Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003

pol. Unntakene, der talemålet fore-

kommer i skriftlig form, er drama, der

handlingen har et lokalt og folkelig

preg, og som jo framføres muntlig på

scenen, lyrisk diktning – noe som fort-

satt kan være kontroversielt, men som

er stadig mer akseptert, særlig i Egypt

og Libanon, etnografiske nedtegnelser

av muntlige folketradisjoner, sagn og

eposer; dialoger i skjønnlitterær prosa

og tekst til karikaturtegninger. Mange

forfattere synes fremdeles at talemålet

ikke har noe å gjøre i litteraturen, og –

om de for realismens skyld må bruke

et dialektord – hender det at de setter

ordet i klammer («for å hindre at stank-

en fra det siver ut i resten av teksten,»

som en uttrykte det). Andre mener at

ord og uttrykk fra talemålet gjør teks-

ten livligere og mer autentisk, mens

andre igjen forsøker å skrive et stan-

dardarabisk som i setningsform og ut-

trykksmåte ligger nærmere opp til

talemålet, uten formelt å bryte med

standardnormen. Den egyptiske nobel-

prisvinneren fra 1988, Naguib Mah-

fouz, har vært i mot å bruke talemålet

i sine romaner, men er berømmet for

sin evne til å gjøre standardarabisk

‘naturlig’ i munnen på sine skikkelser,

mens hans berømte landsmann Yusuf

Idris har vært gjennom ulike løsninger

i ulike bøker. (At det arabiske alfabetet

i seg selv, med sin manglende notering

av korte vokaler, er egnet til å ‘skjule’

endel ulikheter mellom standardspråk

og talemål, er også et poeng.) Det å

skrive litteratur på (halv)rent talemål

er å regne som marginalt.

Det er vel for sterkt å si at standard-

arabisk i dag er på vikende front,

ettersom det utgis flere arabiske publi-

kasjoner enn noen gang, og spred-

ningen av allmenn utdanning har satt

flere enn noen gang i kontakt med

denne språkformen (utover i religiøse

funksjoner). Samtidig har den eksplo-

sive utbredelsen av radio og ikke

minst TV ført til dominans av det

muntlige i det offentlige liv, og her er

tendensen som nevnt at mer eller min-

dre formelle utgaver av talemålet tar

over. En annen utfordring kommer fra

‘globaliseringen’ av økonomi og høyere

utdanning. Den sosioøkonomiske eli-

ten i den arabiske verden prioriterer

stadig mer engelskspråklig utdanning,

som åpner mot det globale markedet,

med den følge at skriftlig kompetanse

i engelsk oppleves som viktigere enn

tilsvarende i standardarabisk – for

andre enn ‘kultureliten’, som vil vide-

reføre den arabiskspråklige kulturar-

ven. Den omfattende arabiseringen av

vitenskapelige og tekniske termer sy-

nes også å måtte gi tapt under presset

fra den raske utviklingen på disse

områdene.

Arabisk og morsmålsundervisningen

Til slutt noen kommentarer til spørs-

målet om arabisk og tilbudet til arabis-

ke innvandrere om ’morsmålsunder-

visning’ i den norske skolen. Som

leserne vil ha skjønt av denne gjen-

nomgangen av språkforholdene i den

arabiske verden, er valg av språkform

i ’arabisk’ ikke uproblematisk. Ara-

biske foreldre vil normalt at barna skal

lære standardarabisk, slik at de skal

kunne lese og skrive dette språket.

Samtidig er det klart at en opplæring i

en språkform som ligger såpass langt

fra talemålet deres, representerer en

byrde for barna og ikke imøtekommer

morsmålsundervisningens primære

16

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

---

hensikt – å være en støtte til kognitiv

utvikling gjennom bruk av eget natur-

lig mål. Et relatert problem er at mors-

målslærerne ikke alltid har en språk-

form som ligger nær nok barnas mors-

mål. Det har vært gjentatte klager på

at barna ikke forstår lærerne sine. (At

et flertall av marokkanerne kommer

fra berbisktalende  områder, men vel-

ger det offisielle standardspråket ara-

bisk for ’morsmålsundervisningen’ for

sine barn, er selvsagt et problem av

enda større dimensjoner.) For arabisk-

talende barn er ikke løsningen nød-

vendigvis at de må få opplæring i sitt

eget talemål av en lærer fra sitt eget

land.  Den kompliserte språksituasjo-

nen krever en meget bevisst lærings-

strategi, der opplæringen bygger på

en forenklet, talemålsnær form av

standardspråket og en liberal muntlig

praksis, gjennom en lærer som kan til-

passe seg barnas talemål.

Også tilbudet om tolking på arabisk

berøres av disse forholdene. Igjen lig-

ger løsningen i en bevissthet omkring

problemet. Tolker som gjennomgår

formell tolketrening, blir f.eks. anmo-

det om å gjøre oppmerksom på hvilke

dialektområder de har kompetanse til

å utføre oppdraget for.

17

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3

Det danske sprog skal styrkes, og det skal

både ske ved at man iværksætter nye ini-

tiativer og styrker de eksisterende. Det er

den overordnede anbefaling fra det sprog-

politiske udvalg i  rapporten «Sprog på

spil. Et udspil til en dansk sprogpolitik».

Udvalget har haft professor og direktør

ved Det Danske Sprog- og Litteratursel-

skab Jørn Lund som formand. Rapporten

skal danne grundlag for regeringens

sprogpolitiske redegørelse, der skal fore-

lægges Folketinget senere i år.

I rapporten anbefaler gruppen bl.a.:

• at elevernes sproglige udvikling i fol-

keskolen styrkes gennem en forøget

indsats i skolen og på pædagog- og

læreruddannelserne

• at forskningen følger en parallelsprog-

lig strategi, hvor dansk styrkes, uden

at engelsk eller andre relevante frem-

medsprog nedprioriteres som viden-

skabs- og forskningssprog, og at for

midlingen af videnskabelige resultat-

er på dansk styrkes

• at dansk sikres en placering i de vide-

regående uddannelser som et hoved-

sprog i undervisningen

• at alle medier fastholder en sproglig

korrekthed og udvikler en øget for-

ståelse for sproglig variation

• at der på det dramatiske, litterære og

filmiske område fortsat arbejdes med

og udvikles støtteformer, der tager

sigte på udviklingen af sproget gen-

nem kunsten

• at den offentlige sektor målretter sin

kommunikation til borgerne

• at dansk som erhvervssprog på alle

niveauer sidestilles med fremmedsprog

• at man i både institutioner og hjem

fremmer børns sprogudvikling ved at

give gode rammer for samtale, fortæl-

ling, oplæsning, sang og leg.

Rapporten kan læses her:

http://kum.inforce.dk/sw6567.asp

Det danske sprog skal styrkes

---