Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)

31

For å oppfylle de internasjonale forpliktelsene 

Norge har i forhold til monitorering av og rapporte-

ring om hiv/aids (UNGASS 2001 og Dublin 2004) 

trengs det både 1. og 2. generasjonsdata. Norge har 

forpliktet seg overfor til jevnlige rapporteringer på 

en rekke indikatorer som gjelder belfolkningens 

kunnskapsnivå om hiv, særskilte tiltak for utsatte 

grupper, skadereduksjon og ulike sektorers respons 

på hivendemien. Per i dag mangler det data på en 

svært stor andel av indikatorene og rapporteringene 

fra Norge er mangelfulle. Hovedårsaken til dette er 

at det i liten grad gjennomføres systematiske 

populasjons- og utvalgsundersøkelser som ivaretar 

hivindikatorene, og at det ikke er dimensjonert 

personellressurser til dette arbeidet. 

Områder  med  særskilt  behov  for  forskningskunn-

skap er blant annet:

-  Barn og ungdom som lever med hiv.

-  Forebygging blant migranter.

-  Oppsummeringer av effektive tiltak overfor 

gruppen MSM.

-  Risikofaktorer og beskyttende faktorer blant 

særlig sårbare grupper.

-  Eldre som lever med hiv.

Med bakgrunn i gjeldende strafferegulering, som 

har vært gjenstand for stor debatt, er det også behov 

for mer forskningsbasert kunnskap av kriminolo-

gisk og medisinsk art. For det første er det behov for 

få fram kunnskapsgrunnlaget om utilsiktede 

effekter av gjeldende regulering, herunder hvorvidt 

gjeldende regulering diskriminerer hivpositive og/

eller har negativ betydning for den enkeltes atferd, 

beskyttelsesstrategier og villighet til test. 

For det andre er dagens kunnskap om risiko for 

overføring av smitte fra en hivpositiv med lave eller 

ikke påvisbare celletall ved ubeskyttet sex begren-

set. Det er opp til domstolen å vurdere hvor stor 

risikoen må være for at forholdet skal falle inn under 

straffeloven. Straffeansvar inntrer ikke ved forsvar-

lig bruk av kondom. Dermed er graden av risiko for 

smitteoverføring ved ubeskyttet sex ikke bare et 

generelt helsespørsmål, men også et spørsmål med 

betydning for vurderingen av om forholdet vil falle 

innenfor eller utenfor den nedre strafferettslige 

grensen for risiko.

Aktuelle strategiske grep:

Oppfølgings­

ansvar:

Videreutvikle det nåværende systemet for 

overvåking.

HOD

Stimulere legene til å oppfylle meldings-

plikten for hivinfeksjon.

HOD

Monitorering av sentrale indikatorer for 

befolkningens seksuelle helse og adferd, 

samt tilsvarende i grupper med særlig 

sårbarhet for hiv.

HOD

Gjennomføre jevnlige undersøkelser blant 

grupper med stor sårbarhet for hiv for å 

avdekke mørketall.

HOD

Stimulere nordisk/europeisk samarbeidet 

med hensyn til forskning, monitorering 

og kunnskapsgrunnlag for hivfeltet. 

HOD

Arrangere årlige/biennale fagkonferanser 

for erfaringsutveksling og kunnskaps-

utvikling i planperioden.

HOD

Initiere og iverksette “følge med” 

evaluering av innsats og måloppnåelse 

underveis i planperioden.

HOD

Vurdere valg av metode og arbeide for 

om mulig å kunne få bedre kunnskap om 

mulige utilsiktede effekter av dagens 

straffesanksjonering knyttet til hiv. 

HOD, JD

Systematisere eksisterende og initiere ny 

forskningsbaserte kunnskap om risiko for 

smitteoverføring fra personer under 

effektiv behandling.

HOD

---

---

33

33

Vedlegg  

– Faktabeskrivelse til strategien

---

34

---

35

35

1.  Rollefordeling

Strategiens mål og strategiske grep berører flere 

samfunnssektorer og involverer aktører på alle 

forvaltningsnivåer og det sivile samfunn. Nedenfor 

beskrives de mest relevante aktørene og deres 

oppgaver og myndighet. 

1.1  Offentlige myndigheter

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) 

har ansvar for arbeidsmarkedspolitikk, arbeids-

miljø- og sikkerhetspolitikk, integrerings- og 

mangfoldspolitikk, innvandrings- og asylpolitikk, 

same- og minoritetspolitikk, pensjonspolitikk og 

velferds- og sosialpolitikk. 

På arbeidsmiljøområdet er det et overordnet mål å 

bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv for 

alle, der det er lagt vekt på å forebygge helseskader, 

sykdom, ulykker og utstøting. Myndighetenes 

hovedvirkemidler i arbeidet er å utvikle regelverket, 

føre tilsyn og å drive kunnskaps- og metode-

utvikling. 

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) 

forvalter sentrale deler av likestillings- og diskrimi-

neringslovgivningen og har et overordnet og 

koordinerende ansvar for likestillings- og diskrimi-

neringspolitikken, herunder politikken i forhold til 

lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). 

BLD er koordinerende departement for handlings-

planen “Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, 

bifile og transpersoner 2009-2012” - der regjeringen 

blant annet har fastsatt viktige prinsipper om sektor-

ansvar og integrering (mainstreaming) av policy og 

kunnskap om lhbt i alle sektorer og offentlige 

virksomheter. Planen inneholder over 60 tiltak, 

blant disse flere som direkte eller indirekte berører 

arbeidet med å hindre hiv-spredning og som kan 

bidra til bedre livskvalitet blant menn som har sex 

med menn, herunder hivpositive i denne gruppen. 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det 

overordnede ansvaret for at befolkningen får gode 

og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhen-

gig av blant annet bosted og økonomi. Departemen-

tet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et 

omfattende lovverk, årlige bevilgninger (ca. 110 

milliarder kroner i 2007) og ved hjelp av statlige 

etater, virksomheter og foretak. Videre har Helse- 

og omsorgsdepartementet et sektoransvar og 

pådriveransvar overfor andre sektorer for 

folkehelse arbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets 

samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer 

helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko 

og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal 

folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial forde-

ling av faktorer som påvirker helsen. 

Justis - og politidepartementet (JD) arbeider for 

redusert kriminalitet, trygghet og sikkerhet, 

åpenhet og demokrati og justisvesenets oppgaveløs-

---