Gunnar Christensen

Dagen derpå
Tre dager i Oslo byrett var over. Georg lå i sengen med kalde omslag på pannen. Han orket ikke røre seg etter harde dager i byretten. Georg prøvde å følge med i det som ble sagt i rettslokalet, men måtte gi tapt. Ordene, setningene, hendelsesforløpet rant ut av hodet som kokt vann gjennom en tesil. Konsentrasjonsvanskene, hodepinen og kvalmen tok overhånd. Siste dagen var utmattelsen total. Georg var til stede rent fysisk. Det var alt.

Et møte med en annen trafikkskadd opptar Georg: Den skadde satt i rullestol og solgte lodder for LTN, Landsforeningen for Trafikkskadde. Georg presenterte seg. De begynte å snakke fortrolig om felles erfaringer. Den skadde fortalte sin historie: Han var sterkere skadd en Georg og hadde fått er erstatningsum på 1,2 millioner kroner for syv år siden. Dette etter at saken var prøvet for domstolene. Beløpet var nå brukt opp: Nå levde han av sin minstepensjon. Etter skaden måtte familiens rekkehusleilighet bygges om. Det ble betydelig dyrere enn han ble forespeilet. Innkjøp av invalidebil. Han nedbetalte gjeld opparbeidet mens erstatningssaken pågikk. Betalte venner for tjenester og lån de hadde ytt mens han var ubemidlet før erstatningen ble utbetalt. Han kom opp i et skred av uforutsette utgifter. Så kom samlivsbruddet: Liksom for mange andre trafikkskadde med nakkesleng. Bruddet kom en tid etter at erstatningen var utbetalt. Ettersom ekteskapet ikke hadde noen form for særeieavtale, gikk halvparten av gjenværende formue til ektefellen. Huset og bilen måtte selges. Barna fulgte med til den separerte ektefelles nye bosted. Han hadde ikke midler til å fø barna nå. Nå bodde han alene i leid leilighet, uten bil og med store økonomiske problemer ved siden av sine sterke smerte- og funksjonsplager.

Denne historien likner et stort antall trafikkskaddes situasjon: Flere av dem makter ikke å styre sin økonomiske situasjon og de praktiske problemer skaden fører med seg. De opplever at ulykken ikke er over når erstatningssaken er gjennomført: Ved en trafikkulykke går der et skred av problemer: Fysiske, psykiske, praktiske og økonomiske problemer.
Møtet med den trafikkskadde fulgte Georg som en mare gjennom hele erstatningssaken. Georg kan lett identifisere seg med hans situasjon. Hans historie kan lett bli Georgs egen. Historien motiverte Georg sterkt til å stå på i den harde kampen han hadde foran seg. Georg følte han var uten valgmuligheter: Å gi opp kampen betydde å sitte tilbake med en ødeleggende bitterhet og en ribbet økonomi. Et totalt ødelagt videre liv. Nå må Georg kjempe for å oppnå et økonomisk fundament til et verdig liv i tiår etter at erstatningssaken er avsluttet. Utbetaling av erstatningsoppgjør betyr å få det meste av sin livsinntekt utbetalt på forhånd. Beløpet må være tilstrekkelig til å fylle denne oppgaven. Beløpet må i tillegg forvaltes på en nøysom, sikker og forsvarlig måte. Erstatningen skal vare livet ut. Det er langt frem...

Georg ventet på dommen. Dommen avgjør om kampen mot Norsk Bilforsikring er over, eller om Georg må kjempe videre. Han har en intuitiv fornemmelse av at kampen vil fortsette: Det er for godt til å være sant, om dette er siste runde i rettsapparatet: Så ulikt denne saken til nå. Men. Uansett om saken blir anket, vil byrettens dom gi en pekepinn om domstolenes vurderinger av denne type saker.

Denne saken er ulik tidligere erstatningsaker med personskade. Fordi Georgs krav om erstatning er beregnet ut i fra aktuar Helge Hauges databaserte beregningsprogram. Her er skatteulempen beregnet ut i fra det faktiske tap. Tapspostene er beregnet ut i fra dokumenterte tallverdier. Erstatningskrav etter trafikkskader ble tidligere fundert på løse anslag og rettspraksis. Dette betydde i praksis at trafikkskadde til nå er blitt avspist med lave erstatninger. Denne trenden ønsker forsikringsselskapene å bevare. Fordi de på denne måten tjener store beløp på trafikkskaddes beskostning...
Kampen har nå fått et videre perspektiv for Georg: Han kjemper ikke bare for eget erstatningskrav. Georgs sak er nå i en slik posisjon at den ville få positive konsekvenser for trafikkskadde som kommer etter han i tvister med forsikringsselskaper i og utenfor rettsapparatet. Dette hvis han får domstolenes medhold i aktuarens måte å beregne skadeerstatning på. Georgs sak er derfor i tillegg til egen kamp, en kamp for å heve det generelle erstatningsnivået til trafikkskadde i Norge: Georg kjemper for et mer rettferdig oppgjør for trafikkskadde. Basert på tallberegninger av trafikkskaddes faktiske utgifter etter en skade. Han forstår kampen blir hard mot en så resurssterk motpart. Det styrker han at saken har betydning ut over eget erstatningskrav. Det gir følelse av å være til nytte for andre mennesker om han får rettens medhold.

Norsk Bilforsikrings advokat Kjetil Pettersen viste i byrettsforhandlingene til tidligere dommer og rettspraksis. Disse danner presedens for dette erstatningskravet, hevdet han.

Advokat Fredriksen hevdet i retten at tidligere dommer har gitt trafikkskadde en urettferdig lav skadeerstatning: Dette rettferdiggjør ikke at denne rettspraksis videreføres.
Første dag i byretten var advokat Fredrik Fredriksens. Han leste høyt fra politidokumentene etter bilulykken i 1983: Beskrev hendelsesforløpet og skadeomfanget på ulykkesbilen Georg satt i. Skadedemeldingen beskrev bilreparasjonens omfang: Bilen hadde skjev ramme: En rekke komponenter måtte skiftes. Deretter beskrev advokat Fredriksen Georgs personskade. De helsemessige og praktiske konsekvensene av bilulykken: Dokumentasjoner fra nevropsykolog, nevrolog, sosialrapport m.m. Sannsynlig yrkeskarriere hvis ulykken ikke hadde skjedd: Her ble det trukket frem dokumentasjoner av utdannelse og yrkeserfaring. Dernest en grundig gjennomgang av de forskjellige tapsposter. Dokumentasjon av lønnsstatistikker og uttalelser fra Norsk Journalistlag, merutgifter og anbudstaksering av praktiske gjøremål Georg ikke lengre kan utføre selv. Erstatningskravet var dokumentert og sannsynliggjort så grundig det lot seg gjøre. Aktuar Helge Hauges datautskrifter var omfattende bilag i saken. Til sist beskrev Fredriksen Norsk Bilforsikrings handtering av saken som førte til at det ble tatt ut stevning for domstolene.
Andre dag kom Norsk Bilforsikrings advokat Kjetil Pettersen til orde: Han hevdet det var usannsynlig at Georg ville fått en så god karriere og lønnsutvikling som advokat Fredriksen hevdet. Utgiftspostene i forbindelse med sykeutgifter var dessuten for store, mente han. Advokat Pettersen viste til tidligere dommer. En bunke slike ble lagt frem i retten. En for en ble postene i erstatningskravet trukket frem og degradert basert på Norsk Bilforsikrings vurderinger.
Pause.
Så avhør av Georg: Edsavleggelse, navn, født, adresse, ...
Dommeren:
- Advokat Fredriksen! Vær så god.
Advokat Fredriksen takket dommeren ærbødig og spurte:
- Kan du fortelle retten om dine karriereplaner og hvilken sammenheng det er mellom din utdannelse og ditt yrkesvalg?
Georg følte seg til å begynne med helt tom. Ute av stand til å snakke. Stivnet liksom. Tankene sto stille. Han følte seg som i et vakum. Svetten rant. Han var nervøs.
Georg begynte. Først stotrende, famlende med grums i halsen. Som å være oppe til muntlig eksamen uten å beherske pensum. Denne gang sto det mer på spill for Georg enn ved tidligere universitetseksamener. Denne muntlige prøven kunne ikke taes om igjen: Det Georg presterte her var endelig hvis saken ble avgjort i byretten. Det føltes vanskelig å gjøre rede for seg i denne situasjonen. Stillheten i salen var trykkende: Den plaget og understreket alvoret. Det var prisen på " Georgs hode", hans ervervsevne og helsemessige tap det sto om: Kampen gjaldt Georgs økonomiske levevilkår og livsbetingelser fra nå og livet ut.
Dommeren ga Georg lov til å bli sittende i den medbragte spesialstolen under utspørringen. Han følte seg ynkelig: Rollen som trafikkskadd i andres påsyn er tung å bære. Nå må alle Georgs plager og tap av helse og økonomi brettes ut. Tiden er inne til å fortelle åpent i full offentlighet om de usminkede realitetene bak fasaden. Fasaden han bærer for å dekke over sin elendighet. Nå var Georgs tur kommet til å "belyse" saken sett fra hans side.
Retten lyttet. Georg sa:
- Jeg begynte tidlig å interessere meg for journalistikk. Først som frilans fotograf. Jeg debuterte som frilansjournalist i gymnastiden - 1968. Siden fulgte journalistikken meg i hele studietiden som binæring. Det er en nøye sammenheng mellom min utdannelse og mitt yrkesvalg. Fagkombinasjonen er ikke spesielt godt egnet til yrkesutøvelse i skoleverket. I journalistikken derimot er de velegnede: Alle fagene gir hver for seg en viktig basis for å forstå samfunnet og dermed fungere som journalist. Mellomfag i økonomi og administrasjon gir seg selv: Studiet inneholder både samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Spesialiseringsretningen i studiet er samfunnsfaglig. Når det gjelder sosiologi mellomfag: Her har jeg spesialisert meg i massekommunikasjonssosiologi. Altså direkte presserelevant. Så religionshistorie hovedfag: Dette faget dekker på mange måter verdigrunnlaget i alle kulturer på vår klode. Verdigrunnlaget er vesentlig for å forstå de politiske faktorer i vårt eget og andre land. Det er for eksempel vanskelig å lage reportasjer fra Midt-Østen uten å kjenne til Islam og Mosaismen eller Jødedommen som vi kaller den. Religionshistorie er derfor en viktig fagbakgrunn for en utenrikskorrespondent, eller i utenrikspolitisk journalistikk. Pedagogisk seminar forbindes oftest med yrkeskvalifisering innen skoleverket. Jeg mener pedagogikk favner bredere, og har relevans i de fleste yrker også i journalistikken.
Advokat Fredriksen:
- Hvilke planer hadde du for din videre karriere?
- Planen var å bli i jobben som informasjonskonsulent i Statens Energi høyden to år. Deretter søke meg tilbake til dagspressen. Jeg trives best i stillinger innen dagspressen. For eksempel utenrikskorrespondentstillinger etter en tids videre presserfaring. Jeg har tidligere jobbet som vaktsjef. En interessant og krevende jobb. Det ville være naturlig for meg å søke også slik stilling. Jeg ønsket å forbli i presseyrket, helst innen dagspressen...
Videre fikk Georg spørsmål om helsemessige forhold. Hvordan hverdagen artet seg etter skaden: De praktiske problemene invaliditeten skaper. Georgs forsøk på å komme tilbake til yrkeslivet etter skaden: Studieforsøket, forsøket på å begynne i jobb i ukebladet. De tunge stundene med depresjoner, praktiske og psykiske plager.
Advokat Pettersen var opptatt av å overbevise retten om at Georg mest sannsynlig ville blitt yrkesutøver i skoleverket. Dette fordi lektorer er betydelig dårligere lønnet enn Oslo-journalister. Her lå en av advokat Pettersens muligheter til å prute ned erstatningskravet på forsikringsselskapets vegne. Han viste til at Georg var utdannet lektor. Men. Under avhør av Georg avsto han fra å gå nærmere inn på dette. Han spurte Georg i avhør om arbeidsforholdene i Statens Energi. Han festet seg ved den usedvanlig knappe sluttattesten signert informasjonssjef Stein Stadheim og direktør Eirik Bøe i Statens Energi. Her været han noe angripelig og varslet vitneavhør av informasjonssjef Stadheim fra Statens Energi.
Georg svarte:
- Informasjonssjef Stadheim fungerte i praksis ikke som min sjef. Det var kun i navnet. Underdirektør Eirik Duus hadde i praksis denne oppgaven. Arbeidsoppgavene ved informasjonskontoret var fordelt. Vi hadde hver våre avgrensede arbeidsområder innen organisasjonen. Duus koordinerte medarbeiderne på informasjonskontoret og medarbeideren i Statens Energis interntidsskrift. Det foregikk ved regelmessige møter på Duus kontor.
Georg nevnte ikke at informasjonssjef Stadheim ikke maktet sin oppgave som leder for informasjonskontoret på grunn av sine psykiske problemer. Han regnet med at dette ville bli tydelig for alle og enhver når Stadheim ble ført frem for avhør i retten: Informasjonssjef Stein Stadheim stilte som vitne for Norsk Bilforsikring. Men. Etter vitneutsagnet gav advokat Pettersen beskjed om at vitneavhøret av informasjonsjef Stein Stadheim frafalt. Det faktum at Stadheim ville stille som motpartens vitne var en tankevekker for Georg. Det rippet opp i de bitre erfaringene med ledelsen i Statens Energi fra tiden etter ulykken.
En kollega fra Morgenavisen, Hermann Moe hjalp Georg i ettertid å rekonstruere sitt vitneavhør i rettssaken. Moe er en veteran og legende i norsk journalistikk. Forfatter av en rekke bøker. Radiokåsør, utenrikskorrespondent og reporter i en mannsalder. Georg føler seg beæret av at Moe stilte opp for å hjelpe han i retten:
- Jeg er her for å hjelpe en kollega, sa den gamle hedersmannen. Hermann Moe stilte seg til disposisjon som sakkyndig vitne: For å uttale seg om Georgs kompetanse som journalist og de fremtidsmulighetene Georg ville hatt dersom ulykken ikke hadde skjedd. Rakrygget og høyreist sto han i vitneboksen og ga retten et bilde av journalistyrket og egen bakgrunn. I eget referat resymerte Moe sitt vitneprov slik:
"Resymé av vitneprov i retten.
Dommeren spurte først om navn, stilling og karriere. På spørsmål om kjennskap til saksøkeren svarte jeg at jeg første gang kom i personlig kontakt med ham da han ble ansatt i Morgenavisen. Jeg la til at jeg var en smule skeptisk fordi jeg hadde sett i ansøkningspapierene at han hadde en solid, akademisk utdanning, og at jeg fryktet at han var overkvalifisert for stillingen. Det Morgenavisen trengte på det daværende tidspunkt, var en allround journalist som ikke kvidde seg for å referere ting fra lokalmiljøet selv om de virket bagatellmessige. Etter å ha sett G.C. i arbeid ble jeg nødt til å forandre mening. For han dokumenterte gjennom en rekke reportasjeartikler at han hadde et sikkert grep på de ting som rørte seg i det bergenske lokalmiljø, og at han var den allround'er Morgenavisen hadde behov for.
Det faktum at Morgenavisens ledelse etter kort tid, ansatte G.C. som vaktsjef, etterlater ingen tvil om at redaktøren hadde full tillit til hans dømmekraft og dyktighet. Vaktsjefen er fungerende redaktør. I en god del tilfeller avgjør han avisens hovedoppslag. G.C. greidde det arbeidet prikkfritt.
På spørsmål fra dommeren om G.C. hadde kvalifikasjoner som kunne gjøre ham til en høyt betalt utenrikskorrespondent, svarte jeg at hans studier når det gjelder verdens store religioner, gir ham et godt innblikk i noen av de politiske konflikter der religion spiller en viktig rolle. I den forbindelse nevnte jeg hinduismens betydning i konflikten mellom India og Pakistan, Islam som en dynamisk faktor i muslimenes forskjellige aksjoner.
Jeg la til at utenriksreporteren må ha initiativ, og at G.C. hadde dokumentert dette ved å ta en reise til det konfliktpregede området i India, og at han i reportasjer derfra hadde vist at han mestret oppgaven.
På spørsmål om hvor mange utenrikskorrespondenter Norge har, regnet jeg opp storparten av dem og la til at NRK's mann i Singapore, ... tjener ca. en halv million kroner hvis en regner med forskjellige tillegg."

Aktuar Helge Hauge var Georgs neste sakkyndig vitne: Den høye, kraftige mannen med det varme smilet sto rakrygget og avslappet i vitneboksen. Han sjarmerte retten med sin ledighet og faglige styrke. På en overbevisende måte, loset han rettens aktører gjennom sine omfattende tallberegninger presentert i tabeller over et stort antall sider. Imens satt Norsk Bilforsikrings to unge aktuarer som lydige skolegutter på tilhørerbenken. De var hans tidligere elever. Under avhøret av aktuar Hauge kom det tydelig frem at dommeren var meget sterk i matematikk: Oftest var han den siste som "falt av lasset" når vanskelige sider ved beregningsmodellene skulle gjennomgåes og forståes.

Advokat Pettersen avhørte så sine to medbragte aktuarer om bl.a. livrenteproblematikk. Dette for å fremheve livrentenes positive egenskaper som formueanbringelse for trafikkskadde. Strategien var å prute bort skatteulempeberegningene, fordi plassering i livrente var skattefritt. Motforestillinger mot livrenten kom ikke frem i byretten.

Tredje dagen prosederte begge advokatene sine partsinnlegg. Disse ble avsluttet med en såkalt påstand, prosessfullmektigens anbefaling til dommeren. Advokat Fredriksen utformet erstatningskravet til Norsk Bilforsikring i form av en erstatning på vel ti millioner kroner. Av dette beløpet utgjør skatteulempen mer enn halvparten. Restbeløpet var fordelt på postene: lidt tap, inklusive renter, tap i fremtidig erverv, fremtidige merutgifter og ménerstatning. I tillegg kreves atten prosent årlig rente fra domsavsigelsens fastsatte dato til betaling skjer. Dessuten krav om at Norsk Bilforsikring må dekke Georgs omkostninger forut for saksanlegget samt sakens omkostninger.

Erstatningskravet gjaldt Georgs kostnader basert på at han skal ha den samme økonomiske handlefrihet som om han ikke var skadd. Dertil kom merkostnader som følge av redusert helse. Beregningen forelå like før rettsforhandlingene: Slik at tallene var så oppdaterte som mulig. Georg ble sjokkert over størrelsen på skatteulempen...
- Skatteulempen er formueskatt du må betale og som i løpet av dine leveår spiser opp mer enn halvparten av dine midler, forklarte aktuaren: - Det forutsettes at erstatningssummen blir satt på konto i bank. Hadde du sluppet formueskatt på dine midler, kunne vi mer enn halvert erstatningskravet ditt. Du må derfor kreve inn et større erstatningsbeløp til skatt enn du selv trenger for å kompensere ditt faktiske tap. Dette gjør selvsagt erstatningssaken hardere for deg og andre skadelidte.
Skatteulempen falt advokat Pettersen tungt for brystet. Han sa:
- Plassering av midlene i bank er "den dummest mulige" pengeplassering. Et bedre alternativ er å plassere erstatningen i livrente i et forsikringsselskap.
Norsk Bilforsikrings tilbud i byretten var å utbetale en erstatning til Georg på 1,6 millioner kroner, fordelt på ménerstatning, lidt tap, fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter. Utgifter til skatteulempe var ikke tatt med i dette beløpet. Norsk Bilforsikring tilbød i tillegg delvis dekning av utgifter til juridisk bistand før stevning samt at Norsk Bilforsikring påtok seg saksomkostninger. Advokat Pettersen begrunnet ikke sine tall ut i fra aktuarmessige beregninger. Dette forundret Georg etter den sterke fokuseringen på aktuarberegninger i byretten. Norsk Bilforsikring hadde dessuten en rekke aktuarer blant sine ansatte. To av dem forklarte livrenteplassering av erstatningsmidler. Disse aktuarene befattet seg ikke med Norsk Bilforsikrings forslag til erstatningens størrelse: Tilbudet var basert på skjønn og tidligere dommer, ble det hevdet. Advokat Pettersen utelot den vesentlige tapsposten "skatteulempe". Han overså dermed den største posten i erstatningskravet. Han forutsatte at erstatningsbeløpet i sin helhet ble låst fast i livrente i et forsikringsselskap.
Dette ble en umulig tanke for Georg som ikke har tillit til forsikringsselskapene. Kun forsikringsselskaper har livrentetilbud.
Georgs tidligere advokat Hovden antydet da han hadde saken: Georg kunne regne med omkring to hundre tusen kroner i erstatning. Nå var motparten villige til å strekke seg til 1,6 mill. kroner. Det kan ikke være mulig å tilskrive en slik feilvurdering inkompetanse. Advokat Hovden må ha vært bestukket.
Dommeren fikk begge parters samtykke i å innhente egne beregninger direkte fra sakkyndige vitne, aktuar Helge Hauge. Dette var et positivt signal for Georg: Dommeren hadde tillit til aktuar Hauges kompetanse og han tok skatteulempeberegningen opp til seriøs vurdering.
Senere fikk Georg vite at advokat Pettersen ble mobbet av sine kolleger i Norsk Bilforsikring fordi han samtykket i å la retten benytte aktuar Hauge.
En advokat som var tilhører i byretten, sa til Georg etter rettsforhandlingene i byretten:
- Det var en ujevn kamp. Ufattelig at et så stort og ressurssterkt forsikringsselskap som Norsk Bilforsikring stiller med en så svak advokat i en så viktig sak.
Advokat Fredriksen sa til Georg:
- Jeg måtte begrense meg for ikke å overkjøre forsikringsadvokaten. Hadde jeg så gjort, kunne han ha fått dommerens sympati. Det kunne gått i vårt disfavør.
Norsk lov sier at skadelidte skal ha full skadeerstatning for lidt tap. Vil dette skje nå når de faktiske tall for Georgs økonomiske tap er dokumentert? Han ventet i spenning...
Gjennombrudd
- Vær forberedt. Du kan ha pressefolk på tråden før du aner. Lag en pressemelding sammen med din advokat klar til bruk. La ikke pressefolkene ta styringen. Sett selv premissene ved å ta hensyn til din funksjonshemning, lød gode råd fra journalist Hermann Moe.
Pressemeldingen ble overflødig: Ingen journalister tok kontakt. Dommen fikk ingen omtale i media. Enda den var et stort gjennombrudd for trafikkskadde: Den høyeste skadeerstatning tilkjent en trafikkskadd til nå i Norge. I tillegg var dommen et gjennombrudd for skatteulempeberegning utifra aktuar Hauges databaserte program.
I domspremissene het det:
- "Da ulykken skjedde, var det bare gått vel ett år siden Georg Carlsen avsluttet sin universitetsutdannelse. Han befant seg i begynnerfasen av sin yrkesmessige karriere. Som anført av Norsk Bilforsikring, stod flere veier åpne for han. Det kan ikke i dag sies med tilnærmet sikkerhet hvilket yrke han ville ha havnet i, eller hvor langt han ville ha nådd i sin karriere. Ut fra en samlet vurdering av bevisene i saken er retten kommet til som det mest sannsynlige at Carlsen ville blitt journalist. Hans valg av teoretiske fag gjorde ham mindre egnet for skolen, samtidig som hans stadige presseerfaring o.l. parallelt med studiene gav et godt utgangspunkt for senere arbeid i presseyrket. Pressen er imidlertid mangslungen og lønnsnivået varierende. Journalister i Akersgaten skal således etter det opplyste ha endel bedre betingelser enn journalister ellers. Likeledes er det en naturlig forskjell på vanlige journalister på den ene side og folk i ledende stillinger eller med særlig oppdrag så som utenrikskorrespondenter, på den annen. Retten ser ikke bort fra at Carlsen hadde gode forutsetninger for en pressekarriere, men finner det etter bevisførselen vanskelig å kunne legge til grunn som det mest sannsynlige at nettopp han ville fått de beste jobbene. Det er mange om beinet, og Carlsen manglet dessuten formell utdannelse innen journalistikken. Det fremgår heller ikke at hans språkkunnskaper var særlig bedre enn det som er vanlig for personer med examen artium."
Det er feil at Georg ikke har formell utdannelse innen journalistikk: Slik det kom frem i rettsforhandlingene har han mellomfag i massekommunikasjonssosiologi fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han massekommunikasjon i sitt økonomistudium. Dessuten. Innen yrker som advokat, sivilingeniør og lektor finnes en bestemt utdannelsesbakgrunn forut for å kunne benytte tittelen og utøve yrket. Slik er det ikke i journalistyrket. Det er nok i den forbindelse å vise til boken "Pressefolk 1990": Utkommet ved Institutt for journalistikk. Her står majoriteten av landets pressefolk omtalt med utdannelse og yrkesbakgrunn: Boken dokumenterer og underbygger dette faktum. Det finnes en Journalisthøyskole og en medialinje ved Volda distriktshøyskole. Institutt for journalistikk kurser yrkesutøvere innen journalistikk. Likevel finnes det ikke noe man kaller "formell utdannelse" innen journalistyrket som koples sammen med lønnsnivå og yrkeskompetanse for journalister. Innen journalistyrket er det vesentligste å kunne skrive og formidle til publikum på en språklig god måte: Skriftlig via aviser, muntlig via radio eller TV. Det nytter ikke hva en har av utdannelse, hvis en ikke behersker språkformidlingen. For en journalist er det naturligvis viktig med en så god utdannelse som mulig. Liksom i alle andre yrker. Men. Her er det vanskelig å skille ut en type utdannelse som relevant og en annen som irrelevant, ettersom samfunnet nasjonalt og internasjonalt blir stadig mer komplisert og alle former for utdannelse bidrar til å berike en journalist i sitt virke.
Så "Språkkunnskaper ikke særlig ut over examen artium." Dette utsagnet forbauser og irriterer Georg kraftig. Å hevde at en person som har avlagt en høyere embedseksamen - cand. philol. - med den fagkombinasjonen Georg har dokumentert, ikke har bedre språkkunnskaper enn en persom som kun har eksamen artium er direkte oppsiktsvekkende. Pensumlistene innen fagene viser en mengde faglitteratur på en-gelsk. Eksempelvis Georgs hovedfag i religionshistorie har for det meste engelske titler. Han har i tillegg en rekke reiser i utlandet. Foruten India og Nepal: Sri Lanka, Iraq, Gambia, Tunis, Marokko m. fl. foruten de fleste Vest-Europeiske land. Ingen reise uten et journalistisk egasjement: Georg har praktisert fremmedspråk i forbindelse med yrkesutøvelse i disse landene. I den forbindelse vises til Albert Henrik Mohns bok "Krigsreporteren", Cappelen 1990: Der kommer det tydelig frem at denne begavede og bereiste utenrikskorrespondenten bruker tolk. Det er ikke å forvente at en utenrikskorrespondent skal beherske alle språk hvor han reiser. Dessuten: Det finnes en rekke mennesker som behersker språk de ikke har "papirer på".
I dommen het det videre:
- "Det foreligger en viss mulighet for at Carlsen ville avansert videre, eventuelt blitt utenrikskorrespondent, men dette kan etter rettens mening ikke legges til grunn som det mest sannsynlige. Likevel synes det riktig å ta noe høyde for videre avansement/reallønnsforbedring."
Om erstatning for merutgifter heter det i dommen:
- "Norsk Bilforsikring har under dette punkt pekt på at en uttalelse i den fremlagte legeerklæring fra dr. Håkon Ree kan tyde på at enkelte av Carlsens plager ikke har sammenheng med ulykken. Merutgifter som følge av slike skader kan ikke belastes Norsk Bilforsikring. - Anførselen er bestridt. Retten vil peke på at det ikke synes å ha vært noe formål med erklæringen fra dr. Ree å trekke et skille mellom de skader/plager som sannsynligvis var en følge av ulykken og de som kanskje hadde andre årsaker. Erklæringen må derfor i denne henseende benyttes med forsiktighet. Muligens må dr. Ree forståes derhen at Carlsens ischias neppe er noen følge av ulykken, men retten finner uttalelsen uklar. Under enhver omstendighet er retten usikker på i hvilken grad noen av merutgiftene eventuelt kan knyttes til ischias. I den forbindelse vil man peke på at Carlsens problemer med å løfte ting (også) må ha sammenheng med den muskelatrofi som åpenbart er en følgeskade, jfr. det etterfølgende avsnitt i dr. Rees erklæring. Retten vil for øvrig peke på at nevnte anførsel fra Norsk Bilforsikrings side først ble fremsatt under hovedforhandlingen. Dersom det hadde skjedd tidligere, ville retten kunne fått en sakkyndig utredning som gikk nettopp på dette punkt. Alt i alt finner retten det riktigst å bygge på Carlsens totale tilstand i dag ved vurderingen av merutgiftene. Utgangspunktet ved fastsettelsen er helt klart: Fremtidige merutgifter skal erstattes fullt ut. Når det gjelder enkeltposter, bemerkes: Carlsen har åpenbart noe utgifter til smertestillende medisiner. Dessuten forsøker han forskjellige former for behandling - kinesologi/akupunktur er nevnt. Retten kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort ved uttalelser fra sakkyndige hva slags behandling som i fremtiden eventuelt kan være nødvendig eller nyttig i forhold til Carlsens plager."
At sykeutgiftene ikke er sannsynliggjort for fremtiden forstår ikke Georg. Nå åtte år etter skaden oppsto, burde det ut i fra dokumenterte utgifter så langt, være sannsynliggjort hvordan sykeutgiftene forventes fremover. Fordi skaden har stabilisert seg. Dette er ikke spesifikt bemerket av den medisinske ekspertisen fordi det er unødvendig: Legeerklæringene forutsetter at tilstanden er stabil. Skaden er permanent. Det forventes ikke endringer i Georgs helsetilstand. Derfor er erstatningssaken moden for avgjørelse nå.
Retten ser bort fra problemet med å få leger til å uttale seg om behovet for såkalte alternative behandlinger. Om merutgifter skriver retten videre:
- "I følge Carlsen var det av avgjørende betydning for å kunne fortsette som bilist at han anskaffet en trafikksikker bil, in casu en Volvo 244. Slike biler er forholdsvis dyre. Retten finner, under tvil, å kunne godta kr. 5.000,- som årlig merutgift i denne forbindelse. Derimot virker det mest sannsynlig at utgiftene til flytting p.g.a. samboers arbeid, vil bli dekket av det offentlige. Dette skulle da ikke føre til merutgifter for Carlsen. Det anses på det rene etter de foreliggende legeerklæringer at Carlsen er fysisk svekket. Dette medfører åpenbart at han trenger hjelp til mange ting. Carlsen skal dessuten fra lenge før ulykken vært eier av en tredjedel av en sommerhytte på Sørlandet samt hyttebåt. Også vedlikehold m.v. av disse medfører nå utgifter han ikke hadde tidligere, og som retten antar må kunne kreves erstattet..."
Om skatteulempen sier retten:
- "Partene er enige om at de kapitaliserte erstatninger for tap i fremtidig erverv og fremtidige merutgifter må gies et tillegg for skatteulempe. De er imidlertid uenige om hvordan denne tilleggserstatningen skal beregnes. Etter det retten kjenner til, foreligger ingen bindende rettspraksis for at skatteulempen skal fastsettes mer eller mindre skjematisk til 30 - 40 %. Dette har iallfall aldri vært uttalt av Høyesterett. Heller ikke har Høyesterett uttalt seg om valg av metode for beregningen. Dersom det kreves for at skadelidte skal få full erstatning, må det etter rettens mening være anledning til etter omstendighetene å fastsette et høyere tillegg enn de nevnte 30 - 40 %. Rettens oppgave må m.a.o. være å finne en kapital som er stor nok til at skadelidte både kan betale skatter og utta årets erstatningsbeløp - samtidig som kapitalen ved periodens utgang utgjør pluss minus null. Retten er således i prinsippet enig i de synspunkter på dette punkt aktuar Hans Haugland gav uttrykk for i sin artikkel "Personskader - rente, inflasjon og skatte-ulempe" i Juristkontakt... På grunn av skattens progressive karakter vil skatteulempen kunne bli stor ved høye erstatningsbeløp. Da skatten regnes av den nominelle renten, vil skatteulempen dessuten måtte bli større jo høyere den fremtidige inflasjon antaes å ville bli. Endelig vil de konkrete forutsetninger som legges inn i den enkelte sak, få betydning for skatteulempen. Partene er i samsvar med vanlig praksis enige om å legge til grunn dagens skatteregler ved beregning av fremtidig tap. Det samme må gjelde når skatteulempen beregnes. Retten anvender satsene for 1990 (ikke 1991 hvor det foreløpig ikke foreligger noe skattevedtak). Som nevnt er partene også enige om å legge 6 % rente til grunn ved kapitaliseringen. Legger man - forutsetningsvis - videre til grunn 6 % som langtids realrente, vil erstatningen (før skatt) være inflasjonssikret uten hensyn til inflasjonens størrelse. Noen ytterligere inflasjonssikring er ikke krevet av Carlsen - og ligger heller ikke i aktuar Hauges beregninger av skatteulempen. Et særlig spørsmål er reist i forbindelse med den private ulykkesforsikring (m./renter) som Carlsen fikk utbetalt i 1988. Det vesentlige av beløpet plasserte han i bank, og har således fra da av hatt ikke ubetydelige renteinntekter. Disse inntekter har imidlertid Carlsen tatt fullt hensyn til både ved beregningen av lidt tap i årene 1988-90 og ved beregningen av tap i fremtidig erverv. Dette er altså kommet Norsk Bilforsikring til gode ved tapsberegningen. Det kan da ikke være mer enn rett og rimelig at nevnte renteinntekter beskattes "i bunnen" slik Hauge har gjort i sine beregninger på vegne av Carlsen. Nygaard (Skade og ansvar 3. utg. side 113 nederst) nevner for øvrig at erstatning for økonomisk tap alltid skattlegges på toppen - uten at retten her behøver å ta stilling til om det er riktig å gå fullt så langt. Carlsens beregninger av skatteulempen er i realiteten basert på at hele erstatningsbeløpet settes i bank e.l.. Såvel formue som renter blir da beskattet fullt ut. Retten vil peke på at bank e.l. ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige plassering/anvendelse av et erstatningsbeløp. Endel av erstatningen for fremtidig merutgifter kan f. eks. nyttes til erverv av bolig på ett plan og/eller tekniske hjelpemidler. I den utstrekning dette skjer, reduseres de fremtidige skatter. Et annet moment, som er fremhevet av Norsk Bilforsikring, er at skadelidte helt eller delvis kan plassere erstatningsbeløpet på en måte som gir lavere skatt, navnlig i en livrente. Dermed spares formueskatten, men dog ikke lenger inntektsskatten, jfr. høringsbrev av 19. september 1990 fra Finansdepartementet med forskriftsforslag retten forutsetter vil bli gjennomført. Retten er enig med Norsk Bilforsikring i at livrente synes å være en risikofri og adekvat plassering for størsteparten av erstatningen for tap i fremtidig erverv og fremtidige merutgifter. Denne muligheten foreligger, og må etter rettens mening tas hensyn til ved fastsettelsen av skatteulempen - uansett hvilke planer Carlsen i dag måtte ha for anbringelse av erstatningen. Endelig vil retten peke på saksøkerens beregninger av skatteulempen er basert på dagens nominelle renter. Som nevnt foran, henger disse igjen sammen med inflasjonen. Spørsmålet er imidlertid om man kan gå ut fra at inflasjonen vil holde seg gjennomgående så høy i den aktuelle periode. Med lavere nominelle renter følger lavere inntektsskatt og dermed lavere skatteulempe. Beregningen av skatteulempen er således beheftet med flere usikkerhetsfaktorer. Etter rettens mening kan det vanskelig komme på tale å beregne skatteulempen med Carlsens utgangspunkt. De faktorer retten her har trukket frem, trekker alle i retning av lavere erstatning for skatteulempe. Særlig viktig i denne forbindelse er livrentemuligheten. Et tilnærmet riktig resultat vil man etter rettens syn kunne få ved å legge til grunn 5 % inflasjon (og 11,3% nominell rente), men kun ta hensyn til inntektsskatt av avkastningen. Retten har bedt aktuar Hauge regne ut skatteulempen (bl.a.) på dette grunnlag. Det viser seg at den utgjør....... 66% , jfr vedlegg... til dommen."

Dommen fordelte 3,6 millioner kronene i erstatningen til Georg på lidt tap, tap i fremtidig erverv, fremtidige merutgifter og ménerstatning. Om salærkravet sier dommen:

- "Retten finner kravet om salær.... for arbeid forut for saksanlegget tilstrekkelig godtgjort. Kravet godtaes."
Om fordelingen av saksomkostninger uttaler retten:
- " Saken er dels vunnet og dels tapt både beløpsmessig og når det gjelder konkrete tvistepunkter. I medhold til tvml. § 174 finner retten at hver av partene bør bære sine saksomkostninger, dog således at Norsk Bilforsikring pålegges å erstatte halvparten av aktuar Hauges salær."
Ved utbetaling av erstatningsbeløpet etter den dato retten har satt, gjelder 18 - atten - % rente p.a. fra denne dato til betaling skjer. Dette gjelder hvis dommen blir stående.
Dommen begunstiget Georg ved å se bort i fra de ákontoutbetalingene han hadde mottatt til nå av Norsk Bilforsikring. Utgiftene til saksomkostninger som et betydelig advokatsalær etc. kommer imidlertid til fradrag i erstatningsbeløpet ettersom Georg ble idømt å dekke egne saksomkostninger.
Dommen inneholdt gleder og skuffelser. Blant gledene var en høyere skatteulempeberegning og en høyere erstatning enn ved tidligere dommer. Dette var en belønning for det grundige forarbeidet nedlagt i denne saken. Dommens ord om livrenteplassering av erstatningsmidlene derimot frustrerte Georg. Dette fordi liverentens ulemper ikke ble tilstrekkelig belyst i retten.
Forsikringsadvokater kaller i ettertid denne dommen "Volvo-dommen". Dette fordi kravet "behov for en mer trafikksikker bil", er tilgodesett for første gang i norsk rett. Et signal er dermed gitt fra domstolene. Et signal som ble lagt merke til.
Georgs første reaksjon på dommen var dimmesjokk. Erstatningsbeløpet var mer enn det dobbelte av Norsk Bilforsikrings tilbud: Dette er det beste resultat en trafikkskadd har oppnådd i norsk rett til nå. Advokat Fredriksen mente det var umulig å oppnå et bedre resultat for norsk rett. Fordi prinsippet om full erstatning kun eksisterer på papiret i Norge.