Nye tider
Den omlegging av treningen som Rolf Bukholm og Finn Tønnesen fikk i gang etter krigen, og som Tormod Holm, Jan Hansen og Bjørn Hammerseth med sine medtrenere har ført videre, måtte gi nye «tider». Finn Tønnesen har satt opp tabeller som viser utviklingen av tidene fra det første stevnet i 1918 og frem til i dag. Tabellene er satt opp med den beste tid som er oppnådd i 5-års periodene, og med navnet på dem som har oppnådd disse noteringene. Når vi studerer tabellene, bør vi tenke på at svømmeteknikkene har forandret seg så vel som treningen. Frisvømming var først former for brystsvømming og trudgeon, ryggsvømming ble utført med overkast av begge armer samtidig. Så kom crawl, både på bryst og rygg, og økte farten betraktelig. Med den mer effektive saltovendingen bedret tidene seg ytterligere. Butterfly finner vi notert i 1950-årene, medley fra 1960-årene.
De periodene klubben har ført sine svømmere igjennom, har hatt svingninger opp og ned når det gjelder plasseringer i stevner. Gjennomgående har Haldens Svømmeklub vært på topp i Østfold krets, mens konkurransene har vært hardere i norgesmesterskap, landskamper og internasjonale mesterskap. Et særtrekk har det vært at svømmerne som gutte- og jentesvømmere, og som juniorer, har hatt stor bredde og mange topper. Det har gjeldt på det nasjonale plan, og til tider på det internasjonale. I norgesmesterskapene for ungdom, UM, og norgesmesterskapene for juniorer, NM junior, har våre svømmere ofte hevdet seg meget godt. I norgesmesterskapene for seniorer, NM senior, har det naturlig nok vært hardere å hevde seg. Likevel har de nye tider gitt oss norgesmestere og norgesrekorder i seniorklassen. Flere ganger er det oppnådd av juniorer i konkurranse med seniorene. Det gjelder både for damer og herrer.
Svømmerne i tabellene fra før krigen og frem til 1950 har vi hørt om tidligere. Omleggingen av treningen begynte å gi resultater på 1950-tallet. Fra da av er det svømmingen som får sin glansperiode i Haldens Svømmeklub. Vi bør bli kjent med de svømmere som har sprengt de gamle tider, men en presentasjon av dem kan vi bare gi glimtvis. Det er så mange svømmere og stevner som burde vært med at det er uråd å ta med alle. Norgesmesterskap, norgesrekorder og internasjonal deltaking er satt opp mer fullstendig i lister bak i boken.
1950-ÅRENE
Finn Tønnesen var fortsatt aktiv i første 5-årsperiode, og tabellene viser at han hadde en ledende posisjon som frisvømmer. Det samme gjaldt for Liv Fosdahl som nå gikk inn i sin beste periode. Ved kretsmesterskapet i Solbukta (Lusebukta) 1951 tok hun mesterskapet i 50 m fri (34,6 - kretsrekord), 100 m fri (1,19,5 - kretsrekord), 200 m fri (3,03,2). Nye svømmere som meldte seg var brystsvømmerne Per Andersen og Kari Døhlen. Ved dette kretsmesterskapet ble Per mester på både 200 m og 400 m bryst (3,08,7 - 6,31,9). Kari Døhlen fikk sølvmedalje på 100 m bryst (1,37,8). Rolf Bukholm var fortsatt med og tok mesterskapet på 100 m butterfly (1,24,1) med kretsrekord. Nå var butterfly egen svømmeøvelse. Liv Fosdahl, Per Andersen og Kari Døhlen ble forgrunnsfigurer også i østlandsmesterskapet samme år, men mange yngre var kommet med og sto på tur for å skifte ut de eldre. Ole Johnny Halvorsen deltok i brystsvømming og Alf Hammerbeck i bryst og butterfly. De ble begge senere formenn for klubben.
Jan Hansen fremhevet seg som ryggsvømmer og Else Iversen som frisvømmer. Jan var 13 år i 1953 da han vant 100 m rygg i et lokalt stevne (1,23,8), og i 1955 satte han kretsrekord på samme øvelse (1,16,3). Jan ble senere klubbens populære og dyktige trener. Else svømte i 1954 i pikeklassen og debuterte med å vinne 50 m fri (37,6). I en landsdelserie som svømmeforbundet arrangerte samme året vant hun 100 m fri (1 , 20,9). Hun forbedret seg vesentlig i årene som kom.
Stadig nye jenter og gutter kommer med, og ved overgangen til neste 10-års periode gikk flere opp i den norske eliten. På jentesiden hadde vi svømmere som Runa Holm, Anne Nygaard, Kari Vatne, Eva Eriksen, Bente Sæther og Åshild Brekke. På herresiden Per Holm Olsen, Tore Holm Olsen, Jan Hansen, Cato Grønnern, Fritz Bergstrøm, Tormod Holm, Stig Engh, Andreas Eriksen, Dagfinn Larsen. Per Holm Olsen ser vi er godt plassert i tabellen. Han er bestemann i alle friøvelsene unntatt på 1500 m hvor broren Tore har tatt plassen. Cato Grønnern er plassert som beste brystsvømmer, Jan Hansen som ryggsvømmer. Per kommer inn igjen som butterflysvømmer.
Runa Holm ble den første svømmer fra Haldens Svømmeklub som ble norsk mester og satte norske rekorder. Klubben hadde lenge ergret seg over at det var så vrient å slå svømmerne fra de store byene. Finn hadde satt seg som mål at det skulle bli gjort, og med Runa løsnet det. Etter henne har klubben hatt mange svømmere som både er blitt norgesmestere og satt norske rekorder.
Runa fant fort veien opp til første plassen som frisvømmer i krets- og østlandsmesterskapet. Det gikk hånd i hånd med rekordnoteringer. 1 1959 erobret hun kretsrekordene på 50 m fri (31,7) og 100 m fri (1 på et internasjonalt svømmestevne i Trondheim. Hun var 15 år gammel, og vekte oppsikt ved å slå den norske dameeliten med unntak av den flerårige mester Liv Staib Mangset fra Oslo. Åshild Brekke og Eva Eriksen deltok også i dette stevnet med resultater som imponerte. Åshild hadde kretsrekorden på 200 m fri (2,57,5). Hun tok også opp butterfly og har fått den første notering hos damene på 100 m butterfly (1 Eva Eriksen har fått plassen som beste brystsvømmer og Anne Nygård som ryggsvømmer.
Før denne perioden gikk ut fikk Runa Holm sitt første norgesmesterskap på 400 m fri. Det var i mesterskapet for senior i Frognerbadet 1959. Hun vant med tiden 5,41,5, fortsatt 15 år gammel.
1960-ÅRENE
Norgesrekorder syntes å være innen rekkevidde for Runa Holm. Den første kom på 400 m fri i nordisk mesterskap på Gjøvik i 1960. Den ble på 5,33, 3. Dette var begynnelsen, og i stevner som fulgte senket hun rekorden på 400 m flere ganger. Den endte på 5,24,7 som hun oppnådde i østlandsmesterskapet i Horten 1961. 1 1962 satte hun også norsk rekord på 200 m fri med 2,31,2.
Nå fikk Runa konkurranse fra Elisabeth Stenbock. I tabellene har Elisabeth bestenoteringene på 50 m og 100 fri (30,8 -1,09,0). Det var nye kretsrekorder, men Elisabeth luktet også på norgesrekorden på 50 m fri i seniorklassen på et stevne i Oslo 1963. Det var 1/10 som skilte.
Reidun Dahl slo igjennom som ryggsvømmer og har bestetiden på både 100 m og 200 m i tabellene (1,21,2 - 2,57,8). Hun ble norgesmester for junior på 100 m i 1961, og i 1962 ble hun norsk mester for senior på 100 m innendørs bane (1 ,25,3) og på 200 m utendørs bane. Marit Brekke gikk inn i sin mesterperiode som brystsvømmer. 1 1963 satte hun norsk rekord på 100 m bryst (1,25,5). Hun deltok også i ungdommens europamesterskap i Dortmund og i nordisk mesterskap i København. Det ble en 3. plass på 200 m i europamesterskapet (3,09,3).
Junior NM ble innført rundt 1960 og er delt i en klasse for yngre og en for eldre juniorer. Ungdommens norgesmesterskap UM for gutter og jenter er inndelt i klasser for 11, 12, 13 og 14-åringer. Haldens Svømmeklub gjorde det til sin merkesak å få innført dette mesterskapet for å få et stevnearrangement som har appell til ungdomsmassen. Det er de som slutter mest opp om svømmingen. UM begynner med lokale stevner, og de to beste fra hver klasse blir sendt videre til en områdefinale. De som vinner områdefinalene, går videre til en landsfinale. Både UM og NM junior har gitt mange medaljer til Haldens unge svømmere.
Junior NM i Oslo 1963 ga 2 gull, 2 sølv og 2 bronse til Halden. Gullet var til Jan Olav Amundsen på 100 m rygg (1,15,6) og til Turi Sæther på 100 m butterfly (1,26, 7 - ny mesterskapsrekord). Damenes lag på 4 x 100 m medley svømte likt med laget fra Bergen. De fikk samme tid, men Bergen ble dømt som vinner, og haldendamene måtte nøye seg med 2. plassen. Laget besto av Bjørg Olaussen, Elisabeth Stenbock, Turi Sæther og Marit Brekke. Noe bittert, men sølvet smakte det også. En bryst- og butterflysvømmer som hevdet seg godt sammen med disse jentene var Reidun Lassen.
Det ble nå også arrangert nordisk juniormesterskap, og Elisabeth Stenbock og Marit Brekke ble tatt ut til det norske laget i nordisk juniormesterskap i København 1964. Elisabeth ble også tatt ut til en seks-landskamp mellom Norge, Sveits, Spania, Portugal, Belgia og Wales i Sveits.
Per Holm Olsen og broren Tore ble begge spesialister på butterfly. Ved østlandsmesterskapet i Horten 1961 ble Per mester på 100 m (1,11 ,4). Tore tok ham igjen og er plassert som best i perioden på 100 m og 200 m (1 og 2,35,0). Per holdt nivået som frisvømmer på strekningene til og med 200 m, mens Tore tok de lengste distansene. Tore ble seniormester i 200 m rygg ved NM i 1961 (2,49, 3), og på 400 m medley i 1962 (5,35,5). Anne Nygaard ble seniormester på 200 m rygg i 1961 (3,07,3). Årsberetningen for 1961 har en oppsummering av resultatene for året som viser at 7 gull, 5 sølv og 11 bronse i norgesmesterskapet, 13 østlandsmesterskap og 12 kretsmesterskap hadde gått til Halden.
Tormod Holm hadde nå sin aktive periode med sin force som brystsvømmer. Han har fått bestetidene i denne perioden på 100 m og 200 m (1,17,3 - 2,53,2). Nå begynte Jan Olav Amundsen sin karriere som ryggsvømmer. Han har fått bestetiden både på 100 m og 200 m i første del av 10-året (1,10,2 - 2,42,6). 1 1963 og 1964 ble han juniormester på 100 m rygg, og i 1966 norsk mester senior på 100 m rygg med norsk rekord - 1,06,3. Han gjentok det samme 1967, også med ny rekord - 1,05,4.
Haldensvømmerne trente nå på alle svømmearter, og dermed var det klart for medley. Runa Holm har første notering på 400 medley på 6, 12,2 og Tore Holm Olsen for herrene med 5,23,9. Elisabeth Stenbock gikk også inn for medley og har den første notering på 200 m med 3,09,0.
Damenes store bredde ga også norgesmesterskap og norske rekorder i lagsvømming. I norgesmesterskapet for senior i 1960 og 1961 vant de 4 x 100 m medley, og i 1961 og 1962 4 x 100 m fri. I 1965 ble det norsk rekord på 4 x 50 m fri i Drammen. Laget besto av Elisabeth Stenbock, Turi Sæther, Astrid Olsen og Irja Holm, og tiden var 2,05,4. Ved NM i Frognerbadet samme året fikk det samme damelaget sølv-medalje på 4 x 100 m.
Herrene hadde før krigen vunnet Tarzanpokalen i Roald Amundsenstafetten til odel og eie. En tilsvarende bedrift utførte nå damene. De vant en vandrepokal som skulle vinnes 3 ganger for å bli deres for alltid. Første gangen de vant var i 1959, og satte da også en rekord på stafetten (1,01,55) som ble stående flere år frem over. Det ble en ny seier i 1963, og så den endelige seier i 1964. Laget da var Anne Nygaard, Runa Holm, Elisabeth Stenbock, Astrid Olsen, Irja Holm, Turi Sæther, Marit Brekke og Gudrun Johansen.
Etter et skolesvømmestevne i Halden ble det skrevet i byens avis: «Det yngler svømmetalenter i Halden. Skolesvømmestevnet på badet ga et klart bilde av den veldige utvikling svømmesporten er inne i her i byen. Det har vist seg som så mange ganger før at har man toppene, så kommer interessen og bredden.» Denne kommentaren dreide seg blant andre om Frode Melberg i klasse 14 og 15 år med en seier på 100 m bryst (1 , 20,6), broren Atle i klasse 12 og 13 år med seier på 50 m bryst (38,5), Tore Adler Nilsen, 10 og 11 år, som vant på 50 m bryst (44,2), Harald Olsen, 14 og 15 år, på 50 m fri (29,5). Atle vant også 50 m fri (33,2), Tore 25 m fri (17,7) og Harald 50 m rygg (35,5). I pikeklassene ble det 1. plass til Else Marie Johansen, klasse 13 og 14 på 50 m fri (31,7) og på 50 m bryst (41,8). Noen av disse treffer vi senere som norske elitesvømmere.
Et lovende talent var Jan Erik Hansen som utførte den bedrift å vinne alle gullmedaljer i UM-finalene fra 12 år til 14 år. Han er den eneste i landet som har greidd det. Det gjorde han også med UM-rekorder. Han fikk 2 gull i 1967, 3 gull i 1968, 4 gull i 1969, og to ganger fikk han Aftenpostens statuett som beste guttesvømmer. I 1969 var han med og tok gull i NM senior på 4 x 100 m medley. Laget var Jan Erik, Frode Melberg, Jan Olav Amundsen og Atle Melberg. Jan Erik sluttet imidlertid tidlig å svømme.
Frode Melberg ble fort spesialist på bryst, butterfly og medley, og ble en hyppig deltaker i alle mesterskap, KM, UM, NM junior, NM senior, nordisk mesterskap og landskamper. Hans beste tider i brystsvømming er 1,12,2 på 100 m, 2,39,4 på 200 m, på 200 m medIey 2,34,6, og i 100 m butterfly 1,02,5. Han tok norgesmesterskap som junior på 200 m bryst i 1966, og seniormesterskapene vant han 200 m medley i Lillehammer 1969. Ellers har han flere sølv- og bronseplasseringer. Han har også vært med og vunnet mesterskap og satt norske rekorder i lagsvømming. Som landskampdeltaker har han vært med mot Skottland og Wales. I Skottland vant han 200 m medley. Han har også vært med på nordiske mesterskap, og som student i Irland ble han i 1974 studentmester i 4 øvelser ved det irske studentmesterskapet i Belfast. Fremdeles er han aktiv som svømmer og har gått inn for veteransvømmingen, Master Swim. Han ble svensk master i Falun 1984 og i Stockholm 1987. I det danske mesterskapet i 1988 vant han 2 øvelser.
Dostları ilə paylaş: |
