sen i Tyrkia. Destabilisering av Iran er
enda mer usannsynlig, fordi kurderne
språklig står den persisktalende majo-
riteten meget nær, og separatistbeve-
gelsene i iransk Kurdistan har derfor
alltid vært mye svakere. Det hører
likevel med til billedet at det en kort
periode etter andre verdenskrig fantes
en selvstendig kurdisk sovjetrepu-
blikk med hovedstad i Mahabad i
iransk Kurdistan.
Om den kurdiske litteraturen bør det
nevnes at skrevet kurdisk litteratur
forekommer sporadisk allerede fra
1500-tallet, men at den først begynner
å få større omfang i løpet av 1900-tal-
let, først i Irak og i de daværende sov-
jetrepublikkene i Kaukasus i kyrillisk
skrift, senere også blant kurmanjikur-
diske innvandrere til Vest-Europa fra
Tyrkia.
45
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Norsk Ordbog er hovudverket til Ivar
Aasen. Boka er eit grunnleggjande re-
feranseverk for norsk leksikografi, dia-
lektologi, ordhistorie og ordgeografi, og
ei hovudkjelde for det nynorske skrift-
målet. No er boka tilgjengeleg i ny
utgåve med latinske typar. Boka har
40 000 oppslagsord, bruksdøme i det
nyreiste landsmålet og systematiske
opplysningar om utbreiing og uttale i
målføra. Den nye utgåva har òg ei fyl-
dig fagleg innleiing. Første delen legg
hovudvekta på Aasens arbeid med
manuskriptet, særleg i åra 1869– 73, og
på utgåvene frå 1900-talet. Andre
delen gjer greie for redigeringsprin-
sipp og typografi i den nye utgåva.
Boka er redigert av Kristoffer Kruken
og Terje Aarset og er utgjeven på Det
Norske Samlaget.
Norsk Ordbog med latinske typar
Språkøvingar
På nettsidene til Norsk språkråd finst
det ei rad språkøvingar: frå engelsk til
norsk, frå bokmål til nynorsk, rettskriv-
ing og ymse språkkunnskap. Der finn
ein også ymse ordlister ein kan slå opp i.
Adressa er: http://www.sprakrad.no/
kupong.htm
Skrivereglar for skoleungdom
Når vi skriv, er det viktig at teiknsetjing,
rettskriving og oppsett er korrekte.
Fiskå skole i Kristiansand har laga ein
vegvisar i flashformat. Norsk språkråd
har gått gjennom tekstane. Programmet
finst både på bokmål og nynorsk og
kan lastast ned her: Adresse: http://
www.sprakrad.no/skrivereglar.htm
Ordsmia
Ordsmia er eit e-postforum der ein
drøftar avløysarord, dvs. norske ord i
staden for engelske. Forumet er ope for
alle spåkinteresserte. Informasjon om
korleis ein melder seg på, finn ein her:
http://www.sprakrad.no/ordsmia.htm
Språk på nett
dagdrømmersk
Mitt forhold til revolusjo-
nen var på det teoretiske og dagdrømmerske
plan, som tema i studiesirkler.
Redaktør Hilde Haugsgjerd i
Dagsavisen 5.4.03
demokratiforsvarer, demokratiangriper
Slik sett er det jo typisk at Lund-kommisjo-
nen satte lyset på de ufine metoder enkelte av
demokratiforsvarerne brukte. Og demokrati-
angriperne har fått unnskyldninger og
erstatninger.
Knut T. Giæver i debattinnlegg
i Aftenposten 23.8.03
hjemigranter
«Hjemigranter» er folk som
kommer tilbake til hjemlandet etter opphold i
utlandet, og som føler seg mer eller mindre
fremmede, forklarer Økland, som fra før er
utdannet førskolelærer.
Magli Sofie Økland i intervju
i avisen Dagen 27.8.
03.
henteekteskap
Det betyr at når en norsk-
født jente med innvandrerbakgrunn gifter
seg arrangert med en fetter fra landsbygda i
Pakistan, så regnes deres barn ikke med i
innvandrerstatistikken. Men realiteten er at
barn i slike såkalte henteekteskap ofte er i
samme situasjon som 2. generasjons innvan-
drere – nettopp fordi en av foreldrene er 1.
generasjons innvandrer.
Journalist Hanne Skartveit i VG 4.4.03
illojalitetsfabrikk
organ eller institusjon
som fremmer illojalitet mot (det norske)
samfunnet Uten å ta utgangspunkt i å kri-
tisere islam kan ingen formell seremoni ska-
pe lojalitet mot Norge. Det betyr på ingen
måte at muslimer er illojale, men illojalitets-
fabrikken i Norge er disse religiøse kroker som
underviser i noe, uttaler seg offentlig om det
motsatte, de som pynter fasaden med fine,
lojale ord, mens handlingene er stikk motsatte.
Forfatteren Walid al-Kubaisi i
Aftenposten 5.6.03
kjebabb
Ordet er sammensatt av kje (=
geitekilling) og babb fra den fremmede
retten kebab. Kjebabben er prøvet ut på
våre gjester, under NM i orientering i pins-
en og blir nå tilbudt som nattmat under
årets Jazzfestival på Kongsberg.
Brev av 26.6.03 fra Jarle Storaas på
Storaas Kurs og Gjestegaard, Jondalen,
til Norsk språkråd.
Kvinnegruppa FY
Kvinnegruppa FY er
et motstykke til Gutteklubben Grei. En
mannlig forfatter av barnebøker begår den
synd å stille spørsmål omkring kvinnedomi-
nans i forlagene, samt uttrykker sin bekym-
ring for at gutter velger bort bøker. Slikt gjør
man ikke ustraffet i feministlandet Norge!
Straks kommer Kvinnegruppa FYs medlem-
mer på banen.
Sture Nilsen i innlegg i
Aftenposten 7.8.03.
lydlekk
Frykter politihuset er lydlekk. Dan-
net som motpol til lydtett
VG 15.4.03.
lydløype
Dannet etter mønster av lys-
løype. Gaven fra TONO til det lyttende
publikum er en kunstopplevelse – en lydløy-
pe, for ikke å si et lydlandskap – som rigges
til i Frognerparken fra 22. august til 28. sep-
tember.
Aftenpostens aftennummer 1.4.03
46
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Når et ord er
ført opp i denne
spalten, betyr
det bare at vi
har registrert
det. Det betyr
ikke at Norsk
språkråd går god for ordet. Dersom vi
tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi
nevne det uttrykkelig. Nyordspalten
redigeres av Svein Nestor.
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
ORDNYORDORDNYORDNY
NYORDNYORDORDNYORD
nyord
Spørsmål:
Vi har ein diskusjon på job-
ben om korleis ein uttalar namnet på
béarnaisesausen. Kan de hjelpa?
Svar:
For det første skal namnet på
denne sausen skrivast bearnés på
norsk. Denne skrivemåten skal nett-
opp hjelpa oss å uttala ordet i eit visst
samsvar med den franske uttala – men
med våre lydar. Trykket ligg altså på
den siste stavinga, og ein skal uttala
s-en.
Den uttala som ligg nærast den
franske, er be-arnés, for opphavet til
sausenemninga er det sørfranske land-
skapsnamnet Béarn, som har to stav-
ingar. Den vanlegaste uttalen i Noreg
er nok ikkje bearnés med tre stavingar,
men bærnés med berre to.
Ein grei hugseregel for uttala er at
bearnés rimar på majones, og grunnen
er at båe orda opphavleg var franske
adjektiv i hokjønnsform: béarnaise og
mayonnaise. Dei er avleidde av stad-
namna Béarn, og Mahon, ein liten by
på øya Menorca. Grunnen til at desse
franske adjektiva har hokjønnsform,
er at dei opphavleg stod til eit fransk
substantiv som var av hokjønn, nem-
leg sauce, som tyder 'saus', t.d. sauce
béarnaise, dvs. ’béarnsk saus’. Hadde
ordet sauce vori eit hankjønnsord på
fransk, ville ein ha skrivi desse adjekti-
va béarnais og mayonnais, og den fran-
ske uttala hadde vori bearné og majon-
né.
Mange nordmenn seier nok bærné –
sjølv om dei seier majonés. Grunnen til
at folk uttalar ordet urett, er nok at dei
har det for seg at ein på fransk ikkje
uttalar bokstavar som står i enden av
ordet. Ofte er det slik, men i dette til-
fellet står ein e til slutt i ordet, og da
skal s-en framom uttalast.
Vi har òg andre slike mistydde ut-
talemåtar av franske ord. Mange nord-
menn uttalar ordet entrecôte som ang-
trekå, og grunnen er den same. Men
heller ikkje her står konsonanten – alt-
så t-en – til slutt i ordet, for det kjem
ein e etter. Uttalen skal altså vere ang-
trekåt eller angtrekått.
Vi skriv framleis pommes frites som
på fransk. Franskmennene uttalar ikkje
alle desse bokstavane. Men mange
nordmenn går enda lenger og seier
påmm fri, ofte uttala som eitt ord:
påmmfri, der franskmennene seier påmm
fritt. For å freista å uttala dette franske
ordet korrekt, uttalar altså mange
nordmenn det gali.
47
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Redaksjonen tar
gjerne mot brev fra
leserne. Det kan
være kommentarer
til artiklene og
emner i bladet,
interessante ord og uttrykk en har kommet
over, nyord, språkspørsmål eller annet.
Adressen er: Språknytt, Norsk språkråd,
Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO.
48
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Trykksaker frå Språkrådet
...... eks. Norsk – i nye tusen år? 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 120)
...... eks. Kjønn, språk, likestilling. 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90)
...... eks. Lov om målbruk i offentleg teneste. Reglar, praktiske råd,
eksempel, hjelpemiddel. Innlegg til tidsplanleggjar / faldar. 10 s. Gratis.
...... eks. Derfor trenger vi språkteknologi på norsk. 8 s. Gratis.
...... eks. Purisme på norsk? Norsk språkråds skrifter nr. 4. 72 s. Kr 50.
...... eks. Ordtilfanget i nynorsk – synsmåtar og røynsler.
Norsk språkråds skrifter nr. 5. 114 s. Kr 50.
...... eks. Godt språk i lærebøker. Norsk språkråds skrifter nr. 6. 238 s. Kr 225.
(Nyttig for alle som skriv norsk.)
...... eks. Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk. Norsk språkråds skrifter nr. 7. 154 s. Kr 195.
...... eks. Språknytt nr. 1–2, 2001. Temanummer om sidemål. Gratis.
Namn: .........................................................................................................................................
Adresse: ........................................................................................................................................
Postnummer og -stad: ................................................................................................................
Trykksaker som ikkje er gratis, blir sende med faktura.
Frå side 21 … Språket og det heilage …
biske ettersom deira nasjonalismar
har utvikla seg. Det er ikkje lenger noe
opprørsk i å omsette Koranen til
andre språk enn arabisk, slik det var
berre for ein generasjon sidan. Da var
tanken at den ekte Koranen kunne
berre finnas i arabisk språkdrakt.
Omsettingar var i beste fall «fortolk-
ingar» utan guddommelig kraft, og i
stor grad også bekjempa av skriftlær-
de. I dag legg muslimske predikantar
større vekt på at folk skal kunne lese
og forstå Koran-teksta, og manglande
kunnskap i arabisk språk er blitt ein
sperre for dette. Derfor blir teksta nå
omsett til dei fleste språk, utan hinder.
Framleis er det nok slik at skolebarn
på «koranskolar» på landsbygda og i
byar lærer seg koranversa på rams
utan å forstå innhaldet, men dette kan
vere ein av dei siste generasjonane der
vi kan sjå slikt. Arabisk og islam vil
alltid ha eit emosjonelt band til kvar-
andre. Koranens ord om at han er ein
«arabisk koran», vil stå fast og bli
«urteksta». Men den moderniseringa
og folkeliggjeringa av bodskapen som
både «radikale» og «moderate» muslimar
står for, vil gjere teksta og religionen
meir internasjonal, og dermed føre til
at islam blir frigjort frå det arabiske
språket, slik nasjonalismen for eit hund-
reår sidan frigjorde det arabiske språk-
et frå islam.
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
FORFATTERNE
Karin Holter
er seniorstipendiat ved
Klassisk og romansk institutt, Univer-
sitetet i Oslo. Hun er professor i fransk
litteratur og har de siste årene også
arbeidet med franskspråklig litteratur
fra Nord-Afrika, særlig Algerie.
Stig R. Frøyshov
er teolog tilknyttet
Den ortodokse kirke. Han tar i år en
doktorgrad innenfor bysantinsk liturgi
ved Universitetet i Paris.
Gunvor Mejdell
er førsteamanuensis
ved Institutt for østeuropeiske og orien-
talske studier, Universitetet i Oslo, og
forsker på og underviser i moderne ara-
bisk språk og kultur.
Knut S Vikør
er førsteamanuensis i his-
torie og daglig leder for Senter for Midt-
austen- og islamske studiar ved Universi-
tetet i Bergen. Han har gitt ut m.a. Ei verd
bygd på islam: Oversikt over Midtaustens
historie (Oslo 1993, ny utgave 2004), Islam:
ei faktabok» (Oslo 2002), Mellom gud og
stat: Ei historie om islamsk lov (Oslo 2003).
Finn Thiesen
er magister i sammenlik-
nende indoeuropeisk språkvitenskap og
førsteamanuensis i persisk ved Institutt
for østeuropeiske og orientalske studier,
Universitetet i Oslo. Han har tidligere
arbeidet som amanuensis i urdu samme
sted og som lektor i hindi ved Køben-
havns Universitet.
Egil Thee Danielsen
er spesialist på
tyrkisk innflytelse på gresk.
NORSK SPRÅKRÅD
Postboks 8107 Dep
0032 OSLO
Telefon:
24 14 03 50
Telefaks:
24 14 03 51
Redaktører:
Helge Sandøy og
Kjell Ivar Vannebo
Redaksjonssekretær:
Svein Nestor
E-post: nestor@sprakrad.no
Opplag: 25 500
Fire nummer i året
Redaksjonen avslutta 20.10.2003
Form:
NIGARD
ANS
, Venabygd
Trykk:
PDC Tangen 2003
Signerte artikler står for
forfatterens syn.
Redaksjonen forbeholder
seg rett til å publisere
innsendte artikler på
Internett.
ISSN 0333-3825
INTERNETT
Tekstene i dette nummeret fins også på Internett:
http://www.sprakrad.no
Omslagsbilde:
Kirke og moské i samme kvartal. Ved Kuxor, Egypt.
Foto: Johannes Haugen / NN / Samfoto
Returadresse:
NORSK SPRÅKRÅD
Postboks 8107 Dep
0032 OSLO
ISSN 0333-3825
B
PORTO BETALT
VED
INNLEVERING
P.P
NORGE/NOREG
Dostları ilə paylaş: |