SVØMMESAKEN
Svømmesaken som samfunnsoppgave har en helsemessig side, og en side som går på å få folk til å trives i sitt nærmiljø ved å gi dem muligheter for rekreasjon og fritidsaktiviteter. Den er en politisk oppgave, men som svømmeforbundet og landets svømmeklubber hjelper til med å arbeide for. Den helsemessige siden har myndighetene lenge tatt hånd om ved å bygge bad for den allminnelige hygienes skyld. Nå er det like viktig at myndighetene skaffer befolkningen badeplasser hvor unge og eldre kan søke trivsel og glede med sol - luft - vann. Vi trenger svømmehaller og friluftsbad for at et lokalsamfunn skal være godt å leve i.
Friluftsbading har vært en yndet fritidsaktivitet i enhver tid hvor folk har brukt naturens egne badesteder. Bygging av friluftsbad og innendørs svømmeanlegg er nå blitt nødvendig på grunn av tettstedene som gir store avstander til naturens badeplasser. I Halden er vi sterkt rammet av vannforurensningene, noe vi ikke er alene om. Bygging av anlegg for bading, svømming og trening er imidlertid ikke noe nytt. Det hører historien til. Romerne i oldtiden bygde imponerende badeanlegg, termer, med svømmebassenger, varme bad, massasje og oljebehandling. Særlig kjente er Caracallas og Diokletians termer. De var lagt til parkanlegg hvor det også var ballspillplasser og haller for annen trening.
Det var de hygieniske krav som ga de første badeanlegg i Norge. Norsk Badeforbund ble stiftet for å få kommunene til å bygge badehus med dusjer, karbad og badstuer for å fremme den kroppslige renslighet og alminnelige hygiene. Halden hadde et badehus på Stranda lenge før Halden Bad ble bygget. Svømmeklubbenes virksomhet er en støtte i arbeidet med folks hygiene, men svømming er mest betydningsfull som forebyggende helsearbeid. Det er en ideell form for trim og mosjon, og enhver kan finne en belastning som utvikler styrke, kondisjon og bevegelighet som passer for de behov og muligheter de har. Vi bærer ikke vår egen kroppsvekt når vi svømmer, og svømming er derfor godt egnet for eldre, handikappede, for skadede og syke under rehabilitering.
Svømmeklubbene har flere merker og arrangementer for folks mosjonsbehov som kan stimulere alle til svømming og badeliv. Norges Idrettsforbund har svømmeprøver i sine idrettsmerker for mosjonister i alle aldre. Det er ofte medlemmer av svømmeklubber som kontrollerer og godkjenner svømmeprøvene til idrettsmerkene.
Svømmeopplæring er en annen viktig side ved svømmesaken. I Hellas var svømmeopplæring en del av oppdragelsen, og et menneske som verken kunne lese, skrive eller svømme ble regnet som et ufullstendig utdannet menneske. I Japan ble obligatorisk svømmeopplæring innført i skolene i 1603.
Lærebøker ble tidlig skrevet om svømmeopplæring hvor svømmebevegelsene er beskrevet og hvor metodikken omfatter tørrsvømmings- og tilvenningsøvelser. Bøkene viser ofte stor oppfinnsomhet når det gjelder hjelpemidler. Halden Bad hadde i mange år en løypestreng med snor og belte som kunne holde svømmeelevene oppe i vannet, mens svømmelæreren ledet opplæringen fra bassengkanten. Da skolene kom under statlig ansvar på 1800-tallet ble svømmeopplæring en skolesak. Nå er både svømmeopplæring og opplæringen i livredning lagt til kroppsøvingsfaget. I Mønsterplanen for 1987 heter det: «Det bør være et mål at elevene lærer å svømme innen utgangen av tredje klasse.» Alt fra 1. klasse av skal de lære overleving i vann både for å hjelpe seg selv og andre. Ferdighetene skal utvides fra år til år.
Selv om svømmeopplæring og livredningsundervisning har vært en oppgave for skolen i lang tid, har den sviktet i praksis mange steder. Årsakene var manglende badeanlegg, ferie i sommertiden og mangel på kvalifiserte lærere. Svømmeforbundet og Norges Livredningsselskap har arbeidet parallelt med skolen for å lære barn og voksne svømming og livredning. De har dessuten arbeidet med å utdanne svømme- og livredningslærere. Denne virksomheten har nå en egen avdeling innen Norges Svømmeforbund under navnet Barnas Svømmeskoler.
Norges livredningsselskap ble stiftet i 1906 med svømming og livredning som sin sentrale oppgave. Livredningsselskapet holder kurser for barn og voksne i elementær svømmeopplæring, og de gir videregående opplæring i livredning. De utdanner og autoriserer svømme- og livredningslærere, og belønner personer som redder andre fra å drukne med diplomer og medaljer.
NORGES SVØMMEFORBUND
Norges Idrettsforbund ble stiftet i 1861, men het opprinnelig Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenøvelser. Forbundet har skiftet navn flere ganger, første gang i 1893 da det ble kalt Sentralforeningen for utbredelse av Idrætt. Dette navnet sier at forbundet var opptatt med å utbre allsidig idrett. Idrett og mosjon skulle være midler til å bygge opp nordmenns fysikk og helse. Idrettsforeningene hadde derfor mange idrettsaktiviteter på sine programmer. Til dem hørte svømmingen, og det tok tid før egne svømmeklubber ble stiftet. Den første svømmeklubb i Norge ble Bergens Svømme Club. Den ble stiftet i 1908. Norges Livredningsselskap hadde en tid også hatt konkurransesvømming på sitt program, og fra den tiden hadde Bergen også en Svømme- og Livredningsklubb.
Bergens Svømme Club begynte å arbeide for å få stiftet et landsforbund som kunne legge forholdene til rette for konkurransesvømmingen. For å skape interesse for dette arrangerte de i 1910 en internasjonal svømmeuke i Bergen med deltakere fra Norge, England, Sverige og Danmark. Disse land var allerede kommet langt med svømmeidretten. Svømmeinteresserte organisasjoner i Norge ble samtidig invitert til en kongress i Bergen. Kongressen førte til at Norges Svømmeforbund ble stiftet i Bergen 1910. Forbundet meldte seg inn i Norges Riksforbund for Idrett, som Norges Idrettsforbund da het.
Det første norgesmesterskap ble arrangert i Stavanger året etter av Stavanger Svømme Club med øvelsene:
HERRER:
100, 400 og 1000 m frisvømming
200 m brystsvømming
100 m ryggsvømming
30 m undervannssvømming
Dykking
Rette stup
Varierende stup
Kunstsvømming
Waterpolo
DAMER:
100 m frisvømming
50 m ryggsvømming
Kunstsvømming
Rette stup
Svømmeforbundets virksomhet gikk mye ut på å få svømming, trening og konkurranser i gang rundt om i landets kommuner. De trykte en propagandabrosjyre, «Sol - Luft - Vand», som ble sendt til skoler, svømmeklubber, idrettsforeninger, kommuner og aviser over hele landet. De laget tegninger og en modell for et mønsterbad som skulle passe for mindre byer. Halden kan gi en blomst til sine politikere som gjorde at Halden ble en av de første byer utenom Oslo som fikk et innendørs bad. Badet ble åpnet i 1932. Norges første innendørs svømmehall var Bislett Bad i Oslo som ble åpnet i 1920.
Norges Svømmeforbund meldte seg inn i det internasjonale svømmeforbund, FINA (Federation Internationale de Natation Amateur) som var stiftet i London 1908. Dermed la de opp virksomheten etter FINA's amatørregler og regler for øvelser og konkurranser. Andre regler ble laget for norske forhold. Blant annet ble det stilt disse krav til badedraktene:
-
Draktens farge skal være sort eller mørkeblå.
-
Drakten skal knappes på minst en skulder.
-
Skulderstroppene skal være minst 3 cm brede.
-
Armhullene må ikke utringes mer enn 8 cm fra skulderens tverrlinje hverken foran eller bak.
-
Halsåpningen må ikke nedringes mer enn 8 cm fra skulderens tverrlinje hverken foran eller bak.
-
Draktens ben skal være minst 10 cm lang og skal klippes i rett linje rundt benet.
-
Hvor drakten ikke er forsynt med skjørt skal der benyttes minst 8 cm lange underbenklær. De skal være triangulære med en minimumsbredde på minst 8 cm i skrittet; de skal lukkes på hver hofte og være minst 6 cm bred på hver side.
Starteren skulle påse at reglene ble overholdt. Som ordensregler for stevnene gjaldt blant annet:
«Ledige deltagere skal utenfor avklædningsrummene enten være helt påklædt eller iført skotøi og reglementert badekåpe. De må ikke uten nødvendighet ferdes blandt publikum. På deltagernes tilskuerplass må ingen opptreden finne sted som virker anstødelig eller forstyrrende for publikum. Vandsøl fra badedraktene må mest mulig undgåes. Røkning og spyttning i avklædningsrummene er forbudt.»
Svømmeforbundet meldte seg også inn i det Europeiske Svømmeforbund, LEN (Ligue Européenne de Natation) som ble stiftet i 1925. Det er en europeisk sammenslutning som skal arbeide for å utvikle svømming, stup, vannpolo og synkronsvømming i Europa. Arbeidet i LEN har ført til europamesterskap for senior og junior, samt europacup for svømming, stup og vannpolo.
Norges Svømmeforbund og klubbene søkte tidlig kontakt med de andre nordiske land. Det Nordiske Svømmeforbund ble stiftet i 1948, og det har gitt nordiske mesterskap og cuparrangementer samt en rekke stevnearrangementer klubbene imellom.
I dag har forbundet en omfattende virksomhet på klubb-, krets- og landsnivå. Svømmeidrettene blir tatt hånd om av utvalg for stup, -synkron, vannpolo og svømming. Utvalgene styrer konkurransevirksomheten, men er også opptatt med utdanning av trenere, utdanning og autorisering av dommere som krets- og forbundsdommere. Forbundet har et eget utdannings- og autorisasjonsutvalg som har ansvar for utdanningstilbudene. Barnas Svømmeskoler ble i 1975 et eget utvalg med et landsomfattende organisasjonsapparet som arbeider med svømme- og livredningsopplæringen. De driver i samarbeid med både offentlige og frivillige organisasjoner som Statens Ungdoms- og Idrettskontor (ST UI), Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norges Livredningsselskap, Grunnskolerådet og Helsedirektoratet.
Målsettingen for svømmeforbundet er å fremme all aktivitet i forbindelse med svømming når det gjelder trening, konkurranser, opplæring og anleggsvirksomhet. De overordnede mål er å bedre forholdene for konkurransesvømmingen, få folk til å arbeide med sin fysiske og psykiske helse med svømming som mosjon, og å redusere antall drukningsulykker. Målgruppen er hele landets befolkning.
Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 2:
Side 11:
Bildetegn for svømming. Egyptiske hieroglyfer fra 3000 år f. Kr.
Da våre forfedre sloss i Svalerødkilen, var det godt å være flink til å svømme. Eiriks menn stormer Ormen Lange.
Side 12:
Gresk vasebilde av svømmer fra ca 500 f. Kr. Kan være sidesvømming eller en form for crawl.
Side 13:
Moderne brystcrawl - Jarl Inge Melberg. (Foto: Stein Johnsen)
Moderne brystsvømming — Nilse Henrik Bjurstrøm.
Side 14:
Moderne ryggcrawl - Marit Bakkene.
Moderne butterfly - Jarl Inge Melberg. (Foto: Stein Johnsen)
Side 15:
Liten bronsestatue av gresk gutt i stupestilling. Ca 600 f. Kr.
Side 16:
Kunststup og sviktstup er inndelt i 5 grupper.
-
Front mot vannet. Rotasjon forover
-
Rygg mot vannet. Rotasjon bakover
-
Front mot vannet. Rotasjon bakover. (Molberger, Isander).
-
Rygg mot vannet. Rotasjon forover (innovervolter, Tyskersprang).
-
Kunststup. Stup fra håndstående.
-
Sviktstup. Stup med skruer.
Side 18:
Piker som trener i et romersk badeanlegg. Mosaikkveggfra ca. 300 e. Kr.
Side 19:
Smart hengesystem for svømmeopplæring i Tyskland fra forrige hundreår?
Side 20:
Norges Svømmeforbunds ferdighetsmerker
SVØMMEKNAPPEN
Kravet til Svømmeknappen er 200 meter svømming uten tidtaking. Det er ingen aldersgrense. Avlagt prøve 5 ganger gir rett til 5 års knapp.
HAVHESTEN
Havhesten omfatter prøver i distansesvømming, ryggsvømming, svømming m/klær, frisvømming, flyting, undervannssvømming, dykking, avkledning, stup og livredning.
STORE HAVHESTEN
Store Havhesten utdeles i 3 grader bronse, sølv, gull. Poengbereg-ning omfatter 9 øvelser og det må oppnås poeng i minst 8. Kravet til bronse er 12 poeng, sølv 16 poeng, gull 21 poeng.
UNGDOMMENS SVØMMEMERKE
Kravet til ungdommens svømmemerke er 25 meter svømming uten tidtaking. Det er ingen aldersgrense nedad, oppad er grensen 20 år.
Kravet til 1000 m merket er ett tusen meter svømming uten tidtaking. Det er ingen aldersgrense oppad eller nedad.
MILDIPLOMET
For å oppnå mildiplomet må man ha svømt 10 000 meter tilsammen. Du velger selv hvor langt du vil svømme hver gang — men minimum 200 meter.
Norges Idrettsforbunds ferdighetsmerker
Idrettsforbundets trimsymbol
Ungdommens idrettsmerke
Idrettsmerket for voksne over 17 år
Bedriftsidrettsmerket
Side 21:
Diplom for livredningskurs fra Norges Livredningsselskap oppnådd av Arnt Dahl i 1930.
Side 23:
Norges Svømmeforbunds første brosjyre om svømming.
Side 24:
Reglementerte badedrakter fra svømmeforbundets første år.
Side 26:
Erling Kristiansens autorisasjonsbevis som krets- og forbundsdommer.
Dostları ilə paylaş: |
