31
For å oppfylle de internasjonale forpliktelsene
Norge har i forhold til monitorering av og rapporte-
ring om hiv/aids (UNGASS 2001 og Dublin 2004)
trengs det både 1. og 2. generasjonsdata. Norge har
forpliktet seg overfor til jevnlige rapporteringer på
en rekke indikatorer som gjelder belfolkningens
kunnskapsnivå om hiv, særskilte tiltak for utsatte
grupper, skadereduksjon og ulike sektorers respons
på hivendemien. Per i dag mangler det data på en
svært stor andel av indikatorene og rapporteringene
fra Norge er mangelfulle. Hovedårsaken til dette er
at det i liten grad gjennomføres systematiske
populasjons- og utvalgsundersøkelser som ivaretar
hivindikatorene, og at det ikke er dimensjonert
personellressurser til dette arbeidet.
Områder med særskilt behov for forskningskunn-
skap er blant annet:
- Barn og ungdom som lever med hiv.
- Forebygging blant migranter.
- Oppsummeringer av effektive tiltak overfor
gruppen MSM.
- Risikofaktorer og beskyttende faktorer blant
særlig sårbare grupper.
- Eldre som lever med hiv.
Med bakgrunn i gjeldende strafferegulering, som
har vært gjenstand for stor debatt, er det også behov
for mer forskningsbasert kunnskap av kriminolo-
gisk og medisinsk art. For det første er det behov for
få fram kunnskapsgrunnlaget om utilsiktede
effekter av gjeldende regulering, herunder hvorvidt
gjeldende regulering diskriminerer hivpositive og/
eller har negativ betydning for den enkeltes atferd,
beskyttelsesstrategier og villighet til test.
For det andre er dagens kunnskap om risiko for
overføring av smitte fra en hivpositiv med lave eller
ikke påvisbare celletall ved ubeskyttet sex begren-
set. Det er opp til domstolen å vurdere hvor stor
risikoen må være for at forholdet skal falle inn under
straffeloven. Straffeansvar inntrer ikke ved forsvar-
lig bruk av kondom. Dermed er graden av risiko for
smitteoverføring ved ubeskyttet sex ikke bare et
generelt helsespørsmål, men også et spørsmål med
betydning for vurderingen av om forholdet vil falle
innenfor eller utenfor den nedre strafferettslige
grensen for risiko.
Aktuelle strategiske grep:
Oppfølgings
ansvar:
Videreutvikle det nåværende systemet for
overvåking.
HOD
Stimulere legene til å oppfylle meldings-
plikten for hivinfeksjon.
HOD
Monitorering av sentrale indikatorer for
befolkningens seksuelle helse og adferd,
samt tilsvarende i grupper med særlig
sårbarhet for hiv.
HOD
Gjennomføre jevnlige undersøkelser blant
grupper med stor sårbarhet for hiv for å
avdekke mørketall.
HOD
Stimulere nordisk/europeisk samarbeidet
med hensyn til forskning, monitorering
og kunnskapsgrunnlag for hivfeltet.
HOD
Arrangere årlige/biennale fagkonferanser
for erfaringsutveksling og kunnskaps-
utvikling i planperioden.
HOD
Initiere og iverksette “følge med”
evaluering av innsats og måloppnåelse
underveis i planperioden.
HOD
Vurdere valg av metode og arbeide for
om mulig å kunne få bedre kunnskap om
mulige utilsiktede effekter av dagens
straffesanksjonering knyttet til hiv.
HOD, JD
Systematisere eksisterende og initiere ny
forskningsbaserte kunnskap om risiko for
smitteoverføring fra personer under
effektiv behandling.
HOD
35
35
1. Rollefordeling
Strategiens mål og strategiske grep berører flere
samfunnssektorer og involverer aktører på alle
forvaltningsnivåer og det sivile samfunn. Nedenfor
beskrives de mest relevante aktørene og deres
oppgaver og myndighet.
1.1 Offentlige myndigheter
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
har ansvar for arbeidsmarkedspolitikk, arbeids-
miljø- og sikkerhetspolitikk, integrerings- og
mangfoldspolitikk, innvandrings- og asylpolitikk,
same- og minoritetspolitikk, pensjonspolitikk og
velferds- og sosialpolitikk.
På arbeidsmiljøområdet er det et overordnet mål å
bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv for
alle, der det er lagt vekt på å forebygge helseskader,
sykdom, ulykker og utstøting. Myndighetenes
hovedvirkemidler i arbeidet er å utvikle regelverket,
føre tilsyn og å drive kunnskaps- og metode-
utvikling.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)
forvalter sentrale deler av likestillings- og diskrimi-
neringslovgivningen og har et overordnet og
koordinerende ansvar for likestillings- og diskrimi-
neringspolitikken, herunder politikken i forhold til
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt).
BLD er koordinerende departement for handlings-
planen “Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner 2009-2012” - der regjeringen
blant annet har fastsatt viktige prinsipper om sektor-
ansvar og integrering (mainstreaming) av policy og
kunnskap om lhbt i alle sektorer og offentlige
virksomheter. Planen inneholder over 60 tiltak,
blant disse flere som direkte eller indirekte berører
arbeidet med å hindre hiv-spredning og som kan
bidra til bedre livskvalitet blant menn som har sex
med menn, herunder hivpositive i denne gruppen.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det
overordnede ansvaret for at befolkningen får gode
og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhen-
gig av blant annet bosted og økonomi. Departemen-
tet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et
omfattende lovverk, årlige bevilgninger (ca. 110
milliarder kroner i 2007) og ved hjelp av statlige
etater, virksomheter og foretak. Videre har Helse-
og omsorgsdepartementet et sektoransvar og
pådriveransvar overfor andre sektorer for
folkehelse arbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets
samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer
helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko
og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal
folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial forde-
ling av faktorer som påvirker helsen.
Justis - og politidepartementet (JD) arbeider for
redusert kriminalitet, trygghet og sikkerhet,
åpenhet og demokrati og justisvesenets oppgaveløs-