pol. Unntakene, der talemålet fore-
kommer i skriftlig form, er drama, der
handlingen har et lokalt og folkelig
preg, og som jo framføres muntlig på
scenen, lyrisk diktning – noe som fort-
satt kan være kontroversielt, men som
er stadig mer akseptert, særlig i Egypt
og Libanon, etnografiske nedtegnelser
av muntlige folketradisjoner, sagn og
eposer; dialoger i skjønnlitterær prosa
og tekst til karikaturtegninger. Mange
forfattere synes fremdeles at talemålet
ikke har noe å gjøre i litteraturen, og –
om de for realismens skyld må bruke
et dialektord – hender det at de setter
ordet i klammer («for å hindre at stank-
en fra det siver ut i resten av teksten,»
som en uttrykte det). Andre mener at
ord og uttrykk fra talemålet gjør teks-
ten livligere og mer autentisk, mens
andre igjen forsøker å skrive et stan-
dardarabisk som i setningsform og ut-
trykksmåte ligger nærmere opp til
talemålet, uten formelt å bryte med
standardnormen. Den egyptiske nobel-
prisvinneren fra 1988, Naguib Mah-
fouz, har vært i mot å bruke talemålet
i sine romaner, men er berømmet for
sin evne til å gjøre standardarabisk
‘naturlig’ i munnen på sine skikkelser,
mens hans berømte landsmann Yusuf
Idris har vært gjennom ulike løsninger
i ulike bøker. (At det arabiske alfabetet
i seg selv, med sin manglende notering
av korte vokaler, er egnet til å ‘skjule’
endel ulikheter mellom standardspråk
og talemål, er også et poeng.) Det å
skrive litteratur på (halv)rent talemål
er å regne som marginalt.
Det er vel for sterkt å si at standard-
arabisk i dag er på vikende front,
ettersom det utgis flere arabiske publi-
kasjoner enn noen gang, og spred-
ningen av allmenn utdanning har satt
flere enn noen gang i kontakt med
denne språkformen (utover i religiøse
funksjoner). Samtidig har den eksplo-
sive utbredelsen av radio og ikke
minst TV ført til dominans av det
muntlige i det offentlige liv, og her er
tendensen som nevnt at mer eller min-
dre formelle utgaver av talemålet tar
over. En annen utfordring kommer fra
‘globaliseringen’ av økonomi og høyere
utdanning. Den sosioøkonomiske eli-
ten i den arabiske verden prioriterer
stadig mer engelskspråklig utdanning,
som åpner mot det globale markedet,
med den følge at skriftlig kompetanse
i engelsk oppleves som viktigere enn
tilsvarende i standardarabisk – for
andre enn ‘kultureliten’, som vil vide-
reføre den arabiskspråklige kulturar-
ven. Den omfattende arabiseringen av
vitenskapelige og tekniske termer sy-
nes også å måtte gi tapt under presset
fra den raske utviklingen på disse
områdene.
Arabisk og morsmålsundervisningen
Til slutt noen kommentarer til spørs-
målet om arabisk og tilbudet til arabis-
ke innvandrere om ’morsmålsunder-
visning’ i den norske skolen. Som
leserne vil ha skjønt av denne gjen-
nomgangen av språkforholdene i den
arabiske verden, er valg av språkform
i ’arabisk’ ikke uproblematisk. Ara-
biske foreldre vil normalt at barna skal
lære standardarabisk, slik at de skal
kunne lese og skrive dette språket.
Samtidig er det klart at en opplæring i
en språkform som ligger såpass langt
fra talemålet deres, representerer en
byrde for barna og ikke imøtekommer
morsmålsundervisningens primære
16
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
hensikt – å være en støtte til kognitiv
utvikling gjennom bruk av eget natur-
lig mål. Et relatert problem er at mors-
målslærerne ikke alltid har en språk-
form som ligger nær nok barnas mors-
mål. Det har vært gjentatte klager på
at barna ikke forstår lærerne sine. (At
et flertall av marokkanerne kommer
fra berbisktalende områder, men vel-
ger det offisielle standardspråket ara-
bisk for ’morsmålsundervisningen’ for
sine barn, er selvsagt et problem av
enda større dimensjoner.) For arabisk-
talende barn er ikke løsningen nød-
vendigvis at de må få opplæring i sitt
eget talemål av en lærer fra sitt eget
land. Den kompliserte språksituasjo-
nen krever en meget bevisst lærings-
strategi, der opplæringen bygger på
en forenklet, talemålsnær form av
standardspråket og en liberal muntlig
praksis, gjennom en lærer som kan til-
passe seg barnas talemål.
Også tilbudet om tolking på arabisk
berøres av disse forholdene. Igjen lig-
ger løsningen i en bevissthet omkring
problemet. Tolker som gjennomgår
formell tolketrening, blir f.eks. anmo-
det om å gjøre oppmerksom på hvilke
dialektområder de har kompetanse til
å utføre oppdraget for.
17
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Det danske sprog skal styrkes, og det skal
både ske ved at man iværksætter nye ini-
tiativer og styrker de eksisterende. Det er
den overordnede anbefaling fra det sprog-
politiske udvalg i rapporten «Sprog på
spil. Et udspil til en dansk sprogpolitik».
Udvalget har haft professor og direktør
ved Det Danske Sprog- og Litteratursel-
skab Jørn Lund som formand. Rapporten
skal danne grundlag for regeringens
sprogpolitiske redegørelse, der skal fore-
lægges Folketinget senere i år.
I rapporten anbefaler gruppen bl.a.:
• at elevernes sproglige udvikling i fol-
keskolen styrkes gennem en forøget
indsats i skolen og på pædagog- og
læreruddannelserne
• at forskningen følger en parallelsprog-
lig strategi, hvor dansk styrkes, uden
at engelsk eller andre relevante frem-
medsprog nedprioriteres som viden-
skabs- og forskningssprog, og at for
midlingen af videnskabelige resultat-
er på dansk styrkes
• at dansk sikres en placering i de vide-
regående uddannelser som et hoved-
sprog i undervisningen
• at alle medier fastholder en sproglig
korrekthed og udvikler en øget for-
ståelse for sproglig variation
• at der på det dramatiske, litterære og
filmiske område fortsat arbejdes med
og udvikles støtteformer, der tager
sigte på udviklingen af sproget gen-
nem kunsten
• at den offentlige sektor målretter sin
kommunikation til borgerne
• at dansk som erhvervssprog på alle
niveauer sidestilles med fremmedsprog
• at man i både institutioner og hjem
fremmer børns sprogudvikling ved at
give gode rammer for samtale, fortæl-
ling, oplæsning, sang og leg.
Rapporten kan læses her:
http://kum.inforce.dk/sw6567.asp
Det danske sprog skal styrkes