 14 • DeVID • Rapport Yüklə 6,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|