NYE TRENINGSPROGAMMER OG PRINSIPPER
Rolf Bukholm overga rundt 1950 treningsledelsen til Finn Tønnesen. Finn gikk i gang med å bryte ned gamle myter om svømmetrening, og foregrep den utvikling som var i ferd med å komme basert på idrettsfysiologisk og idrettspsykologisk treningslære. Selv sier han at han ikke hadde noen spesiell treningsutdanning, men faktum er at han traff moderne treningsprinsipper på kornet.
De viktigste myter han brøt med var at svømmere ikke kunne drive med styrketrening, og kondisjonstrening med å løpe. Som aktiv hadde han selv begynt å løpe på Sauøya for å bygge opp kondisjon. Den første form for styrketrening laget han til ved å binde gamle sykkelslanger til rekkverket på badet som svømmerne sto og dro i for å få styrke i armene. Han tok også svømmerne med på løpeturer, og den tid de trente Ormtjernet, var syklingen dit opp en del av kondisjons- og styrketreningen.
Lars Larsen forteller fra denne perioden: «Foruten vanlig svømmetrening hadde vi styrke- og smidighetstrening på Os skole (Pikeskolen), dessuten løpstrening», og Gudrun Johannesen forteller: «Vi hadde en periode med tørrtrening i Rødsparken, en periode med trening i Ekserserhuset på Festningen, og løping til Høyås på søndager.»
Når det gjaldt styrketrening for jentene forteller Finn at han ble sett på som å være skrullete når han skulle ha dem til å trene «push-ups» (armbøyninger og strekninger stående på hender og føtter med strak kropp). Myten var at jentene ikke kunne få den samme muskelstyrke som guttene. Det hadde også sett håpløst ut den første tiden, for jentene var svake muskulært. Jentene ga seg imidlertid ikke, og etterhvert greidde de like mange push-ups som gutter flest. Det vanlige nivået hos gutter er kanskje ikke så mye å skryte av. Marit Brekke kom til slutt opp i 65 push-ups.
Finn brøt også med den ensidige spesialisering på en svømmeart som tidligere var vanlig. Han lot alle svømmere arbeide med alle svømmearter selv om de hadde en som sin spesialitet. Det begrunnet han med at de ville få bedre følelse med vannet når de mestret alle svømmeartene. Bevegelsesevnene i vann ville bli allsidig utviklet og komme en senere spesialisering til gode. Det var dessuten aktuelt med rekruttering av svømmere til butterfly og medley som nå hadde meldt seg for fullt.
Så snappet han opp prinsippet med intervalltrening. Det var en treningsmåte som dukket opp med Zatopeks fantastiske rekordforbedringer på langdistanseløp i årene før 1950. Zatopek trente ved å løpe et stort antall 200 metere med stor fart og korte pauser imellom. Dette mønsteret tok Finn opp i treningsprogrammene. Per Holm Olsen sier at det ble mye intervalltrening etterhvert, og at det var den treningen som ga de beste resultatene.
Programmene ble tilpasset de enkelte svømmere og satt opp skriftlig. De hadde en innledning med gymnastikk og styrketrening, og så øvelser for trening i vannet. Et program for Runa Holm, Bente Sæther, Gudrun Johannesen, Anne Nygaard, Reidun Dahl og Kari Vatne var:
Før trening i bassenget skal følgende gymnastikk og styrkeprogram gjennomføres:
— 2 x 10 armhøyninger. Avslapping på magen mellom hver gang.
— 4 x 5 armbøyninger. Samme som før.
— Armrulling og avslapping, hodevridninger.
— Ligge på magen, strekk og løft overkroppen opp og ned 2 serier på 10 ganger.
— Litt småjogging til slutt.
Svømmetrening
200 m avslapping for alle
2 x 400 m benspark, 1 min. pause mellom hver
2 x 400 m armtak, 1 min. pause mellom hver
8 x 50 m butterfly, ca 42 - 64 sek. på hver
800 m kombinert.
8 x 25 m butterfly, ca. 18 - 20 sek. på hver
Alle starter foregår fra vannet.
Hold følgende tider på distansene:
Runa Holm:
benspark - 7,30 sek.
armtak - 6,15 sek.
kombinert - 12,00 sek.
Bente Sæther:
benspark - 7,30
armtak - 6,15
kombinert - 12,30
Gudrun Johannessen:
benspark - 8,00
armtak - 6,35
kombinert - 13,00
Anne Nygaard:
benspark - 7,30
armtak - 7,20
kombinert - 13,10
Reidun Dahl:
det samme som Anne
Kari Vatne:
benspark - 7,30
armtak - 8,00
kombinert - 14,00
Runa Holm, Bente Sæther og Gudrun Johannessen svømmer crawl.
Anne Nygaard og Reidun Dahl svømmer rygg.
Kari Vatne svømmer bryst.
Dette er individuelt tilpassede treningsopplegg som krever notater om svømmerne fra trenernes side. De må også bruke stoppeklokka mye.
Finn ga fra seg treneransvaret i 1964 til Tormod Holm. Tormod var en tidligere aktiv svømmer som nå ga seg i kast med å utdanne seg som trener med selvstudier og kurser. Med lærerutdanning fra Halden lærerhøgskole hadde han god pedagogisk bakgrunn. Tormod fortsatte med opplegg som hadde funnet sin form i Finns tid, men utviklet dem videre. Fra denne perioden forteller Erling Torp: «I høst- og vinterperioden trente vi mye styrke og kondisjon, vekttrening, strikkdragning, løping, svømming i strikker, svømming med bremsering. I vår- og sommerperioden var det mye trening utendørs på Kruseter og på sommerleirer i sommerferien. I de periodene ble det mye langdistansesvømming.»
Tormod forteller at han lærte ved prøving og feiling og ved studier av film og TV-utsendelser. Han erfarte også at trenere og svømmere i Halden var for isolerte fra moderne idéer om teknikk og trening. Klubben hadde ikke økonomi til «utadvendt» arbeid for å skaffe nye impulser. Heller ikke Norges Svømmeforbund hadde fått i gang noen utbredelse av den instruktør - og trenerutdanning som nå finnes.
Tormods studerte fysiologi og treningslære og overførte teoriene til sin trenerpraksis med svømmerne. Han fikk dem til å føre treningsbok for programmer og resultater, og gjennomførte fysiske tester for styrke og kondisjon. Testresultatene ble satt opp grafisk i treningsbøkene. Svømmerne skulle måle hvilepulsen på seg selv om morgenen og føre den inn i et grafisk oppsett i boka. De kvalifikasjoner Tormod skaffet seg, førte til at han i 1969 fikk jobb som profesjonell svømmetrener i Danmark. Med på reisen ble Anne Nygaard som nå ble Anne Holm. Anne virker også som trener i Danmark.
Jan Hansen overtok som hovedtrener etter Tormod. Han hadde også vært aktiv svømmer, og hadde arbeidet som trener sammen med både Finn og Tormod. Da han ble trener fant han ut at det ikke nyttet å fortsette på gammel erfaring. Han måtte skaffe seg mer både teoretisk og praktisk utdanning om svømmeteknikk og konkurransetrening. Utdanningen måtte omfatte fysiologi, treningslære og idrettsspykologi. Nå var idrettsforbundets og svømmeforbundets kurser for trenerutdanning kommet i gang. Han tok Idrettsforbundets B-kurs for trenere og senere Svømmeforbundets C-kurs for svømmetrening.
Jan oppnådde å få bedre økonomisk støtte og kunne reise på kurser både i Norge og Sverige. Trenerne fra landets svømmeklubber begynte på hans tid å arbeide sammen, og i 1975 var han med på å stifte Østfold Svømmetrenerråd. Treningen fortsatte i samme spor som før, men det ble en vesentlig øking av treningsmengde og intensitet når Remmenbadet kom i 1977.
Den systematisering av treningen som kom, og overgangen til trenere med mer utdanning, førte til at Haldens Svømmeklub fikk svømmere som hevdet seg både i norgestoppen og internasjonalt. Hovedtrenerne har ikke vært alene om dette. Flere medtrenere har støttet opp om utviklingen som Eva Hansen, Gro Heen, Elisabeth Stenbock Eriksen, Kai Paulsen, Sven Johansen, Herdis Julsrud, Thore Adler Nilsen. Flere svømmere fikk også anledning til å trene i Oslo under norske og utenlandske elitetrenere, blant annet under det nederlandske trenerparet Betzy og André Strooper. Atle Melberg forteller at han i USA trente under Jack Pettinger.
Atle kom med en interessant vurdering av forskjellen mellom norske og amerikanske svømmere og deres trening på et av våre gruppemøter. Etter hans mening ligger ikke forskjellen i svømmetreningens mengde og intensitet, men mer på styrketreningen. De amerikanske svømmere (som ikke bare er amerikanere, men tilreisende studenter fra en rekke land) er mye sterkere muskulært enn de norske. Et annet trekk ved norske svømmere er at de gir seg i for tidlig alder. Når norske svømmere står foran sin beste periode, slutter de. Det er studier, arbeid, ekteskap, mangel på stimulerende miljø og ressurser som stopper dem før de når sin beste alder. Kombinasjonen av studier og svømmetrening ved de amerikanske universiteter gjør at svømmerne i USA holder på så mye lenger. Studentidrett, svømming inkludert, har høy anseelse ved universitetene i USA, og studentene får gode vilkår for idrett. Avansert elitetrening er, etter Atles mening, en fin kombinasjon med studier. Studentidretten i Norge har derimot ingen anseelse verken blant universitetenes ledere eller blant studentene selv. Studentidretten ved norske universiteter og høyskoler utfolder seg under kummerlige forhold og er de fleste steder nærmest lik null.
Det gikk med Jan som med Tormod, at han med sin utdanning og sine gode resultater som trener, ble tilbudt jobb som professjonell trener i Danmark. Dit dro han i 1985. Dette viser at profesjonelt drevet idrettstrening ikke har gode muligheter i Norge. Det er tilsynelatende ikke yrkesmuligheter for profesjonelle svømmetrenere i norske kommuner, klubber, skoler, høyskoler og universiteter.
Bjørn Hammerseth overtok jobben som hovedtrener etter Jan. Han har utdanning fra Norges Idrettshøgskole med svømming som spesialfag. Han er den mest profesjonelt utdannede trener klubben har hatt, men kan kun virke fordi han er i lærerstilling og tar svømmetrening i klubben som jobb i sin fritid. Bjørn har fortalt oss om treningen av elitesvømmerne slik den blir drevet i dag.
Treningen foregår i Remmenbadet alle hverdagene i uka med to timers økter om ettermiddagen. Lørdagene trener de 2 ganger, først om morgenen hvor de disponerer badet fra kl. 7,30, og så om ettermiddagen fra kl. 16.00. I tillegg har de styrketrening 3 ganger i uka på 1 time. Dette er de fast avtalte treningstider, men de blir tilpasset etter forskjellige situasjoner. Det er også trening på søndagene ved helgesamlinger, og da er det faktisk trening hver dag i uka. Når de på helgesamlinger og treningsleirer kommer opp i trening på 20 000 m, kan de ha svømt 5 - 6 timer på dagen.
Treningsprogrammene varierer med individuelle tilpasninger, og når den pågår i forhold til konkurransene. Rammen for programmene kan være felles for hele partiet, men belastning og hastigheter kan være individuelt bestemt. De kan åpne med oppvarming fra 600 -1000 m, for så å gå over til benspark på 800 m. De kan svømme armtak med lignende lengder, men de legger mest vekt på bensparkene. Så kommer serier oppdelt på flere måter. Bjørn har gitt oss noen eksempler på treningsopplegg han har brukt i det siste:
Torsdag, 31/12 - 1987. Mengdetrening
Oppvarming:
200 m omvendt medley (motsatt rekkefølge av medleyøvelsene)
400 m fri
200 m medley
4 x 50 m fri, start hvert 45 sek. , stigning i hastighet fra første til siste
1000 m + 2 x 500 m fri. Første rolig, stigning fra første til andre 500 m.
Det samme for:
800 m + 2 x 400 m
600 m + 2 x 300 m
400 m + 2 x 200 m
30 sek. pause mellom hvert strekk
10 x 100 m benspark med svømmeføtter. Start for hvert 1,30 min.
100 m gli
200 m maks fart med svømmeføtter og padling
50 m gli
50 m maks.
100 m utsvømming.
Dette program utgjør 8 300 m.
Søndag, 14/2 - 1988. Nedtrapping før NM 1988
600 m oppvarming
300 m benspark
2 x «liten pyramide» valgri svømmeart. Pyramide er strekkene:
25 m - 50 m - 75 m - 100 m - 75 m - 50 m - 25 m med 10 sek. pauser.
12 x 25 m med positiv <100 m utsvømming.
Treningen skal både bedre teknikken og øke kondisjonen. Kondisjonstreningen kommer først og fremst gjennom selve svømmingen. Trening med jogging og andre aktiviteter er mindre aktuelt for dette formål. Likevel er det flere av de aktive som er ute og løper på egen hånd hjemme. De blir da pålagt ikke å løpe på asfalt, men helst holde seg i skog og på sletter.
Det blir skilt mellom aerob og anaerob trening når det gjelder kondisjon, utholdenhet. Den aerobe er grunnlaget for alle idretter, også for mosjonister, og den blir det lagt mest vekt på. Aerob trening skal trene kroppen til å arbeide over lang tid med en jevn tilførsel av surstoff. Det krever mengdesvømming. Anaerob trening skal trene kroppen til å arbeide med høy intensitet hvor tilførselen av surstoff er utilstrekkelig. Slikt arbeid utfører kroppen med kjemiske prosesser som både gir energi, men også en opphopning av tretthetsstoffer, melkesyre, i muskulaturen. Denne trening er hard, og må ikke overdrives, men den er viktig for å klare maksimale prestasjoner. Programmene for anaerob trening blir lagt inn 2 - 3 ganger i uka 6 - 7 uker før svømmerne skal nå en konkurransetopp. Treningsmåten er maksimal fart på visse strekninger, 100 metere, 200 metere, tatt i serier med pauser imellom. Hjertet skal falle litt til ro før neste strekk.
Bjørn bruker en laktattest (laktat - melkesyre) for å regne ut den hastighet som gir best treningseffekt for de enkelte svømmere i de-res treningsprogrammer. Utregningen bygger på måling av melkesyrekonsentrasjonen i blodet. Svømmerne svømmer først 400 m i rolig tempo. Så tar de en blodprøve fra fingeren og måler melkesyrekonsentrasjonen med et spesielt apparat. Så svømmer de 400 m med toppfart, tar ny blodprøve og melkesyremåling. Ved hjelp av formler regner Bjørn ut hastigheter på 100 meterne som gir 2, 3, eller 4 millimol melkesyre pr. liter blod for de enkelte. På den måten styrer han belastningen i treningen etter individuelle forutsetninger.
Laktatmålingene blir satt opp i et skjema som vi har fått et eksempel på. Det gjelder dagens svømmere. I skjemaet er T = tid på de to 400 metere for målingen, v = hastigheten i meter pr. sekund, L = melkesyre i millimol pr. liter. Rubrikkene for 2 - 3 - 4 milliomol/l har en T som viser tiden på 100-metere som vil gi disse melkesyremengder.
Resultatet av laktat-testen bruker så Bjørn til å sette opp et treningsskjema hvor svømmerne kan se den hastighet som vil gi best treningseffekt. Hastighetene er satt opp for forskjellige treningsstrekk i programmene, dels med 10 sekunders pauser mellom hvert, dels med 30. Neste skjema viser hastigheter våre svømmere av i dag bør legge seg etter når de svømmer 400, 300, 200, 100 og 50 metere. Det er moderne idrettsfysiologisk forskning som på denne måten er trukket inn i svømmetreningen.
Styrketrening regnes nå som meget viktig. Klubben har vekttreningsutstyr, men har ikke hatt noen plass å bruke det. Samtalen med våre unge svømmere, som nå har deltatt på stevner i mange land, kom inn på norske måter å bygge svømmehaller på. De reiste kritikk fordi de ikke inkluderer rom for styrketrening verken for aktive svømmere eller for mosjonister. I Sverige, er det vanlig å ha trimrom knyttet til svømmehallene. Trimrom finnes også i skoler, i offentlige etater og bedrifter. Klubben har nå styrketrening på Halden Helsesenter 3 ganger i uka, men de hadde gjerne sett at de fikk et rom på Remmen. Noen av svømmerne trener også styrke på Aerobicsenteret Ladies Gym. Svømmerne blir oppfordret til å trene styrke hjemme, og alle har strikk som de kan bruke for egentrening. De ivrigste gjennomfører også det.
Finpussing av teknikk pågår hele tiden, men teknikk er vanskelig å ta hånd om. Det er lett for svømmerne å legge seg til uvaner. Teknikkarbeidet bygger på trenernes observasjoner av hver enkelt svømmer for å se hvilke feil de gjør. Så får svømmerne oppgaver for å passe på detaljer når de svømmer videre. De har også brukt video-opptak hvor de kan studere seg selv, og få forklart sine feil. De ønsker nå kontakt med en froskemann med videoutstyr for undervannsopptak som de kan studere etterpå. Klubben har nylig fått klubblokaler i Halden Bad hvor de kan samles om teknikkstudier, undervisning og drøfting om trening, taktikk og psykologiske forhold ved konkurransevirksomhet.
Det kan synes som denne treningen er kjempehard. Uttalelsene vi har fått fra elitesvømmerne bekrefter at den er det, men likevel sier de at treningen gir dem noe som de trives med og ikke vil unnvære. De liker å bli kjørt hardt, de liker treningen, de liker konkurransene, og synes det er moro å være med. De synes heller ikke at de savner andre aktiviteter. Svømmingen gir dem det de har lyst til å være med på. Det er noe de fritt velger, og de som ikke vil være med, kan jo bare la være. De sier også at treningen ikke hindrer dem i skolearbeidet. Skole og idrett lar seg godt kombinere.
Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 8:
Side 120:
Herbert Wetter. Svømmeforbundets svømmelærer og trener som virket i Halden flere somre fra 1920.
Sam Melberg virket som instruktør i stup. Arbeider her med Fridtjov Stene.
Side 121:
Gymnastikktrening på Gutteskolen under ledelse av Otto Sehested i slutten av 1920-årene. Bak: Alf Hansson, Olaf Berg, Erik Olsen, Walter Pettersen. Foran: Håkon Ystrøm, Ingvald Magnussen, Otto Sehested, Erling Karlsen, en amerikansk venn av Alf Hansson.
Side 124:
Treningsmengdens utvikling over 5-års perioder. Skravert felt er variasjonsbredden i det som er oppgitt, sporadisk er trening ved enkelte anledninger.
Side 125:
Utvidelse av treningen til 2 ganger pr. dag.
Treningssesonger og variasjoner i antall dager med trening i uka.
Side 127:
Finn Tønnesen fornyet treningsoppleggene.
Side 128:
Fra treningen i Rødsparken.
Side 130:
Finn veileder Runa Holm.
Side 131:
Tormod Holm førte treningen videre. Arbeider her med Ole Rød, Lars Larsen, Harald Olsen, Turid Sæther, Astrid Olsen, Fremst Atle Melberg, Jan Olav Amundsen, Harald Kollerud, Erling Torp.
Side 132:
Tormod Holm og haldenlaget i NM 1965. Fra venstre: Tormod, Marit Brekke, Knut Falck, Elisabeth Stenbock, Anne Holm, Turi Sæther, Runa Holm.
Tormod Holm måler hjertekapasiteten hos Tore Adler Nilsen.
Side 133:
Jan Erik Hansen trener styrke med strikker i gymnastikksalen på Osl skole.
Øvelser for styrketrening i gymnastikksalen.
Side 134:
Jan Olav Amundsen trener styrke i rygg og nakke.
Side 135:
Anne Nygaard og Tormod Holm slo seg sammen, og ble profesjonelle trenere i Danmark. Mona ble første datter.
Side 136:
Jan Hansen som trener i Remmenbadet. Veileder her Jørgen Berg og Jørn Wathne.
Side 137:
Jan i arbeid med et rekrutteringsparti.
Gro Heen og Jan Hansen. Gro var en av trenerstaben sammen med Jan.
Side 138:
Trenerstaben er stor i svømmeklubben. På høyre side er Jan Hansen og Gro Heen. Videre mot venstre er Kai Paulsen bak mot veggen, Trine Thoresen med stripet drakt, Eva Beate Johansen med svømmebriller, Tommy Kristensen med langt sort hår.
Dagens hovedtrener Bjørn Hammerseth.
Side 139:
Bjørn Hammerseth i sitt rette element sammen med dagens elitesvømmere. Fra venstre Bjørn, Jarl Inge Melberg, Jan Bjørneby, Bjørn Erik Gundersen, Britt Lena Lundberg, Tanja Notø, Marit Johannesen, Tor Endre Gustavsen, Tom Sørlie, Vibeke Ystrøm.
Side 142:
Skjema for laktat-test satt opp for dagens elitesvømmere.
Side 143:
Treningsskjema regnet ut for dagens elitesvømmere basert på laktat-testen.
Side 144:
Bjørn Hammerseth sammen med medaljevinnere i junior NM i jubileumsåret: Tor Endre Gustavsen, Bjørn Erik Gundersen, Jarl Inge Melberg. Foran: Nils Henrik Bjurstrøm.
Dostları ilə paylaş: |
