Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003



Yüklə 0,51 Mb.
Pdf görüntüsü
səhifə17/23
tarix06.05.2018
ölçüsü0,51 Mb.
#42931
1   ...   13   14   15   16   17   18   19   20   ...   23

språk, gi det tilbake den status som lit-

teraturspråk som det hadde i senmid-

delalderen, osv. En slik bevegelse fin-

nes da også, men den er så ubetydelig

og har så liten oppslutning at man

nesten kan se bort fra den. En av årsa-

kene til dette kan være at språket står

urdu så nær at det ikke er noe større

problem for panjaberne å tilegne seg

og bruke urdu som formelt språk. Jeg

har også hørt si at dette er en del av

panjabernes strategi for å dominere

resten av landet. Hvis man hadde

prøvd å gjøre panjabi til Pakistans

nasjonalspråk, ville det blitt oppfattet

som urettferdig og undertrykkende.

Da satser man i stedet på urdu, som

står panjabi langt nærmere enn de

øvrige pakistanske språkene. Jeg tror

ikke mye på den forklaringen, men

synes likevel den bør nevnes. 

Forskjeller mellom panjabi og urdu

Forskjellen mellom panjabi og urdu er

i samme størrelsesorden som mellom

dansk og skikkelig norsk landsmål,

kanskje litt større. Karakteristisk for

panjabi er at det har erstattet de stem-

te aspirerte klusiler bhdhgh etc., som

vi finner i urdu og de fleste andre ny-

indoariske språk, med ustemte uaspi-

rerte klusiler p,  t,  etc., fulgt av en

bestemt tonebevegelse. Panjabi er alt-

så et tonespråk, akkurat som norsk,

noe som gjør det lettere for de paki-

stanske innvandrerne å tilegne seg

den norske uttalen. Også den berykte-

de tjukke finnes i panjabi (og også i

urdu). For øvrig er panjabi et arkaisk

språk som har bevart en del konso-

nantgrupper som er forsvunnet i urdu

og andre nyindoariske språk, liksom

det har bevart mange gamle sanskrit-

ord. Således er sanskritordet for

«sønn»  putra blitt erstattet med beTa i

urdu og hindi,  men heter puttar 

panjabi.

Dialektforskjellene er store innenfor

panjabi. Meget avvikende er siraiki,

som har en del likheter med sindhi og

snakkes av ca. 13 millioner mennesker

i Sør-Panjab, rundt byene Multan og

Bahawalpur. Etter disse byene kalles

dialekten også multani eller  bahawal-



puri. Det finnes en meget aktiv siraiki-

språkbevegelse, som arbeider for å få

siraiki anerkjent som selvstendig språk,

og det utgis en del bøker og tidsskrift-

er på siraiki. Siraikis litterære tradisjon-

er går tilbake til 1700-tallets sufidikt-

ning. Også de nordvestlige panjabidia-

lektene avviker sterkt fra standard

Lahore-panjabi, så sterkt at lingvister

gjerne klassifiserer dem som et separat

språk med betegnelsen «lahnda», men

det er neppe mange lahndatalende som

kjenner denne betegnelsen. Den mest

avvikende av nordvestdialektene er



hindko, som snakkes av ca. 3 millioner

mennesker og ofte betraktes som et

separat språk.

Innen jeg forlater panjabi, vil jeg

gjerne begrunne stavemåtene Panjab og

panjabi (i stedet for Punjab og punjabi).

Den korte a-vokalen i nyindoariske

språk som urdu og panjabi er meget

forskjellig fra de vokalene som beteg-

nes med bokstaven i engelske ord som

hat, hate og half, men likner noe på den

lyden som betegnes med bokstaven i

et ord som butter.  Det var dette som

ledet engelskmennene til å gjengi den

korte a-en i indiske ord og navn med

bokstaven u. Etter at India og Pakistan

blev selvstendige i 1947, er denne mis-

visende  skrivemåten i det store og

32

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3




hele forsvunnet. Pushtu, Jubbulpore, Jul-

lundur og  Putna skrives i dag pashto,

Jabalpur, Jalandhar og Patna, og selv en

så hevdvunnen stavemåte som Cal-



cutta er i ferd med å vike plassen for

Kolkata.

Sindhi er nest størst

Det neststørste av de pakistanske språk-

ene er sindhi, som tales av ca. 12 % av

befolkningen, nesten alle i provinsen

Sindh. Sindhi er et formrikt språk med

mange arkaiske trekk. Det skrives med

en egen variant av den arabiske skriften

med mange diakritiske tegn. Språkets

litterære tradisjoner går tilbake til 1500-

tallet, og litteraturens største navn er

Abdul Latif Bhitshah (1689–1752). I mot-

setning til panjaberne har sindherne

en meget velutviklet språkbevissthet,

og sindhi er det eneste av Pakistans

lokalspråk som har en moderne litte-

ratur av større betydning. Som i resten

av Pakistan er skolespråket urdu, men

motstanden mot urdu er sterk, og

sindherne har fått trumfet igjennom

sindhi som obligatorisk skolefag på

alle klassetrinn i alle skoler i provins-

en. Sindhi betyr egentlig «språket som

snakkes ved Indus». Sindh er nemlig in-

dernes betegnelsen på Indus. Også nav-

net India stammer fra denne kilden.

Pashto og balutsji er iranske språk

Både Pakistans tredje- og fjerdestørste

språk, pashto og balutsji, er iranske

språk og tilhører altså samme gren av

de indoeuropeiske språkene som per-

sisk, kurdisk og ossetisk (i Kaukasus).

Pashto tales av ca. 10 % av befolkning-

en, hovedsakelig i Sarhadprovinsen.

Dessuten tales språket av knapt halv-

delen av befolkningen i Afghanistan,

der det er offisielt språk. Det er store

dialektforskjeller innenfor pashto. I de

dialektene som snakkes i Sarhad, utta-

les selve ordet pashto som  pakhto, og

disse dialektene kalles derfor under

ett for pakhto. [kh betegner her en velar

spirant som ch i tysk Bach; i det inter-

nasjonale fonetiske alfabet skrives den-

ne lyden x.] En pashtotalende afgha-

ner betegnes som en pashtuner,  mens

en pakhtotalende pakistaner betegnes

som en pakhtuner. På urdu betegnes

begge med ordet paThân,  et ord som

en del nordmenn vil kjenne igjen fra



Norsk Pathanmisjon. Blant pakhtuner-

ne/pathanerne fins det en uavhengig-

hetsbevegelse som kaller den staten de

ønsker å opprette, Pakhtunistan. Be-

vegelsen har imidlertid ikke noen sær-

lig stor oppslutning, idet pathanernes

lojalitet først og fremst retter seg mot

stammen og klanen, og det er ofte

sterkt fiendskap stammene imellom.

Pashto er et litteraturspråk med skrift-

lige tradisjoner tilbake til 1500-tallet.

Best kjent i Vesten er den store, patriot-

iske dikteren Khushal Khan Khattak

(1613–1689), mens de selv foretrekker

de inderlige religiøse diktene til Abd

ur Rahman Baba (1653–1711). Folke-

litteraturen er rik. Spesiell grunn er

det til å nevne de særpregede tappa-

diktene, anonyme dikt på halvannen

linje som i streng bunden form fortel-

ler en avsluttet historie. De fleste tap-

padikt sies å være forfattet av kvinner.

Pashto går for å være et meget vanske-

lig språk å lære, og artikkelens forfatter,

som selv i sin ungdom gjorde et par

forgjeves forsøk, kan bekrefte dette.

Pakistans fjerdestørste språk (forut-

satt at vi ikke teller siraiki som et selv-

stendig språk) er balutsji, som tales av

33

S P R Å K N Y T T     3 – 4 / 2 0 0 3




Yüklə 0,51 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   13   14   15   16   17   18   19   20   ...   23




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə