Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)

45

10-årene fra om lag 80 tilfeller årlig rundt 2000 til 

139 tilfeller i 2008. Flertallet kommer fra konflikt-

områder i det østlige Afrika, hyppigst fra Etiopia, 

Somalia og Eritrea. De fleste fra Asia er thailandske 

kvinner som har kommet til Norge som ledd i 

familieinnvandring med norsk ektemann. Median 

alder for tilfellene meldt de siste 10 årene har vært 

34 år for menn og 30 år for kvinner. 

3.1.3 Injiserende stoffmisbrukere

Insidensen av hiv blant stoffmisbrukere i Norge har 

holdt seg på et stabilt lavt nivå de siste 10 årene med 

om lag 10-15 tilfeller diagnostisert årlig. Av de 123 

hiv-tilfellene påvist de siste 10 årene er 70 prosent 

menn. Median alder har holdt seg rundt 35 år både 

for kvinner og menn. Vel 20 prosent av tilfellene har 

vært innvandrere smittet før ankomst Norge. Av 

tilfellene smittet i Norge oppgir 60 prosent at de er 

smittet i Oslo. 

3.1.4 Smitte fra mor til barn

Siden 1985 er det meldt 59 barn smittet perinatalt. 

Rutinemessig tilbud om hivtest til gravide i Norge 

og bruk av antiviral profylakse til mor og barn i 

forbindelse med fødselen har medført sterkt 

redusert smitterisko for barnet. Det siste barnet 

med medfødt hivinfeksjon i Norge ble født i 1999. Av 

barn med hivinfeksjon, har de fleste av de 41 

tilfellene meldt de siste 10-år kommet til Norge 

sammen med asylsøkende foreldre, oftest fra Afrika.

3.1.5 Aids

Siden de første aidstilfeller ble diagnostisert i Norge 

i 1983 har det blitt meldt 958 aidstilfeller totalt, 744 

menn og 214 kvinner hvorav 618 er meldt døde. 

Antall meldte aidstilfeller og aidsdøde nådde toppen 

på 90-tallet med 74 aidstilfeller i 1994 og 72 aids-

dødsfall i 1992.

Etter at moderne hivbehandling ble tilgjengelig i 

1996, har aidsinsidensen gradvis blitt redusert til 

rundt 20 tilfeller årlig og antall registrerte døde på 

grunn av aids har gått ned til under 10 per år. Den 

sterkt bedrede prognosen ved aidssykdom har 

imidlertid også ført til at aidsdiagnosen har mistet 

mye av sin opprinnelige kliniske- og epidemiologis-

ke betydning. Legene har derfor blitt mer tilbake-

holdne med å gi pasientene aids som diagnose og 

melder da heller ikke tilfellene til MSIS. De meldte 

tilfellene av aids og antall døde er derfor  

minimumstall.

3.2  Kunnskap om og holdninger til hiv

Den landsrepresentative undersøkelsen Fortsatt far-

lig å kysse - kunnskap om og holdninger til hiv som 

ble gjennomført av Fafo i 2008, viser at kunnskapen 

om hvordan hiv smitter i hovedsak er meget bra. Den 

største kunnskapsmangelen i befolkningen er knyt-

tet til hvordan hiv ikke smitter. Det er en ikke ubety-

delig andel av befolkningen som tror at hiv smitter 

ved å kysse en hivpositiv og ved å drikke av samme 

glass som en hivpositiv.

For å kartlegge kunnskaper og holdninger i befolk-

ningen har Fafo utført en kunnskaps- og holdnings-

undersøkelse. Et utdrag av resultatene er presentert 

i tabellen nedenfor

Resultater fra holdnings­ og kunnskaps­

undersøkelsen “Fortsatt farlig og kysse” Fafo 

2008, Fordeling på svaralternativer om hiv, 

prosent, total n = 1002

Utsagn

Enig*  Uenig* Vet ikke

Man kan bli smittet av hiv 

ved å ha sex uten kondom

98 %

1 %

2 %

Man kan bli smittet av hiv 

ved å kysse en hivpositiv på 

munnen

24 %

65 %

15 %

Man kan bli smittet av hiv 

ved å drikke av sammer 

glass vann

13 %

75 %

12 %

Personer som er hivsmittet 

er forpliktet til å informere 

arbeidsgiver og kolleger om 

sin hivstatus 

60 %

35 %

5 %

Ansatte som er hivpositive 

må akseptere at arbeidsgi-

ver endrer arbeidsoppgaver 

av hensyn til kolleger

50 %

43 %

7 %

Det er greit at hivpositive 

har foreldreansvar

88 %

7 %

5 %

Jeg ville ikke latt en som er 

hivpositiv passe mitt eget 

barn

34 %

58 %

8 %

* Helt enig og delvis enig slått sammen, delvis uenig og helt 

uenig slått sammen

Generelt ser kunnskapsnivået i befolkningen ut til å 

være bra. På spørsmål knyttet til smitte/kondom-

bruk svarer et overveldende flertall riktig (98 

prosent). Likevel viser tidligere seksualvaneunder-

---

46

søkelser og ikke minst smittetallene at alt for mange 

likevel ikke bruker kondom når de vet at de burde 

ha gjort det.

Det er dårligere kunnskap om hvordan hiv ikke 

smitter. Det er henholdsvis 24 og 13 prosent som 

svarer at man kan bli smittet av å kysse eller drikke 

av samme glass som en hivpositiv. I tillegg til at en 

relativt stor andel svarer feil, er det også mange som 

svarer “vet ikke”, spesielt blant de yngste (15-24 år). 

De norske resultatene samsvarer i stor grad med 

resultatene fra tilsvarende undersøkelser i resten av 

verden, som UNAIDS innhentet i 2008. Mens nær 

sagt 100 prosent av de unge og unge voksne respon-

dentene i Norge visste at man kunne bli smittet med 

hiv ved å ha sex uten kondom, viser UNAIDS-

tallene  til sammenlikning at ca. 70 prosent av de 

unge mennene og ca. 55 prosent av de unge 

 kvinnene hadde denne kunnskapen i andre land. 

I undersøkelsen Fortsatt farlig å kysse benyttes 

særskilt familien og arbeidslivet som arenaer for å 

måle befolkningens holdninger, og sentrale indika-

torer er foreldreansvar, barnepass og sikkerhet på 

arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at 88 prosent 

av respondentene mente det var greit at hivpositive 

har foreldreansvar, men 34 prosent ville ikke la en 

hivpositiv passe eget barn. 60 prosent av de spurte 

mente at hivpositive måtte være forpliktet til å 

informere arbeidsgiver om hivstatus, og 50 prosent 

mente at hivpositive måtte akseptere endrede 

arbeidsoppgaver av hensyn til kollegers sikkerhet. 

18 prosent ville unngått kontakt med en kollega som 

de fikk vite var hivpositiv.

Undersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom 

kunnskap og holdninger. Holdningene blir mer 

positive med kunnskap og mer positive med alder 

opp til en viss grense. Det er blant de yngste og 

eldste en finner de mest problematiske holdningene, 

og det er spesielt i gruppa 15-24 år hvor det forekom-

mer mest restriktive holdningene til hivpositives 

muligheter til samfunnsdeltagelse og rettigheter.

Undersøkelsen kan gi indikasjoner på at hivpositive 

har begrensede muligheter til personlig og profesjo-

nell utvikling gjennom inkludering i arbeidslivet og 

i samfunnet generelt. Fafos kunnskapsoversikt over 

forskning på hiv, viser at de norske funnene bekref-

ter en rekke internasjonale studier. Utfordringene 

dreier seg til dels om en generell frykt for å fortelle 

om sin hivstatus på arbeidsplassen, noe som 

åpenbart vil ha negative konsekvenser i forhold til 

eventuelle nødvendige tilpasninger i arbeidssituasjo-

nen. Det rapporteres også om vansker med å få 

innpass på arbeidsmarkedet og at flere har forlatt 

eller redusert sine jobbambisjoner som et resultat av 

hivdiagnosen.

Disse resultatene kan bety at for å bekjempe frykt 

og stigma, er det behov for styrke kunnskapen om 

hiv i befolkningen generelt og blant ungdom 

spesielt. De kan også indikere et behov for sterkere 

vern mot oppsigelse, vern mot diskriminering ved 

ansettelse og for tilrettelegging av arbeidsmiljøet 

med tanke på diskriminering.

3.3  Levekårene til personer med hiv

Fafo la våren 2009 fram resultatene fra en leve-

kårsundersøkelse blant mennesker som lever med 

hiv i Norge. Rapporten “Fra holdninger til levekår. 

Liv med hiv i Norge i 2009” følger opp forrige 

levekårsundersøkelse fra begynnelsen av 2000-tal-

let, og baserer seg på kvalitative intervjuer og 

kvantitative spørreundersøkelse blant hivpositive. 

Til sammen 271 personer fylte ut spørreundersøkel-

sen, og dersom en legger til grunn anslag på 

personer som lever med hiv i Norge i dag, utgjør 

dette en responsrate på i størrelsesorden 10 prosent, 

I dette utvalget er blant annet homofile menn 

overrepresentert og heterofile og injiserende 

stoffmissbrukere underrepresentert. Disse faktore-

ne medfører at rapporten ikke er representativ, den 

sier noe om levekårene og livssituasjonen til dem 

som har svart på spørreskjemaet, og ikke populasjo-

nen av hivpositive sett under ett. I lys av holdnings-

undersøkelse og kvalitative intervjuer gir likevel 

studien viktig forståelse av sammenhenger, erfarin-

ger og innsikt i det å leve som hivpositiv i Norge 

anno 2009. 

Sammenlignet med situasjonen i 2001/2002 viser 

resultatene en framgang når det gjelder somatiske 

og fysiske forhold knyttet til hivdiagnosen. De 

psykososiale forholdene er i stor grad utfordrende 

for hivpositive og dette er uendret fra forrige 

undersøkelse. Man finner videre en antydning til 

endring i egne strategier med hensyn til å leve med 

sykdommen: Det ser ut til at hivpositive har et ønske 

om at hiv ikke skal spille en stor rolle i livene deres, 

særlig gjelder dette for de nysmittede. 

55 prosent av de som svarte på spørsmålet sier at de 

i løpet av de siste dagene har følt seg opplagt og hatt 

overskudd samt vært glad og tilfreds hele eller mye 

---