Nytt utgitt av norsk språKRÅD 31. årgang 3–4 /2003
Yüklə 0,51 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Tyrkisk undertrykkelse av kurdisk
- Kurdisk i Irak
- Kurdere i storpolitikken
Dersom tyrkiske kurdere i Vest har fått såkalt morsmålsopplæring i kurdisk, kan man godt forstå at det ikke er noen annen retur enn til en dobbelt kimære. At Tyrkia har et vest–øst-problem (liksom Italia har et nord–syd-prob- lem), bør imidlertid ikke stikkes under en stol. I en frustrasjonssitua- sjon over forfordeling av samfunnsgo- dene er det fristende å vise til det som Huntington har kalt det demokratiske dilemma, dvs. at folk via valgurnene søker seg til et tidløst perspektiv og indirekte velger arabisk som sitt imagi- nære kommunikasjonsmedium, nemlig gjennom koranskoler hvor man lærer å lese Koranen uten å forstå et ord av hva man faktisk resiterer. Dette har lite med kunnskapservervelse i moderne for- stand å gjøre. Tyrkia har da også en grunnlov som er tuftet på vestlige forbil- der og ikke på tradisjonelt muslimske. Klassisk arabisk har for øvrig aldri sor- tert under språk i Anatolia bortsett fra som skolespråk i osmansk tid, da kunn- skaper i både arabisk og persisk var en forutsetning for å kunne beherske det osmanske skriftspråket. I tillegg har naturligvis klassisk arabisk alltid vært liturgisk språk for muslimer. Det må det gjerne fortsatt være. 42 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Kulturmeldinga, St.meld. nr. 48 (2002– 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, vart lagd fram 29. august. Sentrale emne i språkkapitlet er skiping av eit kompe- tansesenter for norsk språk, stabilisering av rettskrivinga, innsamling av stad- namn, klargjering av verkeområdet for mållova og aktiv støtte til nynorsk skrift- kultur. Meldinga varslar òg vidare ar- beid for nynorsk programvare og går elles inn for at det på noko sikt skal etab- lerast ein norsk språkbank for utvikling av språkteknologi på norsk. Meldinga finn ein under Kultur- og kyrkjedeparte- mentet på ODIN: http://www.odin.dep.no/kkd/ Språk i kulturmeldinga
D ET BOR ca. 25 millioner kurdere i «Kurdistan», dvs. den kurdisktal- ende fjellheimen i grenseområdene mel- lom Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Av dis- se bor det kanskje 14 millioner i Tyr- kia, 6 millioner i Iran, 4 millioner i Irak og 1 million i Syria. Det finnes dessu- ten en isolert kurdisktalende enklave i Cihanbeyli sør for Ankara. I tillegg bor det noen hundre tusen kurdere i de tid- ligere sovjetrepublikkene i Kaukasus samt tre kvart million kurdiske inn- vandrere i Vest-Europa, fortrinnsvis i Tyskland. Språket deres, «kurdisk», til- hører den iranske grenen av de indo- europeiske språkene, men om det kan kalles ett språk, er et veldig vanskelig spørsmål. Det finnes nemlig fem inn- byrdes uforståelige varianter av kurdisk: 1 Kurmanji eller nordkurdisk, som ta- les i Tyrkia, Kaukasus og i den nord- lige halvdelen av iransk Kurdistan. 2 Sorani eller sørkurdisk, som snak- kes i Irak og i den sørlige halvdelen av iransk Kurdistan. 3 Zaza i Kurdistan, som snakkes i det nordvestlige hjørnet rundt Erzincan og Elazig i Tyrkia. 4 Gorani, som tales i to enklaver i iransk Sør-Kurdistan, nær grensen til Irak. 5 Kermanshahkurdisk, som tales i Kurdistans sørøstlige hjørne, rundt byene Sanandaj og Kermanshah i Iran.
Kermanshahkurdisk står persisk bety- delig nærmere enn de øvrige kurd- språkene og er trolig innbyrdes forstå- elig med dette. Mest avvikende er zaza og gurani, samtidig som disse to variantene har mange fellestrekk som kunne tyde på at zazaene og gurani- ene opprinnelig må ha vært ett folk. De to hovedvariantene av kurdisk, kurmanji og sorani, sies å ha like for- skjellig grammatikk som engelsk og tysk. Når man dertil legger at kurman- ji skrives med latinsk skrift, mens sorani skrives med arabisk skrift, og at kurmanji bruker en mengde tyrkiske lånord som er ukjente i surani, må konklusjonen bli at forskjellen mellom kurmanji og sorani er betydelig større enn forskjellen mellom tysk og en- gelsk.
Tyrkisk undertrykkelse av kurdisk Siden opprettelsen av den tyrkiske nasjonalstaten i 1923 etter det osmanske imperiets sammenbrudd har det kur- manjikurdiske språket vært undertrykt i Tyrkia. Det har stort sett kun kunnet tales innen hjemmets fire vegger eller i avsides kurdiske landsbyer uten tyr- kisk befolkningselement. Da artikkel- forfatteren bodde i Tyrkia i 1967–68, hørtes kurdisk praktisk talt ikke på 43 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Kurdisk(e) språk FINN THIESEN gaten. Når man en sjelden gang hørte kurdisk, ble det reagert med forargel- se: Hva innbiller de seg? Er de ikke klar over at de befinner seg i Tyrkia, og at det er tyrkisk det snakkes her? I de to seneste årtier er det imidlertid skjedd en merkbar bedring av forhold- ene. Da jeg midt i nittiårene besøkte Tyrkia igjen, hørte man kurdisk over- alt, og alle så ut til å ta det som en helt naturlig ting. Dette er bare ett av flere tegn på at forholdet mellom den tyr- kiske majoriteten og det kurdiske min- dretallet holder på å bli bedre og etter hvert vil kunne bli harmonisk og til- fredsstillende. «Kurderspørsmålet» er en av hovedårsakene til at Tyrkia ennå ikke har klart å få til realitetsforhand- linger om å bli opptatt som medlem i Europa. Europeerne burde kanskje overveie å oppta Tyrkia i Europa på tross av dette uløste problemet, fordi medlemskap i Europa utvilsomt ville akselerere den utvikling i retning av anerkjennelse av kurdernes rettigheter som tydeligvis er på gang i Tyrkia. Kurdisk i Irak Etter første verdenskrig var planen opprinnelig den at Irak skulle bestå av de to osmanske sandsjakene (fylkene) Bagdad og Basra. En aristokratisk eng- elsk dame, orientalisten og eventyre- ren Gertrude Bell, fikk den ideen at man passende kunne innlemme sand- sjaket Mosul i Irak. Hun forela under en lunsj på Hotell Semiramis i Kairo idéen for Churchill og ekspertene hans, som sa: «Det høres greit ut. Det gjør vi.» Siden da har soranierne, som un- der verdenskrigen hadde fått løfte om en egen stat, vært bundet til irakerne, som de ikke har noe til felles med ut- over at kolonimaktene sperret dem inne bak samme røde strek. Om kur- derne i Iran og Tyrkia kan man i det minste si at de har hørt til Iran og Tyrkia igjennom det meste av forrige årtusen. Helt siden opprettelsen av staten Irak har det kurdiske mindre- tallet kjempet en forbitret kamp for å oppnå uavhengighet, og de er blitt utsatt for en forfølgelse og undertryk- kelse som får forholdene i Tyrkia til å ta seg heller idylliske ut i sammenlik- ning.
En begrunnelse for ikke å gi sorani- kurderne selvstendigheten skulle være at dette ville virke destabiliserende på Tyrkia og Iran. Dette argumentet hol- der neppe stikk. I 1971 ble Bangladesh uavhengig av Pakistan uten at dette førte til destabilisering av bengalimind- retallet i India. Tredjedelen av Irans be- folkning er tyrkere, og Nordvest-Iran har en massiv tyrkisktalende majori- tet, men Tyrkia gjør ikke krav på noe iransk territorium av den grunn. Heller ikke gjør Iran krav på den vestlige delen av Afghanistan, selv om denne har et massivt persisktalende (iransk) flertall. Om det også finnes kurdere med vage drømmer om et Stor-Kurdis- tan, er det ingen rimelig grunn til at tro at en selvstendig soranikurdisk stat skulle se det i sin interesse å gjøre krav på de kurmanjikurdiske delene av Tyrkia. Tvert imot kunne de tenkes å se det som en fordel med vennska- pelige forbindelser til den store nabo- en i nord. Det kan vel heller ikke være rimelig å tro at fortsatt undertrykkelse av soranikurderne i Irak på noen måte skulle svekke den kurdiske bevegel- 44 S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3 Yüklə 0,51 Mb. Dostları ilə paylaş:
|