viktigaste arabiske biografiske
leksi-
kona i dag bruker berre farsnamna til
å sortere personane etter, sjølv om
andre namn er meir kjente. Det eine
leksikonet tar inn så mange ledd som
trengs for å skilje to personar, vanlig-
vis opp til fire ledd. Det andre bruker
berre to, eigennamn og farsnamn, og
sorterer vidare etter dødsår.
Sonenamn: kunya
I tillegg til dette eigennamnet kan ein
person ha eitt eller fleire deskriptive
namn. Vi møtte to hos vår mann Abu
al-Abbas al-Ara’ishi.
Det første av dei er teknisk sett det
motsette av ’son av’, nemlig Abu ’far
til’ eller Umm ’mor til’ med eigennamn
til son eller dotter etter: Abu Mu-
hammad, Umm Salim. Dette sonenamn-
et, kunya, kan vere heilt konkret: Når
ein mann får ein son og kallar han
Umar, kan han sjølv bli heitande Abu
Umar. Det blir altså ein slags indikator
på at ein har nådd eit nytt stadium i
livssyklusen.
Men slike abu-namn kan også få
vidare bruk. Vi nemnte at ein som hei-
ter Ahmad, ofte blir tillagt kunya-nam-
net Abu al-Abbas, far til al-Abbas, uan-
sett om han har ein son med det nam-
net eller noen son i det heile. Det er eit
av fleire stereotype kunya-namn der eit
eigennamn blir knytt til eit bestemt
sonenamn. Dei som heiter Muhammad,
får ofte tilnamnet Abu Allah, Abd Allah
osv.
Namnet kan også brukas figurativt
og bli knytt til eit omgrep i staden for
eit sonenamn. Det møter vi alt i nam-
net til den første kalifen, Abu Bakr,
som trulig betyr ’far til ein ungdom’.
Han hadde trulig eit anna ism (Abd
Allah og
Atiq er nemnt i noen kjelder),
men det er gløymt, og Abu Bakr er
gjennom han nå blitt eit eigennamn,
eit ism i seg sjølv. I moderne tid har slike
abu-namn også blitt brukt som dekk-
namn, spesielt i den palestinske geril-
jaen. Der har alle PLO-leiarane eit dek-
knamn som består av Abu med eit kri-
gersk eller mobiliserande tillegg: Abu
Jihad, Abu Iyad (far til styrken), Abu
Nidal (far til kampen) osv. Yasir Arafat
går framleis ofte under namnet Abu al-
Ammar, som viser til «den byggande
og sterke i trua», mens den nye stats-
ministeren Mahmoud Abbas også heiter
Abu Mazin ’han som går den strake
vegen’.
Beskrivande namn: nisba
Abu-namnet kan altså variere og
beskrive ein tilstand i tillegg til det
konkrete. Enda meir beskrivande er
den kanskje mest produktive delen av
namnet, som blir kalla nisba. Det kan
vi omsette med ’forholdsnamn’, det
som viser kvar personen kjem frå eller
hører heime, kva han står i forhold til.
Grammatisk er desse namna adjektiv,
dei står alltid i bestemt form (med al-)
og har suffikset lang -i.
Det kan t.d. vise til kva by eller land
personen kjem frå: al-Baghdadi kjem
frå Bagdad, al-Dimashqi frå Damaskus.
Vi kunne seie ’bagdadaren’ og ’da-
maskusaren’ på norsk. Vi bruker hos
oss det same i ’nasarearen’, og dette,
al-Nasrani, er også eit arabisk namn på
Jesus. Men det kan i tillegg vere namn
på ein som følgjer Jesus, og er eit van-
lig ord for ’kristne’.
Slike forholdsnamn kan også vise
til kva stamme ein kjem frå: al-Kindi
har opphav i kindastammen, eller dei
24
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
kan vise til religiøs tilknyting:
al-Qadiri
høyrer til det islamske qadiriya-bror-
skapet, al-Nusayri til denne greina av
shi’a-islam. Ein person kan ha ingen,
ein eller mange nisbaer, og det er ikkje
alltid dei same som blir brukt om
same personen. I biografiske leksika
kan vi sjå at ein person står som
Ahmad ibn Umar al-Kindi al-Baghdadi
aslan al-Dimashqi maqaman al-Istanbuli
wafa’an’. Orda mellom namna betyr
’av fødsel’, ’i bustad’, ’ved død’. Han
var fødd i Bagdad, budde i Damaskus
og dødde i Istanbul. Beskrivinga av
livsløpet sklir inn i namnet utan tyde-
lig overgang. For så vidt kunne kva
som helst av desse forholdsnamna bli
brukt som namn på personen, og han
kan ha blitt omtalt som Ibn Umar al-
Dimashqi da han budde der, eller kan-
skje helst etter at han hadde flytta til
neste plass: han som ’kom hit frå
Damaskus’. Men i ei bok om islamsk
teologi kan han godt bli omtalt som
Ahmad ibn Umar al-Qadiri.
Nisbaer er den langt vanligaste
måten å lage ’beskrivingar’ av ein per-
son til eit namn på, men det fins også
andre, som f.eks. profesjonsnamn, av
typen al-Attar (parfymeseljar) og al-
Zajjaj (glasmeister), eller honnørord,
eit slikt som presidenten i Syria har
fått: al-Assad (løva). Eller personar kan
få namn som kanskje ikkje er så ære-
fulle: al-Majdhub (den åndebesette el-
ler sinnssjuke). Ein vel ikkje sjølv det
namnet ein – og kanskje etterkommar-
ane (Ibn al-Majdhub) – blir kjent under.
I mellomalderen hadde ein del sul-
tanar ein tendens til å ta tronenamn
som inneheldt eit program: Izz al-Din
’religionsbeskyttar’, Nur al-Din ’lys for
religionen’, Sayf al-Dawla ’statens sverd’,
Mujib al-Rahman ’han som svarar på
Guds kall’. Mange av desse har sein-
are glidd inn i språket som ism, eigen-
namn, på line med Abd al-Rahman og
andre som dei liknar på grammatisk.
Men teknisk er dei forskjellige, dei
kom i tillegg til personens ism.
Det er heller ikkje alltid lett å vite
når eit namn er fysisk beskrivande, og
når det er brukt i overført betydning.
Den kjende historikaren Ibn Khaldun
skulle etter namnet vere son av ein
mann Khaldun. Men Khaldun er eit fleir-
talsord, ikkje eit eigennamn. Det er i
realiteten ein stamme, og han kunne
like godt vore kalle al-Khalduni, ’khal-
dunaren’ med adjektivforma. Også dette
finn vi i tidlige kjelder; same personen
kan av og til bli kalla Ibn Fulan, av og
til al-Fulani.
Namn og kjelder
Dette gir inntrykk av kaotiske forhold.
Realiteten er ikkje fullt så ille. Alle
desse ulike namneformene er som
nemnt kjelder som eit namn kan kom-
poneras ut frå. Berre noen få av dei vil
i realiteten bli brukt om kvar enkelt
person, og mange menneske vil trulig
berre gå under eigennamn og fars-
namn eller ein annan fast kombinasjon
heile livet. Men det mest vanlige vil
nok likevel vere at personar skifter ut
noen delar av namnet eller er kjent
under ulike nemningar opp gjennom
livet, og dess meir han flytter på seg
eller opptrer i ulike samanhengar, dess
større variasjon vil det vere.
I moderne tid har dette klassiske
systemet gått gjennom ulike endring-
ar, på same måte som gardsnamn og
farsnamn er blitt til «familienamn» i
vårt samfunn. Noen prominente fami-
25
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3