Gunnar Christensen

Krykkeakrobaten
"Krykkeakrobaten". De kalte han det, den nye gutten i klassen. Han var eldre enn de andre i klassen. Flere skoleår var gått tapt på sykehus etter at Krykkeakrobaten fikk knust foten sin under en buss. Nå gikk han i første realskoleklasse. Hans gode humør og utadvendte vesen gjorde han godt likt. Ingen tenkte på han som trafikkskadd: En person som hadde gjennomgått store problemer og belastninger.
Han fikk erstatningsoppgjør som følge av varig invaliditet etter bussulykken. Beløpet gikk i sin helhet til innkjøp av en ny bil. En ny, stor Ford. Moren kjørte bilen for ham til han selv rundet atten. Da han overtok rattet ble bilen mye brukt og var nedslitt etter få år. Han var da fortsatt en ung mann med livet foran seg. Men erstatningen for varig invaliditet var brukt opp. Hadde Krykkeakrobaten forutsetninger for å forvalte sin skadeerstatning? Han var normalt intellektuelt utrustet. Det betyr ikke at han kan forvalte sine midler til beste for seg selv...

Et tykt, grønt plastomslag med metallspenne: Med gulltrykk står det: "Investors Overseas Service - IOS og International Investment Trust - ITT, Geneve". Denne mappen ødela Georgs tillit til aksjer og spareformer utenom banksparing. Inklusive livrente. Da Georg som attenåring satte alle sine sparepenger i aksjeandeler i trusten, manglet det ikke på forlokkende brosjyrer med tykt, edelt papir og påkostet layout. I tillegg overbevisende omtale av den lokale agenten i Arendal: "Stol på oss. Vi dobler dine sparepenger på fem år! Ingen andre spareformer kan måle seg med dette!" Brosjyrerne inneholdt grafiske illustrasjoner for å fremheve hvor solid og dyktig pengene ble investert og forrentet til innskyternes beste: Av de ypperste investorer i internasjonal klasse. Georg tenkte: "En forlokkende spareform: Holder dette, er deler av fremtidige studier sikret uten lån. Jeg kjøper ikke bruktbil som andre attenåringer. Heller investere i fremtiden..."

Georg fikk betale dyrt. Det meste av sparepengene investert i 1968 gikk tapt. Da trusten gikk over ende gikk agentene under jorden. Georgs agent hadde levd godt på denne geskjeften i en årrekke: Han hadde sagt opp sin lærerjobb og var lokal agent for trusten med tredobbel lærerlønn. Denne forhenværende læreren hadde selv tatt ut egne innskudd i trusten, før den gikk konkurs. Men. Han varslet ikke sine kunder. Da tapet ble kjent, hadde han flere grunner til å gå under jorden. Eldre investorer mintes hans nazistbakgrunn fra krigens dager. Hans visittkort med gull-logo hadde ikke lenger noen verdi.
Etter dette var banken det sikreste Georg betrodde sine beskjedne spareslanter.
Så kom bankkrisen. Hva nå? Georgs far fortalte om 1930-årene, da fortvilte mennesker sto i lange køer utenfor bankene i Arendal, uten å få ut sine sparepenger. Hvor langt ville bankkrisen gå denne gang? Tanken på å plassere hele skadeerstatningen på en "sikker" måte ble et mareritt. Midlene Georg skal tære på resten av sitt liv. Feilplasseringer med større tap vil gi Georg et økonomisk jordskjelv. En del kan plasseres i et hus og en nyere, trafikksikker bil med airbag. Men så? Resten av erstatningen. Hva med plasseringen av den?

- Du er jammen ikke snau! Ønsker du investeringsrådgivning i samme operasjon? humrer aktuar Hauge. Georg sier:

- Trafikkskadde bør ha tilbud om sikrest mulig plassering av sine midler. En dyktig advokat og aktuar kan gjøre mye for skadelidte: Men sålenge det ikke eksisterer et godt finansieringstilbud - gjerne med medvirkning av det offentlige i form av skattemessig tilrettelegging - kan den lange kampen om en erstatningssum være til begrenset nytte. Situasjonen er utrygg nok som den er med redusert helse. Skadelidte er sjelden vellykkede spekulanter. Trafikkskadde jeg har snakket med, har mistet kontrollen med sin økonomi og befunnet seg i en gjeldskrise fem til ti år etter skaden: Å se de hårdt tilkjempede pengene bli borte på en ombygging av boligen for å fungere med sitt handikap, separasjon etc. Det er blant skadelidtes bitre erfaringer. Tvilsomme foretak har lokket skadelidte til å investere sine midler med store tap som resultat. Skadelidtes formueplassering er like viktig som selve erstatningsbeløpets størrelse. Likeså politikken og jussen omkring dette spørsmålet.
Advokat Fredriksen hmmmer tenksomt:
- Interessante tanker. Mange skadelidte har dårlig styring med sin økonomi. Slik situasjonen er nå, anbefaler jeg livrente som det minste av onder. Den kan i en viss utstrekning skreddersys etter den enkeltes behov. Men livrente mangler fortsatt en fullgod tilpassing til skadelidtes situasjon. Best er det svenske systemet, der skadelidte får utbetalt sine økonomiske midler som andre får utbetalt sin lønn gjennom det offentlige. Dette på en måte som sikrer realverdien av erstatningen. Til nå har her ikke vært gehør for dette i Norge. Norge har hellet mot den danske modellen, der alle skadelidte skal avspises med et standard beløp på maksimalt to millioner som en éngangssum. Dette uansett alder, utdannelse, studiegjeld og inntekt i yrkeslivet før skaden. Den danske modellen er et tilbakeskritt. Rett ut sagt en katastrofe for skadelidte.
- Hvem har forutsetninger for å forvalte sine midler best mulig? Problemet er at skadelidte er mer sårbar når erstatningen er brukt opp: Mange er minstepensjonister som ofte trenger spesielle hjelpemidler. Vi er på vakt mot formynderi i vårt samfunn. Samtidig har skadelidte blitt lurt til å investere hele sin formue i f.eks. diamanter til overpris av svindlere: En kjent sak fra media for noen år siden.
- Dette er politiske spørsmål, sier advokat Fredriksen.

Kravstor
- Dette skal bli gøy, blunker advokat Fredriksen oppmuntrende fra papirhaugen:
- Ditt dokumenterte lønnsnivå som journalist i Oslo var et viktig stridsspørsmål i byretten. Dommen senket ditt lønnsnivå til under dommerlønn. Det kan være heldig for saken din at dommerne siden sist har fått forhøyet sine lønninger til ca. fire hundre tusen. Slikt virker inn på din sak. Tro det eller ei...

I byretten var det diskusjon om lønn til utenrikskorrespondenter bl.a. i NRK. Georg henvendte seg til NRK for å få dette lønnsnivå dokumentert. Det viste seg vanskelig å få dokumentert NRK-utenrikskorrespondentenes lønn. Disse opplysningene var "sensitive". Georg fikk kun generelle opplysninger. Advokat Fredriksen skrev da et fyldig og høflig brev direkte til alle NRKs utenrikskorrespondenter verden over med forespørsel om hjelp til å dokumentere deres lønn for en skadelidt kollega. Kopi av dommen fra byretten ble vedlagt til opplysning og orientering. De fleste unnlot å svare. Georg var forberedt på at travle pressefolk lot henvendelsen gå rett i bøtta: Solidariteten med en kollega de ikke kjenner personlig, vil neppe stå sterkt. Heldigvis kom hederlige unntak: Sør-Afrika-korrespondenten ringte advokat Fredriksen og tilbød hjelp. London-korrespondenten sendte advokat Fredriksen et positivt svar. Dette reddet dokumentasjonen for lagmannsretten.

Advokat Fredriksen varslet nye sakkyndige vitner i forbindelse med forhandlingene i lagmannsretten, bl.a. en professor i økonomi. Utgiftene til dette gikk inn i lagmannsrettens totalregnskap for saken, trodde Georg...
Så kom 1.150 sider saksdokumenter i Georgs postkasse: Det var Norsk Bilforsikrings forberedelser i saken til Eidsivating lagmannsrett. Erstatningsberegning med bilag fra advokat Fredrik Fredriksen og aktuar Helge Hauge ville foreligge like før rettsforhandlingene, ble Georg fortalt: Slik ble beregningene mest mulig oppdatert. Det tok uker å bla gjennom de fire trykksakene. Innholdet var for det meste kjent fra tidligere. Norsk Bilforsikrings advokat trakk frem Georgs anbud på rengjøring av bilen hos et bilrengjøringsfirma i Oslo. Han hadde innhentet et rimeligere tilbud på rengjøring av Georgs bil på en Statoilstasjon. Den kvalitative forskjellen på de to tilbudene kom ikke frem i denne sammenhengen. Georg var forberedt på dette angrepet. Fordi forsikringsadvokater nå kalte byrettens dom for "Volvo-dommen": Sterk fokusering på utgifter til bilhold, tyder på frykt for at denne del av dommen kan bli stående. Georg kontaktet på ny sitt bilrengjøringsfirma og fikk et oppdatert tilbud med spesifisering av hva bilrengjøringen omfattet.
Forsikringsadvokaten trakk på ny frem misforståelsen som ble tilbakevist i byretten: Oversikten over Georgs utdannelse og praksis. Den var identisk med Georgs søknad på stilling i bl.a. ukebladet i 1986. Her fylte Georg ut tiden fra ulykken skjedde til søknadsøyeblikket med: "Studerer for tiden statsvitenskap". Dette var på ny fremhevet. For å underbygge påstand om restarbeidsevne. Forsikringslegen Ivan Granreim, påsto at Georg hadde restarbeidsevne i sin legeerklæring for lagmannsretten. Her kom åpenbart en ny offensiv fra forsikringsselskapet for lagmannsretten.
Forsikringsadvokaten presenterte også en lønnsbekreftelse på hjemmehjelp i offentlig tjeneste. Her var timelønnen for de forskjellige lønnstrinn. Hvorfor? Georg fikk kommunal hjemmehjelp kun til stell av barn noen få dager: Da isjasplagene var verst. Hjemmehjelpkontoret hadde ikke bemanningskapasitet til å følge opp dette. Derfor skaffet Georg deltids hjelp på det private marked via arbeidsformidlingen. Lønn til denne hjemmehjelpen ble lagt til grunn i erstatningsberegningen. Også her ville Norsk Bilforsikring prute på erstatningskravet.
Lagmannsretten kritiserte saksdokumentene utarbeid av Norsk Bilforsikrings advokat. Det ble spurt hvorfor dokumentene avvek fra prinsippet om kronologisk orden. Kronologisk rekkefølge er praksis i slik saksfremstilling ifølge rettsutdragsloven: Den valgte ordningen av dokumentene kan vanskeliggjøre tilgjengeligheten for dømmende rett. Lagdommeren etterlyste begrunnelse for disse endringene og spurte hvilke kriterier er lagt til grunn for den valgte ordningen. Det ble bedt om en nærmere redgjørelse.
Januar 1993 kom en ny versjon av dokumenthaugen i posten til Georg. Nå var dokumentene ordnet etter tema og kronologi. Det gav bedre oversikt. Anbudet på rengjøring av bil, fikk nå en mindre dominerende plass i dokumentsamlingen.

Tre uker før rettsforhandlingene møter Georg hos advokat Fredriksen som opplyser:

- Rettsutviklingen går nå tydelig i retning av lavere erstatning til trafikkoffere. En reaksjon på de økonomiske nedgangstidene. Der har vært flere dommer i trafikkskadesaker for Eidsivating lagmannsrett i senere tid. Disse synes å ta hensyn til den dårlige økonomiske situasjonen enkelte forsikringsselskaper har. Resultatet er et lavere erstatningsnivå i trafikkskadesaker. Vi opplever stadig at forsikringsselskapets advokater får gehør for sine argumenter: "Hvorfor skal skadelidte ha en sikrere økonomisk fremtid enn alle andre i samfunnet?" I tillegg går politiske signaler fra regjeringen i retning av standard erstatningskrav på et betydelig lavere nivå enn ditt domsresultat fra Oslo byrett. Etter dansk modell.
- Hva betyr dette for meg?
- Dette har stor innvirkning på dommene. Forsikringsfolkene og professor Eldrup har jobbet og lobbet iherdig i regjeringskorridorene med sine ideer om standard erstatningsoppgjør. Slik rettsutviklingen er nå, vil jeg tippe at din erstatning blir redusert fra 3,7 mill. til 2,5 mill. kroner brutto. Dine saksutgifter reduserer dette beløpet. Du blir trolig pålagt saksomkostningene. Dette fordi en reduksjon i erstatningen betyr at Norsk Bilforsikring får medhold i sin anke for høyere rett. Da havner erstatningen din ned på under to millioner kroner. Og til slutt: Det nye skattesystemet gir også en reduksjon av kravet. Fordi formueskatten er redusert.
Advokat Fredriksen blar frem Georgs 1992-selvangivelse og fortsetter:
- Det er bedre at du får høre det av meg enn av retten: Retten vil vurdere din total-økonomi og si: "Carlsen er etablert. Han har leilighet, bil og båt. Han har dessuten levd sparsommelig og har opparbeid seg noe formue. Dette takket være utbetalt ulykkesforsikring og forskudd på arv. Han har også fått ákontoutbetalinger fra forsikringsselskapet. Dette har gått inn i formueposten på selvangivelsen. Det er riktig å leve sparsommelig, men det lønner seg ikke i denne sammenheng. Rettens konklusjon blir: "Carlsen er kravstor....."
- Kommer utbetalt ulykkesforsikring og forskuddsarv forsikringsselskapet til gode?
Fredriksen ser granskende på Georg:
- Jeg foreslår forlik. Jeg er opptatt av at du kommer best mulig ut. Det er min jobb. Jeg mener du vil komme bedre ut i et forlik enn i retten. Slik ser jeg det nå.
Georg:
- Forlik? Forliket førte ikke frem sist sommer.
- Vi må redusere kravet ditt og gjøre et nytt fremstøt. Jeg kan ta en telefon med en gang.
- Stopp! Jeg trenger betenkningstid! Dette blir for mye på en gang.
- Naturligvis, du er sjefen.
Georg er nedtrykt: Hodepinen herjer. Han ønsker å se aktuarens beregninger før han tar standpunkt. Han føler seg akterutseilt: Som om verden har forandret seg uten at han har oppfattet det. Som om han våkner til en annen virkelighet. Før møtet hos Fredriksen psyket Georg seg opp til rettsforhandlingene. Han hadde samlet dokumentasjoner og utgifter så langt. Innhentet oppdateringer av priser på utgifter fremover. Nå er plutselig problemstillingen endret. Georg tenker:
- Hvorfor begynte jeg å fokusere på spesielle erstatningsbeløp? Beløpene varierte under saksforberedelsene. De sa meg ikke så mye. Viktigst for meg var at erstatningsbeløpet trygger meg økonomisk fremover. Kompenserer for mitt økonomiske tap etter ulykken. Tapet er beregnet av aktuaren: En kvalifisert person har utført beregningen av mitt faktiske tap, basert på mine økonomiske data. Erstatningens størrelse er jeg i utgangspunktet ikke opptatt av. Derimot min økonomiske trygghet. Jeg kan ikke gjøre disse økonomiske beregningene selv. Dermed er jeg avhengig av aktuarens ord for hvilken økonomisk sikkerhet de ulike erstatningsalternativene innebærer.
Økonomiske nedgangstider. Et uhyggelig begrep: Tvangsauksjoner, gjeldsofre, tvangsutdrivelser, depresjoner og selvmord. Kort sagt utrygghet. Åpenbart ugunstig for Georg at hans erstatningskrav er til behandling i rettsapparatet nå. Skjer nye endringer i samfunnsøkonomiske forhold, politiske beslutninger eller lavere satser for pensjonen - hva så? I et erstatningsoppgjør er det snakk om å planlegge flere tiår fremover. Et livsløp. Når erstatningssaken er avsluttet, finnes ingen muligheter til å få vurdert saken på nytt. Den erstatningen Georg får, må han leve med og ta konsekvensen av resten av sitt liv. Uansett om inflasjoner og skatter går opp eller ned. Erstatningsberegningen tar ikke høyde for usikkerhet omkring fremtiden. Tidligere i arbeidet med saken sa advokat Fredriksen:
- Tiden arbeider for deg, min venn. Jo lengre du venter dess bedre resultat.
Dette stemmer ikke nå. De økonomiske nedgangstidene innhenter også skadeerstatningene som så mye annet. Mørke skyer har senket seg over den optimismen flere skadelidte øynet etter Georgs domsavgjørelse i Oslo Byrett i 1990. Flere ringte Georg etter denne dommen. Spurte ut om beløp og beregninger. Georg fikk sogar telefoner midt på natten fra håpefulle mennesker kvestet av ulykker i trafikken. De øynet håp om et liv i verdighet. Et liv over minstepensjonistenes harde, økonomiske hverdag. Økonomisk trygghet. Hvilken innvirkning har denne rettsutviklingen på slike mennesker? Flere selvmord?

NRK-radio P1's program "Sånn er livet", 16. mars 1993, tok opp temaet: "Kravstore erstatninger". Det ble trukket frem eksempler fra USA for å belyse at "mentaliteten hos offerne er kravstor". De "utroligste" grupper mennesker påberoper seg nå rollen som offer, ble det hevdet. Erstatningskravene blir høye og direkte lukrative. Personen som ble intervjuet uttalte seg i artikkelform i tidskriftet Dyade. Georg måtte til slutt slå av radioen. Han maktet ikke høre hele programmet. Det er åpenbart at det i 1993, utviklet seg en negativ holdning til mennesker som har et erstatningskrav. Eksemplene fra dette radioprogrammet latterliggjør erstatningskrav:

- En dame i California hadde en firfirsle som kjæledyr. Firfirslen ble syk og fikk behandling hos en veterinær. Firfirslen døde etter behandlingen og damen fikk depresjon. Hun saksøkte vererinæren som behandlet kjæledyret. Dette ble et millionkrav i dollar.
- En studine saksøkte sitt universitetet i USA for 6 mill. kroner: Fordi hun var sjenert av skriften på doveggene...
Flere eksempler fra USA ble trukket frem for å illustrere slike saker. Slike saker eksisterer ikke i Norge. Hvorfor ble dette tatt opp med bred penn i NRK? Jo. Som en reaksjon på stigende erstatningskrav fra skadelidte. En reaksjon på forhøyede forsikringspremier. Som følge av beregninger av skadelidtes reelle tap? Georg følte seg latterliggjort som skadelidt, når det ble trukket frem slike eksempler på erstatningssaker. Er dette en trend i tiden som går i retning av mobbing og mistenkeliggjøring av trafikkoffere? Hvem står bak?

- Alle må ta sin del av nedskjæringene i nedgangstider, heter det: Det er rettferdig. Advokat Fredriksen sa:

- Forsikringsadvokater spør i retten: "Hvorfor skal mennesker som blir skadd i trafikken ha en bedre erstatning enn de som blir skadd på annen måte? For eksempel mennesker skadd ved hjemmeulykker eller andre ulykker som under sport og fritid". Hva er rettferdighet? En illusjon naive mennesker har? Representerer domstolene rettferdigheten? I lovverket heter det at skadelidte skal ha full erstatning for lidt økonomisk tap. Full erstatning har ingen skadelidte fått til nå. Hvorfor har lovverket en slik formulering? Stortinget lager lovverket.
Georg har en sak for retten i en økonomisk nedgangstid. Han får åpenbart aldri noe i nærheten av full erstatning. I perioder av dette skadeoppgjøret har han drømt om det. Nå må Georg tilpasse seg den økonomiske virkelighet på oppgjørstidspunktet. En virkelighet med store nedskjæringer for svake grupper.
Også friske, arbeidsføre mennesker vil måtte tilpasse seg økonomiske nedgangstider. Men når økonomien bedres, kan disse ta del i denne velferdsbedringen og fungere aktivt på et arbeidsmarked. Skadelidte, må derimot leve med den økonomiske virkelighet som ble sementert i en nedgangstid.
- Forsikringsadvokatene hevder skadelidte har tilpasningsplikt, sa advokat Fredriksen. Dette betyr: Skadelidte må tilpasse seg en svakere personøkonomisk virkelighet enn om de var i arbeid og ved full helse. Det betyr at skadelidte ikke får full økonomisk erstatning. Erstatningen dekker kun deler av det økonomiske tapet. Skadelidte er mer sårbare ved økonomiske svingninger enn andre. Også fordi det ikke eksisterer fullgode løsninger for plassering av skadelidtes økonomiske midler. Advokat Fredriksens budskap var brutalt: Skadelidte har ikke rettsapparatets forståelse. De politiske myndigheter trekker i trådene. Forsikringsselskapenes økonomi er overordnet trafikkskaddes legitime krav. Politiske myndigheter ønsker ikke at skadelidte får dekket sitt tap fullt ut.

Den slemme mannen
- Kan du lese det en gang til, pappa?
Godnatthistoriene med glade, fargerike tegninger er Georgs kosestund hver kveld før junior skal sove:
- Pappa har så vondt i hodet sitt. Jeg klarer ikke lese det en gang til. Nå må du være flink og duppe, godgutten min!
- Hvorfor har du så vondt i hodet ditt da, pappa?
- Pappa har dunka seg i hodet.
- Hvorfor det?
- Det var en mann som kjørte på bilen pappa satt i. Da sa det "pang", og pappa slo seg veldig i hodet sitt.
- Var det en slem mann sånn som på barne-TV?
- Kanskje det. Mannen mente kanskje ikke å være slem. Men det var likevel veldig slemt gjort.
- Var det en slem mann, pappa?
- Kanskje det.
- Kjørte han kjempefort?
Junior reiser seg engasjert opp i sengen og er lys våken:
- Ja. Det er kjempefarlig når bilene kjører så fort. Derfor må vi alltid passe oss for bilene når vi er ute og går på veien. Når vi kjører bil må vi kjøre forsiktig. Men nå må pappas beste kompis legge seg ned og duppe.
- Hvorfor kjørte den slemme mannen kjempefort?
- Det vet ikke pappa.
- Skjønte ikke den slemme mannen at han måtte kjøre forsiktig?
- Nei, han skjønte ikke det.
- Hvorfor skjønte han ikke det, pappa?
- Kanskje han var syk i hodet sitt.
- Hvorfor var den slemme mannen syk i hodet sitt, pappa?
- Det vet ikke pappa.
- Jo. Det vet du!
- Kanskje det, vennen min, kanskje det...
- Dunka du deg kjempehardt?
- Ja. Pappa dunka seg kjempehardt.
- Hva gjorde du da?
- Da ble pappa veldig redd.
- Gråt du da?
- Ja. Da gråt pappa. Så vondt var det. Pappa måtte kjøres til sykehus.
- Hvorfor måtte du det?
- Fordi pappa fikk så kjempevondt i hodet sitt. Da ble pappa veldig syk. På sykehuset hjelper de alle som er syke....
- Hjalp de deg også, pappa?
- Nå må du duppe, godgutten min.
- Hjalp de deg på sykehuset, pappa?
- Ja, jeg tror det...
- Men, du har vondt i hodet ditt nå?
- Ja. Det har jeg.
Pause.
- Jeg skal blåse på hodet ditt. Så blir det godt igjen.
Junior blåser på Georgs hode med kraftige åndedrag.
- Du er snill og flink du, godgutten min. Men. Nå må vi gutta være flinke til å duppe. Ellers blir vi så sure og trette i morgen...
Pause.
- Den slemme mannen må ikke kjøre på meg og lillebror?
- Pappa skal passe godt på de to gutta sine.
- Ingen må kjøre på de to gutta til pappa. Ikke på mamma heller?
- Helt riktig. Ingen må det.
Pause.
- Ingen må kjøre på noen, pappa!
- Helt riktig, gutten min: Ingen må kjøre på noen.
Pause.
- Hvor er den slemme mannen nå, pappa?
- Den slemme mannen er død.
- Måtte de skyte han?
- Nei. Han døde av seg selv, tror jeg...
- Hva døde han av?
- Han var syk og gammel. Derfor døde han. Nå må du duppe, duppe, duppe...
Pause.
- Er det sant at den slemme mannen er død?
- Ja, gutten min. Han er langt borte fra oss.
- Er den slemme mannen kjempelangt borte?
- Ja, kjempelangt borte.
- Pappa må passe kjempegodt på de to gutta sine.
- Ja, pappa må passe kjempegodt på de to godgutta sine. Nå må du duppe, duppi, duppi, dupp...
Junior sovnet endelig tett inntil bamsen sin.
Seanse
Lydbåndet er i gang. Hun begynner å snakke. Ordene glir lett ut av henne. Georg sitter i dagligstuen hennes. Hun tar en Tarotkortstokk ut av ei treeske. Ber Georg stokke kortene og sier:
- Det er egentlig ikke nødvendig for meg å bruke disse kortene: Det er helst gammel vane. Poenget er at kortene fanger opp dine vibrasjoner.
Hun ber Georg fordele kortene på tre bunker. Deretter fordeler hun kortene utover bordet etter et bestemt system. Studerer dem og sier:
- Heisann! Her ligger beskjed om at du er blitt fjernet fra en type jobb og skal over i en annen. Stemmer det?
- Ja. På en måte.
- Det er gjort for at du ikke skal bruke "de små grå" så mye som før. Du skal bruke intuisjonen din i stedet. Det står guider bak meg her nå. De er på "direkten" hele tiden.
Georg forstår "guidene" er åndelige vesener hun kommuniserer med. Hun mener hvert menneske har en eller flere slike guider som "følgesvenner" gjennom hele livet. Liksom barns forestilling om engler - usynlige vesener som passer på og hjelper i en krisesituasjon. Georg liker tanken på at slike guider finnes. Kanskje er det behovet for å føle trygghet som gir næring til en slik følelse? Eller at det muligens finnes en kommunikasjonskanal til "den andre siden"?
Hun peker på et nytt kort.
- Her er en person som kan være deg, eller en person som står deg ganske nær. Det er i alle tilfeller en mann. Han føler seg ganske trykt i hodet. Han har mange muligheter foran seg. Han spør seg selv. Hva gjør jeg nå? Han er forvirret på livet generelt. Er det deg?
- Ja. Jeg har skader etter en bilulykke.
- Kortet som nå kommer opp som deg her er "the Empress". Jeg kaller henne "damen med de grønne fingrene". Hun har utrolige vibrasjoner og muligheter til å få enorme muligheter ut av ting. I betydning: Det du tar tak i, det blir til noe. Dette knytter seg til din jobb og dine interesser. Kreativitet. Midt opp i alt dette, får du gode nyheter. Det er mange positive ting her. Her ligger kløver seks, hjerter tre...
- Jeg er ikke så kjent med kortstokken at det sier meg noe.
Georg tar frem arket med spørsmålene:
- Jeg er interessert i å bli kjent med de såkalte guidene mine. Hvem er de og hvilke muligheter har de til å innvirke på meg?
- De har ganske stor innvirkningskraft. Men. De kan og vil aldri styre noen. De kan fortelle at det er smart å gå en bestemt vei, for eksempel...
Hun tar en pause før hun fortsetter:
- Det er en utrolig bevegelse av indianere rundt deg. Indianerne er kjent for å ha en balanse som er helt utrolig: Beina på jorda og hodet i himmelen. De fleste mennesker har en eller flere indianere som guider. Du har mange. Jeg føler at dine guider jorder deg på en måte. Det vil si: De prøver å få deg til å forstå det som har skjedd deg. At det er til det bedre det som har skjedd deg. Fordi du har fått frem en indre side av deg selv nå, som du ikke ville ha fått dersom du ikke hadde vært i denne bilulykken. Disse guidene kan bruke ganske harde midler noen ganger. Det må innrømmes. Vårt problem som mennesker her på jorden, er at vi er indoktrinert i vårt menneskelagde tenkesett. Et tenkesett som ofte blinder oss for vår egen åndelige utvikling. For eksempel lærer vi ikke å bruke vår intuisjon på skolen.
- Hvordan utvikler jeg min intuisjon?
- Føl på ting fremfor fremfor å bruke hodet hele tiden. Dine "små grå" er rundt førti år gamle. Sjelen din er flere tusen år gammel. Sjelen har gått fra liv til liv i dine tallrike, tidligere tilværelser. Sjelen sitter således inne med en stor databank med informasjon og erfaring. Hvorfor ikke da bruke intuisjonen som har så mye bedre forutsetninger for å kunne ta riktige valg, fremfor "de små grå"? Føl på ting. Enten det er personligheter, arbeidsstedet, rettssak eller det å finne et sted å bo. Føler du at det snører seg i magen? Eller gir det deg lettelse? Er det en god følelse det du opplever? Vi er oppflasket til å bruke hjernen gjennom vårt skolesystem. Da kommer vi frem til såkalt "fornuftige" avgjørelser: Slik som "systemet" har lagt ting til rette for oss. "De små grå" har ikke lært noe om intuisjon. Ingen har lært oss å bruke intuisjonen og føle oss frem til kontakt med våre åndelige guider. Hjernen kan bare lese, skrive og utføre slike tekniske ting.
- Hvilken kontaktflate har guidene for å kunne sjekke medmenneskers motiver?
- Kontaktflaten deres er enorm. Gjennom et transmedium har jeg fått innblikk i "den andre siden" og har opplevd at guidene har en enorm kontaktflate. Disse guidene er personligheter som omgir oss til daglig. De har ingen fysisk kropp. De trenger ikke kropp slik de fungerer.
- Hvorfor har jeg de guidene jeg har? Hvordan skjer utvelgelsen av guidene?
- Du kjente guidene før du ble født inn i dette livet. Da du fant ut av hva du ville lære i løpet av dette livet. Da ble du og guidene dine enige om at nettopp de skulle guide deg i dette livet. Som del av planene om hva du skulle gjøre og lære i dette livet ditt på jorda. Guidene kan f.eks. være folk du har kjent i dine tidligere liv. Før du ble født gjenkjente du dem fordi: Da har du ikke en kropp som binder deg. Vår fysiske tilværelse er av en slik art at den skygger for vår kontakt med guidene. Når du ikke lengre har en fysisk kropp, vil du straks kjenne dem igjen.
- Hva mener guidene er viktigst for meg å bruke kreftene på?
- Din egen utvikling. Det er det bestandig. Din forståelse av at det finnes noe
mer enn det som er her på jorden. Nå står guidene dine bak deg med verden største smil.
- Dumt spørsmål!
Georg ler. Hun sier:
- Husk. Guidene er svært humoristiske. Ingen spørsmål er dumme. Det er heller dumt å ikke spørre.
- Hvordan oppleves døden? Hvilken funksjon har guidene i forbindelse med dødsprosessen?
- Energifeltet, den såkalte auraen minker gradvis før "døden" inntrer. Da er det guidene som trekker denne energien over på "den andre siden". Det gjør de på en veldig fin måte. Det finnes ingen død. Ved den fysiske døden blir du hentet over på "den andre siden". Guidene formidler en enorm glede og ro i denne prosessen. For å understreke at vi blir hentet tilbake. Vi blir ikke borte.
- Hvordan kan jeg jobbe meg ut av dødsangsten?
Hun stusser litt:
- Det var et godt spørsmål. Jeg vet at det ikke finnes noen død!
- Jeg vet det intellektuelt, men ikke med følelsene.
Hun sitter i tanker en stund. Så sier hun:
- Da må du komme nærmere inn på guidene dine. Se at de har det utrolig bra uten en fysisk kropp. Guidene mine har en gang sagt til meg: "Det må være fælt å gå rundt med en kropp."
- Jeg ser ingen guider. Hvordan får jeg kontakt med dem?
- Jeg ser dem fordi jeg ikke bare ser med fysiske øyne. Det er noe alle mennesker kan oppøve evnen til. Det kreves innsats, tid og tålmodighet. Liksom et hvilken som helst annet studium. Det kommer an på hvor mye du selv jobber med dette.
Hun stopper opp. Ser ut i rommet rundt Georg og fortsetter:
- Du har temmelig mange guider rundt deg nå. Fordi dine livsvalg gjør at du trenger mange guider. Du har med andre ord "satset på dem". Det betyr at du trenger dem ut i fra dine opprinnelige målsettinger med livet. Hadde du "valgt" et "enklere" livsløp, i dette livet ville du ikke trengt alle disse guidene. Det er dine veivalg i livet som avgjør hvor mange guider du trenger. Vær samtidig klar over at dine guider har klart for seg dine målsetninger med dette livet. De målsetningene du selv satte opp før du gikk inn i dette livet. Det har ikke alltid du klart for deg her og nå. Det er viktig å følge det som føles riktig for deg selv. Da har du guidene med deg. Da har du den kursen du selv på forhånd har valgt for ditt liv.
Hun tar igjen en pause før hun fortsetter:
- Når jeg skal kommunisere med guidene: Da setter jeg meg i et rom for meg selv. Tenner et lys og ber om total beskyttelse i Guds lys. Dermed får jeg "ren linje" - uten forstyrrende innslag - til mine guider. Jeg inviterer med dette inn mine guider og er interessert i informasjon fra deres høye nivå. Jeg lukker øynene. Hjernen - de små grå - vil gjerne være aktiv hele tiden. Den jobber med å sende tanker inn i bevisstheten. Jeg stopper tankene og tilkjemper meg dermed en meditativ ro. Når hjernen er roet til passivitet har jeg "bare" sjelen igjen. Fra sjel til sjel vil du merke guidene med en gang. Til slutt vil du begynne å se dem. Til dette kreves øvelse og ro. Her er det øvelse som gjør mester. Det er ikke noe "hokus pokus" i dette. Det er forbasket enkelt. Du trenger ikke gjøre en rekke øvelser først. Bare beskytter deg i Guds lys og inviterer inn dine guider.
Guidene gir deg ikke mer informasjon enn du er i stand til å ta. Du får f. eks. ikke vite hva du skal gjøre om ti år. Guidene tilpasser informasjonen til deg der og da.
- I vår verden skiller vi mellom ulike religioner. Finnes bare en sannhet?
- Det finnes bare en Gud. Gud har forskjellig navn i de ulike verdensregionene. Gud har en enorm kjærlighet, ro og forståelse. Gud er ikke slik statskirken forkynner: Synd her, synd der, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. "Den andre siden" har et helt annet nivå, høyt hevet over slikt.
Georg skifter til et mer personlig tema:
- For snart ti år siden ble jeg rammet av en bilulykke som satte meg utenfor yrkeslivet. Som baksetepassasjer ble jeg påkjørt bakfra. Etter dette har jeg ikke vært i jobb. Derfor er mitt liv på mange måter blitt snudd opp-ned. Dette er noe av bakgrunnen for at jeg er her hos deg nå. Jeg står nå foran en viktig avgjørelse etter denne bilulykken. Erstatningssaken etter bilulykken skal inn for lagmannsretten. Det er snakk om forliksforhandlinger eller å gå i retten med et erstatningskrav.
- Da må jeg se litt nærmere på din advokat. Hvor gammel er han?
- Sirka femti.
Hun tok hendene mot tinningen og festet blikket på et punkt fremfor seg. Etter en tid sa hun:
- Han virker litt nonchalant på meg. Han har hatt veldig mange slike saker før og kan dette. Han tar helst den letteste veien, men han kan også kjempe hvis han vil. Advokaten din har stor respekt i retten.
- Skal jeg søke å oppnå et forlik?
- Hva går dette forliket ut på?
- Det er ikke klarlagt ennå.
- Hm. La meg se litt på de du har imot deg. Hvem er det?
Georg beskrev Norsk Bilforsikrings advokat med omtrentlig alder. Etter å ha konsentrert seg en stund fortsatte hun:
- Han er skap som en kniv. Han gir ikke ved dørene.
- I byretten virket han litt tafatt og puslete.
- Slik kan han godt virke uten at han er det. Det er en form for taktikk. Denne fyren er vant til ikke å få de største problemene. Fordi han er flink til å overbevise folk om at de ikke har krav på særlig mye. Han vil ikke ditt beste. Han vil Norsk Bilforsikrings beste.
- Naturligvis!
- Når det gjelder saken mot deg, så klarte han det ikke i første omgang.
- Hvordan er styrkeforholdet mellom de to advokatene?
- Norsk Bilforsikrings advokat vil ikke kikke for dypt inn i øynene på din advokat. Dette fordi han vet han blir lest som en åpen bok.
- Norsk Bilforsikrings advokat virket faglig svakere i byretten. Stemmer det?
- Det kan godt være. Din advokat har mer en "head up high" måte å være på. Dog trives jeg ved tanken på at Norsk Bilforsikrings advokat får slik dyktig motstand. Men. Får du et godt forlik som du føler balanse med: Så tar du det.
- Jeg tolker deg slik at du ville foretrukket rettsaken. Er det rett?
- Ja. Jeg ville gjort det. Jeg ser at Norsk Bilforsikrings advokat sitter og holder tilbake. Han vil ikke slippe noe på sitt. Pr. idag har dere han bra der dere skal ha han. Men. Hva er det han ikke vil tro på? Mistror han at du har vært i denne ulykken?
Georg ler og svarer:
- Saksbehandlere og advokater i Norsk Bilforsikring er åpenbart lært opp til å mistro skadelidte på absolutt alle punkter. Det ligger store økonomiske gevinster for dem i det.
Georg forklarer nærmere omstendighetene omkring bilulykken. Hendelsesforløpet og skadeomfanget. Hun sier:
- Jeg føler at du kan bli ferdig i løpet av denne rettsaken. Det er ikke nødvendig å gå videre.
- Din karakteristikk av forsikringsadvokaten, passer ikke helt med mitt inntrykk.
- Jeg ser innsiden jeg vet du.
- Når det gjelder forlik kontra å føre saken i retten: Dette er en viktig avgjørelse som har store økonomiske konsekvenser for meg. Det gjelder min økonomi resten av mitt liv.
- OK. Jeg spør disse guidene. Bør han gå videre?
Pause.
- "Nei!", kommer det fra de. "Ikke flere rettsaker. Det er bortkastet tid og energi".
Pause.
Hun spør Georg:
- Dommerne i denne saken?
- Jeg aner ikke hvem det er. Men. Jeg oppfattet deg slik at det ikke skal bli flere rettsaker. Det betyr at det blir et forlik?
- Ja. Men. Hvis det forliket vrir seg i magen din så fortsett. Men. Jeg føler ikke at du bør fortsette. Det er noe dine og mine guider nå har kommunisert på. De ser dommerne i saken og jeg merker svakheten fra Norsk Bilforsikring nå.
- Mener du å si at jeg kan få et bra forlik?
- Ja. Men det kan være du må starte med rettsaken og at forliket kommer i løpet av rettsaken. Kommer forliket før retten starter, så ta det hvis det er bra. Men. Jeg tror du kommer inn i rettsalen. Jeg personlig håper du kommer i retten slik at Norsk Bilforsikring får kamp. Det fortjener de, fordi de går inn for å lure folk.
Georg:
- Det er en kjent sak at hele forsikringsbransjen driver på den måten. Særlig overfor skadelidte, fordi de er svake parter og lette å "ta".
Georg blar videre i notatene til neste spørsmål:
- Jeg har i lengre tid arbeid med et bokmanuskript om bilulykken og hendelsesforløpet etterpå. Her har jeg endel spørsmål. Fordi dette manuskriptet har mye ammunisjon hvis det blir gitt ut. Jeg er opptatt av å hjelpe andre trafikkskadde og har bl.a. det som motiv for å gi ut boka. Dessuten er jeg opptatt av å få frem de tingene jeg har vært gjennom: Å lesse det av meg. Det kan kanskje hjelpe andre at dette hendelsesforløpet blir kjent. Derfor er jeg opptatt av den videre skjebnen til manuskriptet jeg jobber med. Kan du si noe om det?
- Du kan skrive under et annet navn.
- Hva mener du?
- Anonymiser eget og andres navn i manuskriptet. Legg ikke til rette for at dine motstandere kan "ta" deg på noe. Det gjelder navn, datoer etc. La ingen kunne finne tilbake på noe av dette. Hendelsesforløpet derimot må du referere som det er. Det er viktig.
- Da vil reaksjonen være: Forfatteren har ikke rent mel i posen. Han prøver å skjule seg.
- Nei. De som har vært oppe i dette vil kjenne seg igjen. De vet også hvor farlig det kan være å gå ut mot menneskene som sitter i forsikringsbransjen.
- Når du sa at jeg bør bruke et annet navn: Var det noe som "glapp ut av deg" eller var det en informasjon fra guidene?
- Det var det første jeg fikk inn i hodet når du nevnte manuskriptet. Men. Straks jeg begynner å tenke på det vil jeg kun få den "fornuftige" delen av det.
- Hva føler du om dette manuset?
- Jeg tror det er veldig bra.
- Hvordan vil bumerangen komme tilbake?
- Jeg tror du vil får mer positivt ut av det dess mere du legger sjela di i dette. Du vil få veldig mye positiv tilbakemelding fra mennesker som er kommet opp i slike ting eller er på vei inn i det. Men. Det første jeg fikk av meldig om ditt manus er at det kan være farlig for deg. Det kan skyte tilbake igjen. Derfor må du anonymisere mer enn du først hadde tenkt. Når det gjelder forsikringsselskapet så kall det f. eks. "Bilforsikring a/s". Det er det ingen som heter. Det peker ikke mot et bestemt selskap.
- Så jeg skal gi ut boka? Hva sier guidene?
- De viser meg nå en håndbevegelse for å illustrere en vanskelig balansegang på en skarp kant, en knivsegg om du vil. "Mentalhygiene" sier en annen guide: "Ikke bare for deg, men også for mange andre".
- Hvilket forlag skal jeg velge?
- Det er det samme. Spiller ingen rolle hvilket. Send til de som er interessert. Ta ett forlag ad gangen.
- De medvirkende i selve bilulykken?
- Gi meg kun alderen på de personene som var med i ulykken. En for en...
Georg beskriver dem i tur og orden. Først hovedstyresekretær Ola Dyrskog som kjørte bilen Georg satt i. Han begynner å nærme seg pensjonsalder nå. Hun sier:
- Han er fortvilet over den situasjonen der. Den hadde han ikke lyst til å komme i. Den kan gi han "riper i lakken".
- Hvorfor dolket han meg i ryggen etterpå?
- Hva?
Georg gjentar spørsmålet.
- Fordi han er slu. Han er som et vått såpestykke som glir ut av hendene på deg. Han er vant til å få det som han vil. Du vet aldri hvor han er. Uberegnelig.
- Den som kjørte bilen bakfra er nå død. Han ...
Hun avbryter:
- "Jeg kjørte for fort", sier han.
- Hva?
- Jeg har han på "tråden" her nå. Han sier han kjørte for fort. Det er hans skyld. Han står her i rommet og sier det nå. Han sier videre at du skal ha din erstatning. Jeg har følelsen av at han "lå oppe i lokket" på deres bil hele tiden under kjøringa. Han virker veldig grei nå i alle fall. Det kan være fordi han har kommet på "den andre siden" og har lært endel ting. Han sier videre at han føler seg som en sau selv når det gjelder egen trafikkoppførsel. Han har problemer med å forstå sin situasjon som såkalt "død": At han er død samtidig som han lever og kan stå her å prate med meg. Han har ikke tidligere truffet et fysisk menneske som kan "se" han og prate med han.
Georg hører et "klikk" fra båndopptakeren. Båndet var slutt. De samtaler videre om de enkelte personene innblandet i ulykken og den nye generaldirektøren. Georg klarer ikke å rekonstruere dette ordrett. For det meste får han bekreftet sine antakelser:
Den nye generaldirektøren har en personlighet som gir mediet frysninger på ryggen. Den øvrige ledelsen i Statens Energi er mer eller mindre av samme kaliber.
Georg blir stadig mer sliten i løpet av samtalen. Han merker hvordan konsentrasjonsplagene tiltar. Hukommelsen er ikke med etter at lydbåndet stoppet. Men. Et spørsmål lyser ut fra hukommelsens tåkehav etter båndets slutt: Georg spør:
- Blir jeg noen gang frisk etter denne skaden?
Hun svarer:
- Ja.
I forvirringen etter svaret glemmer Georg å be om presiseringen:
- Blir jeg frisk i løpet av .... "dette livet"?
Hvilken vekt skal Georg legge på disse informasjonene?
Idet Georg går sier hun:
- Han er her fremdeles. Han står ved siden av meg her og nå.
Georg ser forbauset på henne:
- Hvem?
- Erstad. Han som kjørte på deg. Han gjentar at han kjørte for fort og at det er hans skyld.
- Det ser ut til at du har fått deg en beundrer på "den andre siden".
Hun ler og vinker adjø.

Georg sitter i drosja på vei tilbake til sitt vante fysiske liv på "denne siden". Føler glede og lettelse etter samtalen. Liksom han ser en annen dimensjon - en mening og berettigelse i alle problemene han har bak seg. Og de hindre han ser videre. Georg undrer hvorfor mediet ikke makter å svare presist på enkelte av spørsmålene hans. Georg prøver med fantasien å forestille seg i hennes situasjon. Som formidler mellom en fysisk, håndgripelig og fenomenell verden på den ene siden og den spirituelle åndelige verden på den annen: - Ordene vi bruker i vår verden, er i utgangspunktet bygd opp ut i fra vårt behov for å sette ord på de tingene og fenomenene som omgir oss: Ordene har ikke sin opprinnelse i filosofi, teologi eller metafysikk. Derfor egner ordene seg dårlig til å favne "den andre sidens" virkelighet på en presis måte. Den "andre siden" er dessuten trolig hinsides vår fatteevne. Derfor finnes mange ulike forestillinger om den...

Eller er det hele bare en bløff? Bruker hun sine antakelser? Sine "små grå". Sier hun det hun tror Georg forventer og ønsker å høre? For at han skal bli fornøyd og glad. Trekker hun sine konklusjoner utifra de opplysningene Georg gir henne underveis? Georg tenker gjennom deler av samtalen: Det er naturlig og selvfølgelig at Norsk Bilforsikrings advokat må ivareta sin arbeidsgivers interesser. Yrkesrollen hans er å motarbeide Georgs krav. Han behøver ikke ha negative, personlige egenskaper fordi han motarbeider Georg. Mediet oppfattet personene i Statens Energiledelsen som mennesker med svært negative egenskaper. Georg opplever dem slik, men de behøver ikke være slik i alle sammenhenger. Når mediet formidlet Erstads "ånd": "Jeg kjørte for fort..." Det er naturlig at farten er for stor, når en bil innhenter en annen og kjører på bakfra. På den annen side: Hvordan kunne hun vite at bakenforkjørende bil holdt for dårlig avstand hele tiden? Hvordan kunne hun vite at Georg fikk et slag i hodet, før han fortalte det? Når de "små grå" ikke strekker til, står han ved et veiskille: Georg har ikke selv evner og muligheter til å kontrollere hennes egenskaper. Skal han tro eller ikke tro på mediet? Hun virket ærlig og ekte. Hun utstrålet en ro og visshet som gjorde inntrykk på Georg og fikk han til å tro på hennes evner. Om få dager begynner rettsaken. Da får han erfare om spådommen hennes slår til.

Seansen "føltes" som en positiv opplevelse. Georgs "små grå" derimot, var mindre begeisteret.

Et drøyt år senere kontaktet Georg på ny mediet. Han stilte flere av de samme spørsmålene som sist. Han fikk nå andre personkarakteristikker og forklaringer. Georgs små grå konkluderte da med at mediet ikke er troverdig.