Gunnar Christensen

Mektige krefter
- Vi har mektige krefter imot oss, sa Fredriksen da de møttes: - Dommen har vakt oppsikt. Kolleger har fortalt meg: En samlet forsikringsbransje står bak anken mot deg. Andre forsikringsselskap blant dem UNI-Storebrand, har gitt Norsk Bilforsikring ordre om å anke saken.
Georg:
- Hvorfor så stort oppbud motstandere?
- Det arbeides nå intenst med tanken om standarderstatninger til alle trafikkskadde. Tidligere justisminister Helen Bøsterud og statssekretær Ole Steen-Olsen gikk i sin tid inn for standardiserte erstatningsoppgjør etter dansk modell. LO støttet av prinsipp likhetsmodellen. Dommen vår er "hår i suppa" for dem. Samtidig er den en seier for trafikkskadde og individuelle erstatningsoppgjør som lar seg teknisk beregne ut i fra Hauges beregningsmodeller. Forsikringsselskapene er "redd" denne dommen. Derfor ble den anket. Standarderstatninger vil avlaste domstolene og forsikringsselskapenes juridiske avdelinger. De trafikkskade blir taperne...
- Hvorfor har dommeren senket min forventede inntekt? Den er jo dokumentert gjennom skriv fra Norsk Journalistlag?
Advokat Fredriksen svarte spøkefullt med et blunk:
- Det er ikke lett å få en dommer til å tilkjenne deg høyere inntekt enn han selv kan oppnå som dommer. Derfor må dommerlønningene opp...
Det ble omkamp: Norsk Bilforsikring anket dommen derfor motanket Georg. Han var mentalt innstilt på å kjempe videre. Han hadde ikke noe forhold til det tildelte erstatningsbeløpet. Når aktuaren hadde fortalt: "Dette er ditt tap". Da stolte Georg på at aktuaren hadde rett. Hvorfor skulle Georg tvile på aktuarens ord? Aktuaren er en betydelig autoritet på erstatningsberegning.
Deler av det dommeren skrev i dommen, provoserte Georg og gav han følelsen av å være feilvurdert, gjorde han kamplysten - ikke det tilkjente erstatningsbeløpet.
Under rettsforhandlingene presenterte Norsk Bilforsikrings advokat Pettersen livrente som et "bedre alternativ" enn banksparing. Dette fordi en livrente ikke ble formuebeskattet. Han ordla seg slik i retten:
- Hvorfor plassere pengene på den dummest mulige måte: I bank, slik aktuar Hauge baserer sine beregninger på ...
Georg var opprørt over livrente av flere grunner. Prosessen Georg har gjennomgått mot Norsk Bilforsikring etter skaden, har satt sine spor. Georg har mistillit til forsikringsbransjen. Forslaget om å binde hele eller deler av erstatningsbeløpet i livrente, oppleves provoserende. Fordi livrente betyr plassering av erstatningsmidlene i et forsikringsselskap.
Livrente gir flere ugunstige effekter for skadelidte. Disse kom ikke frem i byretten: Skulle Georg dø kort tid etter innbetaling av livrente, vil hans kone og barn ikke få utbetalt noe av det innbetalte beløpet. Slik er reglene for livrente. En livrente med tilbakebetaling vil også være ugunstig: Kapitalen vil her raskt bli redusert, fordi forsikringsselskapet ved død bare tilbakebetaler hva premien overstiger - det utbetalte beløp uten renter. Dessuten er utbetalingen av livrenten bundet: Livrenteplassering av erstatningen gir ikke den handlefrihet til omdisponering og utnyttelse av skiftende muligheter, som bankinnskudd gir. Livrenten er også belastet med betydelige omkostninger. Omkostninger som sammen med rente, drastisk reduserer nettoverdien sammenholdt med et bankinnskudd. Dette var ukjent for dommeren i byretten.
Dommen forutsetter at Georg plasserer en vesentlig del av erstatningsbeløpet i liv-rente. Derfor ble han ikke innvilget full kompensasjon for skatteulempen. Georg "tvinges" dermed til å plassere penger hvor han ikke har tillit: I et forsikringsselskap. Dette for at erstatningsbeløpet skal strekke til i de år han har igjen. Hvis Georg ikke plasserer beløpet i livrente, vil skatten spise opp en større del av erstatningen enn dommen forutsetter. Hauges beregninger baserte seg på skattesystemet i 1990. Skatteulempen ville da være 125 %. Byrettsdommen har gitt 66 % skatteulempe.
Dommen fastslo at hver av partene skal bære sine saksomkostninger. Dette betydde for Georgs vedkommende et salær til advokat og aktuar på i størrelsesorden tohundreogtredvetusen kroner på dette tidspunkt. Femti tusen kroner av dette ble dekket av forsikringselskapet ut i fra hjemforsikringen. Georg opplevde dette urimelig og urettferdig. Hans utgifter til forberedelser var betydelig større enn motpartens. Fordi Georg har bevisbyrden. Denne domsavgjørelsen belønner derfor forsikringselskapet: Norsk Bilforsikring har dramatisk øket Georgs advokatutgifter ved å lage flest mulige vansker for han underveis. Dette uten selv å måtte bære omkostningene som følge av sine handlinger. Flere brev, forhandlinger, telefoner etc., øket utgiftene. Norsk Bilforsikring har egne advokater på fast lønn. Brev fra Norsk Bilforsikring med krav om nærmere redegjørelse, flere undersøkelser etc. økte Georgs utgifter dramatisk. Derfor oppfattet han de idømte saksomkostningene, som et signal om å avstå fra å anke: "Anker du blir det enda dyrere for deg, Georg Carlsen. Vi har nok å gjøre i domstolene. Vær fornøyd med det du har fått..."
Denne dommen kan på enkelte områder være et negativt varsel til andre trafikkskadde: En vesentlig del av erstatningsmidlene blir spist opp av de store saksomkostningene. Dette føles urimelig. Fordi trafikkskadde har bevisbyrden. I tillegg er rettssak en stor påkjenning. Dette innebærer at skadelidte får størst utgifter til juridisk bistand. Forsikringsselskapet tjener derfor sådan sett på dette domsutfallet: Skadelidte avskrekkes fra å gå rettens vei med sitt legitime erstatningskrav. Å avskrekke den svakeste part fra å søke en domstolsløsning, skader rettsikkerheten. Nå kan det hevdes for Georgs del: Tilkjent erstatning var så stor at saksomkostningene ikke er et problem. Likevel er signalvirkningen til skadelidte med mindre erstatningskrav klar.
Advokat Fredriksen sa:
- Jeg innrømmer det gjerne: Advokater som fører sak for trafikkskadde, meg selv inkludert, er ikke dyktige nok til å fokusere på denne problemstillingen i retten. Jeg skal skjerpe meg på dette punkt ved neste runde.
Georg var rede til ny "runde" nå. Vel vitende at han kunne komme dårligere ut i Lagmannsretten enn i Byretten. Høyesterett ville da bli siste alternativ. Om anken ble akseptert som sak i Høyesterett. Det tar tid i det norske rettsapparatet. Fordi kriminalsaker prioriteres først.
I anketilsvar til Eidsivating Lagmannsrett skulle en mengde "dokumenter" gjennomgåes. Nye runder med dokumentasjoner: Nå skal det bl.a. dokumenteres at Georgs universitetspensum inneholder en overvekt av titler på engelsk. Dette for å gå imot byrettens utrolig ureflekterte uttalelser om at Georg ikke har bedre engelskkunnskaper enn tilsvarende eksamen artium. Hjemme hadde Georg nå drøye ti fulle ringpermer saksdokumenter. Papirhaugen vokste. Advokat Fredriksen jobbet videre: Imens tikket taksameteret: Georgs saksomkostninger økte.

 

Kapittel 5:

"Enda en sak med skyhøye erstatningskrav"

Svartelistene
Media begynte og interessere seg for forsikringsskaddes kamp mot forsikringsselskapene. 9. juni 1990 skrev VG:

"Forsikringskrangel. Tre leger svartelistet

Flere leger er i mange år systematisk svartelistet av forsikringsselskapene. Det viser dokumentasjon VG kan fremlegge. Minst tre spesialister og professorer er i brev fra selskapene nektet godtatt som eksperter på skader.
De tre svartelistede ekspertene, er:
- Professor dr. med. Erik Dahl - svartelistet av Storebrand, Gjensidige, Vesta Hygea og UNI.
- Professor Håvard Skre. Sentralsykehuset i Akershus - svartelistet av UNI, Storebrand, Vesta Hygea.
- Avdelingsoverlege Bjørn Fagerlund, Lovisenberg sykehus i Oslo - svartelistet av samtlige selskaper.
VG kjenner i tillegg til flere leger som har fått beskjed om at de er svartelistet. Noen av dem nekter å stå fram, av frykt for å få ødelagt sin praksis.
I mange brev forsikringsselskapene har sendt til klienter, brukes formuleringer som " en erklæring fra overlege... er helt uinteressant for oss", "i dette tilfelle vil vi ikke akseptere oversendt erklæring", og "vi beklager igjen å måtte meddele at erklæringer fra dr. Skree ikke kan aksepteres".
Blant de som ikke godtaes, er to av de leger i Norge som har jobbet mest med nakkeslengskader.
Krever egen lege
I tillegg til dokumentasjon på svartelisting, har VG også brev som viser at forsikringsselskapene i en del saker avviser en lege, og så samtidig krever å få bruke en lege de plukker ut.
Dette kritiseres sterkt av blant annet Landsforeningen for Trafikkskadde. De peker på at det er den skadde som må bevise sin uførhet overfor selskapene, og derfor også må få velge lege som skal avgi spesialisterklæring.
I en sak med personskader er det den grad av uførhet spesialisten fastsetter som avgjør hvor stor erstatningen skal bli. Men i en del saker strides legene om hvor stor skaden er. Da blir valg av spesialist avgjørende for hvor mye den skadde får og hva forsikringsselskapene må betale.
Benekter svartelisting
23. mars i år deltok Haakon Arnesen, assisterende direktør i Norges Forsikringsforbund, i NRK-radios program "Sånn er livet". Arnesen ble spurt om det er riktig at forsikringsselskaper svartelister leger. - Nei, det er selvfølgelig ikke riktig, svarte Arnesen.
Når VG nå forelegger Arnesen dokumentene som viser at selskapene systematisk avviser ekspertuttalelser fra enkelte leger, holder han fortsatt på at dette ikke er svartelisting. Han mener det hele er et spørsmål om uheldige formuleringer.
"Aksepterer ikke"
I et brev fra en advokat som representerer et forsikringsselskap, heter det: "Så vidt jeg vet, er det ingen selskap som godtar prof. dr. med. Erik Dahl."
I et annet brev, fra Norsk Bilforsikring til en kundes advokat, heter det: "Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke vil akseptere at dr. Håvard Skres spesialisterklæring vil bli lagt til grunn."
- Er ikke dette å svarteliste leger?
- Det er ikke svartelisting, bare en klønete måte å si det på. Det skulle stått noe slikt som at "vi vil ikke godta BARE den og den lege". En saksbehandler i et forsikringsselskap kan selvsagt ikke overprøve en dr. med. når det gjelder det medisinske.
- Hvorfor stilles det spørsmålstegn ved enkelte legers erklæringer?
- Særlig i saker hvor klienten har fått nakkeslengskader eller andre typer hodeskader er spesialistene svært uenige. Enkelte leger ligger høyt i sin vurdering av uførhetsgrad. Derfor vil selskapene ofte innhente en uttalelse fra en annen lege også.
"Opptrer redelig"
- Er det behov for "Forsikringsskaddes Forening"?
- Nei. Forsikringsselskapene opptrer redelig og ærlig. Det er cirka 900.000 skadeoppgjør i Norge hvert år. Bare en promille av dem havner i retten. Problemet er at en skadet ofte har en urealistisk forventning til erstatningsbeløpet. Når forventningen ikke innfris, oppstår det skuffelse og frustrasjon, og vedkommende kan føle seg dårlig behandlet.
- Er det riktig at man er kunde så lenge man betaler premien, og motpart den dagen man skal ha en erstatning?
- Den som fremmer et krav er en motpart, det er klart. Men forsikringsselskapene har klare regler å gå etter. En ev dem er at en klient skal ha det de har krav på.
Her er legene
Bjørn Fagerlund har arbeidet med nakkeskader siden 1975. Han har hatt rundt 500 pasienter med slike skader, har skrevet bok om emnet, og er ofte brukt som kursholder. Han er den første legen som havnet på svartelistene.
I dag er Bjørn Fagerlund avdelingsoverlege på Lovisenberg sykehus i Oslo. Hans arbeidsområde er smerter i alle sammenhenger. Av den grunn arbeider han mye med mennesker som har fått nakke- og hodeskader.
Totalt avvist
Men til tross for sin ekspertise blir han totalt avvist av forsikringsselskapene i saker hvor det dreier seg om denne typen skader.
- Ulykken er at vi leger er så uenige om hvordan en nakkeslengskade skal vurderes. Forsikringsselskapene driver butikk. For dem er det naturlig at de velger den erklæringen som setter uføregraden lavest.
Bjørn Fagerlund har ikke tatt opp svartelistingen med forsikringsselskapene.
"Legene må enes":
- Det viktigste er at legene begynner å ta nakkeskader alvorlig. Når vi blir mer enige, kan vi slippe disse opprivende sakene. Taperen er jo den vi skal ta oss av - pasienten. Mange har store smerter og psykiske problemer. De orker ikke være midtpunktet i en konflikt mellom leger, forsikringsselskap og jurister.
Erik Dahl er professor i anatomi, spesialist i nevrologi og har vært professor i faget i USA og Norge. Han er opponent når leger skal forsvare doktorgrader i nevrologi. I dag er han bestyrer på odontologisk institutt på Universitetet i Oslo, og praktiserer som nevrolog på Lovisenberg sykehus i Oslo.
- Jeg er spesialist på alt over snippen, sier Dahl. Men forsikringsselskapenes saksbehandlere godkjenner ikke en spesialisterklæring fra professoren.
Klar melding
Forsikringsselskapet Storebrand sier klart fra i et brev at "erklæringer derifra (fra Erik Dahl) vil ikke bli vurdert". I et brev fra en advokat står det: "Så vidt jeg vet er det ingen selskap som godtar prof. dr. med. Erik Dahl. Det gjelder Storebrand, Gjensidige, Vesta Hygea og UNI".
- Jeg har vært svartelistet siden 1988, sier Erik Dahl.
Pruter
- Mine erklæringer blir ikke godkjent, eller forsikringsselskapene "pruter" på den uføregraden jeg vurderer. I enkelte tilfeller har selskapene satt uføregraden 20 prosent lavere, og så foreslått å møtes på midten - uten en gang å ha undersøkt den skadde. Jeg opplever dette som yrkesforbud. Jeg har tatt det opp med Den Norske Legeforening, men det ser ikke ut til at de vil gjøre noe aktivt med dette.
Håvard Skre er dr. med. og er professor i nevrologi. Han har mange år bak seg som nevrolog og avdelingsoverlege. Skre er ikke spesialist på nakkeslengskader, men det ligger innenfor hans arbeidsområde som nevrolog.
"Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke vil akseptere at dr. Håvard Skres spesialisterklæring blir lagt til grunn..." Det skriver en saksbehandler i UNI forsikringsselskap til en kundes advokat. Uten noen videre begrunnelse avvises avdelingsoverlegen på Sentralsykehuset i Akershus.
Gjennom advokater
- Jeg kjenner til at jeg er svartelistet av forsikringsselskapene. Men de har aldri henvendt seg direkte til meg - bare latt det gå gjennom klientenes advokater. Det virker som om det er den enkelte saksbehandler som sitter og avgjør om en lege skal godtaes eller ikke. Dette skaper store problemer for de skadde. Oppgjøret tar lang tid, og mange går med på en lav erstatning fordi de er så hardt presset økonomisk.
"Nøytral"
Skre har ikke tatt opp svartelistingen med forsikringsselskapene selv. Han er ikke tilknyttet noen pasientforening, men legger vekt på å være nøytral og uavhengig når han skal avgi spesialisterklæringer."

Disse opplysningene i avisoppslaget passer inn i det bildet Georg har dannet seg av forsikringsselskapenes arbeidsmetoder. Nytt for Georg var at disse navngitte legene var svartelistet. Det kom flere oppslag i media om trafikkskaddes kamp mot den mektige forsikringsbransjen. En ujevn kamp.

4. mai 1991 skrev VG:
"Nye leger svartelistes
Snart et år etter at VG avslørte at tre spesialister og professorer ble svartelistet, fortsetter forsikringsselskapene å nekte å godta enkelte leger. I november i fjor skrev en saksbehandler ved Storebrand Sør at Norges kanskje mest erfarne nevrokirurg - overlege Svein Bøyesen ved Vindern legesenter - ikke kunne godtaes:
"Dessverre viser det seg at dr. Bøyesen ligger på et fjernt nivå, med henhold til bedømmelsen av skadenes følger i forhold til landets leger. Av den grunn kan vi heller ikke legge vekt på hans erklæring."
Dette skriver saksbehandleren i et brev til advokat Inge Hobæk, datert 12. november i fjor.
Dr. Bøyesen - med 33 års erfaring fra Ullevål sykehus, der han behandlet omtrent 400 hode- og nakkeskader i året - reagerte umiddelbart med et krasst brev stilet til Storebrand, med kopi til Lægeforeningen og Norges Forsikringsforening.
30 års erfaring
"Jeg har skrevet spesialisterklæringer i nærmere 30 år. Jeg begynte før enkelte av overnevnte "ledende leger" var leger. Tør jeg spørre om Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet har monopol på sannheten fremfor de spesialister som har sprunget ut fra Rikshospitalet eller Ullevål? Pasientene, og det er mange av dem, ser på de "ledende" som fjernt fra virkelighetens verden når deres skader blir vurdert til mellom 10 og 12 prosent".
- Jeg har fått brev både fra Storebrand og Norges Forsikringsforbund der de beklager det inntrufne meget. Likevel mottok jeg nylig et brev der en saksbehandler i UNI klager over at "en så liten skade" kan gi så store konsekvenser, forteller Bøyesen.
Holder ikke
Bøyesen legger ikke skjul på at det er legene ved Rikshospitalet han kritiserer.
- Det holder overhodet ikke å utferdige en spesialisterklæring uten å ha snakket med og undersøkt pasienten. Man må jo helt og holdent stole på de erklæringer som foreligger. Selv snakker jeg med pasienten i minst en time - vanligvis mer. Så må man undersøke klinisk.
- Synes du legene ved Rikshospitalet ligger for lavt i sin vurdering av medisinsk og ervervsmessig invaliditet?
- Ja, det synes jeg de gjør. Jeg kan ikke skjønne annet. Når en simpel nakkeskade uten noen annen følge ligger på 20 til 25 prosent, hva skal man da si om et menneske som er blitt mentalt og psykisk kvestet og vippet ut av arbeidslivet? Det må jo definitivt ligge høyere. Jeg har fortsatt til gode å se en erklæring der Nyberg-Hansen for eksempel går over 25 prosent, fortsetter den 72 år gamle kirurgen.
Doktor Bøyesen reagerer også kraftig på avsløringene om at Nyberg-Hansen har beregnet seg honorarer på 13.000 til 15.000 kroner for en sakkyndigvurdering til domstolene.
- Personlig har jeg ikke tatt mer enn 2.000 kroner. Nå har jeg imidlertid fått beskjed om å høyne salæret noe."

Georg var glad disse avsløringene kom frem nå. Han var ikke alene med frustrasjonen og kampen. Gjennom reportasjene aner han mengder av frustrasjon hos et stort antall trafikkskadde. Mange av dem har trolig gitt tapt overfor denne massive overmakten og godtatt et skambud: Fordi de ikke maktet mer. Dette styrket Georg: Det ble nå enda viktigere å holde ut. Å kjempe videre. Mot en forskringsbransje som tar simple midler i bruk overfor en svak part.

Etter gjentatte plager med isjias, ble Georg henvist til nevrokirurg dr. Boye. Han re-kvirerte først et røntgenbilde. Liksom tidligere ble det ikke gjort funn på dette. En CT - Computer Tomografi-røntgen avslørte derimot en prolaps i korsryggen.
Utredningen av skaden fortsatte parallelt med juridiske forberedelser.

Forsikringslegene
Torsdag 2. mai 1991 skrev VG om "forsikringslegene":
"Kjent lege granskes: "Skrev sakkyndig uttalelse uten å undersøke meg"
Kong Olavs lege og kommandør av St. Olavs Orden, overlege professor dr. med Rolf Nyberg-Hansen ved Rikshospitalet, granskes nå av fylkeslegen i Oslo. Den aner-kjente spesialisten i nevrologi ble før jul politianmeldt av en klient.
Klienten - Joar Mygland - hevdet at Nyberg-Hansen har skrevet ut en sakkyndiguttalelse til UNI Forsikring uten noen gang å ha vært i kontakt med erstatningssøker. Samtidig er professor Nyberg-Hansen forsøkt kjent inhabil som medisinsk sakkyndig i to rettssaker.
"Inhabile"
- Jeg mener at en liten gruppe av leger, hvor Nyberg-Hansen er en, som har en slik fast og nær tilknytning til ett eller flere forsikringsselskaper, må betraktes som inhabile når disse selskapene er involvert i en rettssak som står for domstolen, sier advokat Edvind Asbøll. Han representerer flere erstatningssøkere der Nyberg-Hansen har opptrådt som sakkyndig etter forslag fra forsikringsselskapene.
VG har gjennomført undersøkelser som viser at professor Nyberg-Hansen foretar en rekke oppdrag fra forsikringsselskaper og domstoler for å avgi såkalte spesialist eller sakkyndig rapport.
Påfallende
Leger, advokater og pasienter finner det påfallende at Nyberg-Hansen svært ofte setter ned invaliditetsgraden hos skadelidte i forhold til andre spesialister - noe som kan bety hundretusener lavere erstatningssum for pasientene og ditto større besparelser for forsikringsselskapene.
- Nyberg-Hansen (63) har oppdrag fra forsikringsbransjen i et slikt omfang at han nærmest må betraktes som ansatt av disse. Vi har ved et pilotprosjekt kunnet fastslå at doktor Nyberg-Hansen nokså konsekvent setter ned så vel den medisinske som ervervsmessige uførhet hos ulykkesskadde pasienter, skriver Forsikringsskaddes Forening i et brev til Kristiansands-advokaten Carl Hermensen.
Etter det VG kjenner til, har Nyberg-Hansen hatt en betydelig ekstrainntekt av sitt arbeid for forsikringsselskapene og domstolene. Nyberg-Hansen tjente i 1990 mer enn dobbelt så mye på si, utover sin professorlønn. Dette ønsker professoren ikke å kommentere. Han opplyser til VG at han har ligget på lønnstrinn 35 med en årslønn på 281644 kroner.
Betydelig høyere
I flere saker VG har hatt anledning til å gjennomgå og sammenligne, figurerer Rolf Nyberg-Hansen med betydelig høyere honorarkrav enn andre leger for sitt arbeid med spesialisterklæringer og sakkyndige uttalelser.
Ved ett eksempel fra Mandal byrett beregnet han seg et salær på 15 540 kroner. Den andre sakkyndige - avdelingsoverlege Bernt Folgerø ved Aust-Agder sentralsykehus - skrev regning på 1200 kroner. I en annen sak for Kristiansand byrett beregnet Nyberg-Hansen seg honorar på 13 775 kroner. Her skrev den andre sakkyndige regning på 5 040 kroner.
Det var 37 år gamle Joar Mygland som i november i fjor politianmeldte overlegen i nevrologi ved Rikshospitalet. Nyberg-Hansen hadde da skrevet en sakkyndig uttalelse på oppdrag av UNI Forsikring uten noen gang å ha snakket med eller undersøkt Mygland. Dette til tross for at Mygland tre ganger anmodet om å bli undersøkt.
Ikke nødvendig
Det sto også uttrykkelig i mandatet fra UNI Forsikring at det skulle gis en redgjørelse for erstatningssøkerens daværende medisinske tilstand, hvor det ble forutsatt at Mygland fremstilte seg for undersøkelse hos den sakkyndige. Nyberg-Hansen skrev imidlertid i sin uttalelse at de medisinske opplysningene i saken var så omfattende at han ikke fant det nødvendig med personlig undersøkelse.
Anmeldelsen ble 26. november sendt fra politifullmektig Tina Holst-Larsen ved Oslo Politikammer til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet sendte i desember saken videre til Fylkeslegen i Oslo.
Statsfysikus i Oslo opplyser til VG at saken fortsatt er under behandling. Den siste uttalelsen fra partene ble innhentet i februar måned.
Professor Nyberg-Hansen blir hyppig brukt som sakkyndig i rettssaker mellom skadelidte og forsikringsselskaper.
VG kjenner også til andre tilfeller der Nyberg-Hansen har utarbeidet erklæringer uten å ha undersøkt pasienten - eller kun har opprettholdt sin første rapport når pasienten anfører at tilstanden har forverret seg.
"Bestillingsverk"
I et brev til UNI Forsikring av 29. oktober 1990 skriver Kristiansandsadvokaten Johan Fredrik Gjesdal i forbindelse med erstatningssøksmål etter trafikkuhell: "I henhold til legelovens paragraf 30 skal en leges uttalelse baseres på en klinisk undersøkelse av pasienten. Når dr. Nyberg-Hansen unnlater å undersøke N.N. når det blir anført at tilstanden har forverret seg, og Nyberg-Hansen bare fastholder sin første uttalelse (stilet til UNI) bærer dette preg av å være et "bestillingsverk".
I en sak mellom en trafikkskadd og daværende UNI Forsikring for Stavanger by-rett i november i fjor, fastsatte Rolf Nyberg-Hansen etter skjønn både den medisinske invaliditetsgrad (basert på Rikstrygdeverkets tabell) og den ervervsmessige invaliditet (muligheten til å gjenoppta arbeid, uansett yrke) til 30 prosent.

100 prosent ufør

Domstolen valgte etter hovedforhandlingen å overse Nyberg-Hansens konklusjoner og i stedet støtte seg på erklæringer fra andre spesialister. I likhet med trygdemyndighetene kom retten fram til at kvinnen var helt avskåret fra å ta seg inntektsgivende arbeid - og dermed var 100 prosent ervervsmessig ufør.
- Hvordan kan forsikringsselskapene fortsette å bruke Nyberg-Hansen og en liten gruppe leger som blir underkjent av domstolene og som samtidig har markert seg som de mest skadelidtefiendtlige, mens andre spesialister suverent blir satt ut over sidelinjen? spør juridisk rådgiver Tom Eitvet i Landsforeningen for trafikkskadde.
- Vi mener forsikringsselskapene har et samfunnsansvar, som de ofte ikke forval-ter tilfredsstillende i personskadeoppgjør. Forsikringsbransjen har nå innsett problemet. Spørsmålet om legenes integritet er vel så interessant..."
Flere artikler fulgte. VGs artikkel "Vi har profesjonell etikk og integritet" 2. mai 1991, "Advokater med egen svarteliste" VG 5. mai 1991 og leserinnlegg i VG av 11. mai 1991: "Gransket og frifunnet".

På Ullevål sykehus traff Georg en "forsikringslege" første gang. Mange trafikkskadde har intetanende møtt forsikringsleger slik Georg gjorde. Disse legene er "kjøpt og betalt" av forsikringsbransjen. De har fete inntekter på trafikkskaddes bekostning. De har ingen etiske motforestillinger mot å la seg kjøpe. Ingen medfølelse med den svake pasientgruppen deres virksomhet går ut over. Utifra etiske retninglinjer for leger, er legers primære oppgave å ivareta pasienters interesse. Dette overser forsikringslegene. De har ingen forståelse for at deres virksomhet skader hele legestanden: Forsikringslegenes virksomhet bidrar til å skape mistillit mellom leger og pasienter. Enhver trafikkskadd må heretter forvisse seg om legens hederlighet, før undersøkelse finner sted. Pasienter bør i tvilstilfelle ha med seg sin advokat eller et annet vitne under undersøkelsen. (Ref. TV2s program Dokument 2 mars 1994).

Georg applauderer enhver videre avsløring av forsikringslegenes virksomhet: Offentliggjøring av deres Judasrolle i forhold til de pasienter de er satt til å hjelpe. Målet må være å gjøre forsikringslegenes virksomhet så kjent at de ikke kan fortsette sin uetiske virksomhet.
Samtidig er dette en tankevekker for enhver forsikringstaker:
- Hvem blir den neste trafikkskadde? Kanskje du som leser disse linjer? Er du tjent med å være forsikringskunde i slike selskaper? Selskaper som bruker slike metoder for å bekjempe deg hvis du blir trafikkskadd?
Et forsikringselskap drives etter økonomiske kriterier. Det eneste som endrer forsikringselskapenes politikk, er virkemidler som merkes i sviktende inntjening. Boikott er derfor et godt virkemiddel: En landsomfattende boikott av selskaper som behandler sine kunder på denne uverdige måten. Forsikringselskapenes metoder vil i lengden skade dem selv: Når deres politikk blir avslørt og forsikringstakerne får vite hva hvert enkelt selskap står for. Da ødelegges tilliten mellom forsikringskunder og forsikringselskapene. Straks en slik boikott merkes i forsikringsselskapenes budsjetter, er dette en klar advarsel fra forsikringskundene: Da tvinges forsikringsselskapene til å legge om sin politikk. I tillegg er negativ mediaomtale et effektivt våpen...