Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003
Yüklə 0,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
biskspråklige læresteder. Også i for- hold til berberne har monarkiet i Marokko hatt en mer tolerant hold- ning enn regimet i Algerie. Så lenge arbeidet med det berbiske foregår innenfor rammene av organisasjoner og universiteter, får det være i fred. Redselen for å oppleve «algirske til- stander» har antagelig gjort marok- kanske myndigheter mer imøtekom- mende. Helt siden studentdemonstra- sjonene i Tiziz Ouzou, som utløste «Berbervåren» i 1980, har det vært nes- ten årvisse demonstrasjoner og streik- er i Kabylia med krav om rett til ber- bisk språk og kultur. Den siste, som var blodig, fant sted i mars 2003. Men med sin store berberbefolkning og sine mange uløste samfunnsproble- mer ligger det mye sosialt og politisk sprengstoff i berberspørsmålet også i Marokko.
Når det gjelder arabiseringen i Algerie (den siste loven, av 1998, påbyr å bruke arabisk i alle offentlige sammenhenger), har morsmålet, hen- holdsvis dialektarabisk og berbisk, mer enn fransk, vært den store taperen. Disse språkene har i hovedsak vært muntlige, og har blitt systematisk ned- vurdert og motarbeidet av styresmak- tene. Den skriftnorm som praktiseres – standardarabisk – er svært forskjellig fra den dialektarabisk som algirere flest bruker, og som har vist seg uvanlig dynamisk og levedyktig til tross for all motbør. I et lengre perspektiv er det kanskje en mulighet for at dialektara- bisk og standardarabisk kan nærme seg hverandre og danne et arabisk nasjonalspråk for Algerie. Situasjonen er langt alvorligere når det gjelder berbiskens fremtid i Nord- Afrika. Både under frigjøringskampen mot Frankrike og etter har det arabis- ke og islamske fundament blitt frem- hevet som de grunnpilarer de nye nasjonalstatene bygger på. Alle som gjør krav på en annen språklig og kul- turell identitet, blir ansett som en trus- sel mot «den arabiske enhet», mot sel- ve nasjonalstaten. Også her er det Algerie som inntar den mest absolutte holdning. Alle grunnlovstekstene, fra 1964 til 1996, gjentar som artikkel 2 og 3: «Islam er statens religion», «Arabisk er det offisielle nasjonalspråket». Like- vel er den konsekvente utelukkelse av berbisk språk og kultur som preget ettpartistaten, etter 1989 blitt erstattet av en åpnere holdning til berberspørs- målet, iallfall på overflaten. Etter at enhver utgivelse på berbisk forsvant fra Algerie etter 1962, åpner både pri- vate og statlige forlag i dag for publi- kasjoner innen det berbiske domene. Enkelte aviser har også prøvd seg med en «berberside». En egen berbisk radio- kanal har fått utvidet sendetid, og fra slutten av 1991 gis det også en kort- versjon av TV-nyhetene på berbisk (ka- bylsk og shawiya). Etter å ha vært luk- ket for berberstudier i nesten 30 år ga universitetet i 1990 adgang til slike i Tizi-Ouzou og Bougie, noe som igjen muliggjør et vitenskapelig studium av berbisk «innenlands», ikke bare i ut- lendighet. Og, etter en massiv skole- boikott i Kabylia i 1994, gikk myndig- hetene inn for å opprette et «Haut Commissariat à l’Amazighité» (juni 1995) med ansvar for alle spørsmål knyttet til undervisning i berbisk. Resultatet er at det i dag er mulig å studere berbisk som valgfag ved enkelte videregående skoler (lycées). 4 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Men denne åpningen mot berbisk språk og kultur er tenkt som et ele- ment integrert i en felles kulturarv for
det for berbisk som offisielt nasjonal- språk på linje med arabisk eller å aner- kjenne en språklig minoritets rett til å få undervisning på sitt eget språk og bruke det i alle sammenhenger. Økende frustrasjon innen berber- miljøet over aldri å bli hørt av sentral- makten, men tvert imot motarbeidet og mistenkeliggjort i hva de anser som rettmessige krav om å kunne bevare sin språklige og kulturelle identitet innenfor storsamfunnet, har de siste årene gitt grobunn for en «Bevegelse for indre selvstyre i Kabylia» (Mouve- ment pour l’Autonomie de la Kabylie), under ledelse av professor Salem Chaker. Selvstyret, som i tillegg til språk og kulturspørsmål er tenkt å omfatte regionens lokalpolitikk og økonomi, har Catalonia og spansk Baskerland som modell. Målet er en fredelig sameksistens innenfor et fler- språklig, flerkulturelt, demokratisk Algerie. Så eksplosiv som situasjonen i dag er i Kabylia, også på grunn av økonomisk og sosial nød og høy arbeidsløshet, synes fredelig dialog og argumentasjon å ha liten gjennom- slagskraft. Massedemonstrasjonene, opptøyene og regjeringens voldsbruk i Kabylia i mars i år lover ikke godt. Og selv om selve kruttønna står i Algerie, har berberspørsmålet sprengkraft i hele Nord-Afrika, ikke minst i Ma- rokko, der berbere 1. mai 2003 i de- monstrasjonstog i Marrakech, Agadir, Rabat og Nador ga full støtte til Kabylia og krevde egne rettigheter oppfylt.
5 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Ei undersøking som Opinion AS gjen- nomførte i april 2002, viser at bok- målsbrukere er mer positive til engel- ske lånord i norsk enn nynorskbruke- re. 74 % av nynorskbrukerne meiner det blir brukt altfor mange engelske ord i norsk, mot 60 % av bokmålsbru- kerne. Bokmålsbrukere tyr også lettere til engelske ord enn nynorskbrukere. 74 % av nynorskbrukerne foretrekker å bruke «e-post» framfor «mail», mot 47 % av bokmålsbrukerne. Både bokmålsbrukere og nynorsk- brukere kan finne gode avløyserord her: www.sprakrad.no/paanorsk.htm Bokmålsbrukere mest positive til engelske ord Yüklə 0,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|