Hyrje Ndryshimi i skenarit të ekonomisë botërore 2


Ndryshimi I natyres se huaj



Yüklə 1,13 Mb.
səhifə18/20
tarix14.09.2018
ölçüsü1,13 Mb.
#68537
1   ...   12   13   14   15   16   17   18   19   20

Ndryshimi I natyres se huaj

Politika e investimeve ne Evrope:

Nga promovimi ne menagjim

Ross Brown and Philip Raines




  1. Paraqitje

Ne mbi dy dekada te investimeve te huaja direkte te promovimit,qasjet perendimore evropiane per terheqjen e investimeve direkte kane qene te karakterizuara nga rritja dhe sofistikimi ne hartiminin e dy politikave dhe shperndarjeve.

Ndersa kryesisht duke iu pergjigjur nje ndikimi te madh te konkurences ne mes qeveris ne nje kohe dhe flukseve te medha te FDI (investimeve te huaja direkte),shkalle dhe shumellojshmeri e pergjigjeve te politikave te pasyrojne nje realizim se nxitja e invetsimeve kerkon si percaktimin e pergjegjesive te qarta administrative Brenda qeverise dhe nje perdorimi me te afte e te dy nxitjeve dhe qajet per terheqjen e rregullave te bazuara ne FDI (investimet e huaja direkte).Politikat qe ketej,ne te njejten kohe si vendet evropiane kane definuar gjitheperfshiresin kombetare per investimet e huaja,ata kan zhvilluar mekanizmat intitucional per kryerjen e aspekteve te nrdyshme te politikes se investimeve te huaja direkte FDI.Veshtire se kudo ne Evropen Perendimore eshte terheqje e investimeve te huaja direkte FDI projektet aktualisht konsiderohen si nje ad hoc aktivitet politike:praktikisht cdo vend evropian ka konsideruar investimet e huaja direkte mjaft te rendesishme per te garantuar nje grup te politikave dhe organizatave te vecanta (edhe pse me shkalle gjeresisht te ndryshme te prioritetit ).

Ne kushtet e rritjes se Investimeve te huaja direkte ne Evropen Perendimore,qendrimet kombetare per terheqjen e investimeve jane bere me pozitive.Si ne pjese te tjera te botes,regjimet rregullative qe vepojne ne Evropen perendimore ekonomite luajne nje rol te madh ne percaktimi e atraktivitetit te pergjithshem te vendndodhjes se vendeve te ndryshme.Qendrimet e politikave te dizajnuara per te kontrolluar dhe per te kufizuar pronesite e huaja ne Evrope ekonomite kombetare kane dhene gradualisht rrugen per qendrimet me pozitive nda investimeve te huaja direkte,e cila ka padyshim,kontribut ne zgjerimin e investimeve te huaja direkte ne Evropen Perendimore.Ne te njejten kohe,politikat e investimeve te huaja direkte FDI te promovimit u eshte dhene prioritet me te madh ne nivel rajonal e politikeberjes.Numri I agjensive rajonale eshte rritur viteve te fundit,ndersa investimet e huaja jane bere nje aspect me I rendesishem I strategjive te zhvillimit ekonomik rajonal.

Ky kapitull I rishikon keto trende ne politiken evropiane perendimore per promovimin e investimeve me synimin per te kuptuar pse terheqja e investimeve te levizshme eshte bere me I rendesishem ne vitet e fundit dhe se si kjo rritje ka ndikuar ne zhvillimin e politikave drejt investimeve te huaja direkte.Ne veqanti,ajo analizon rritjen e rajonalizimit te promovimit te investimeve te huaja direkte dhe zhvendosje konsekuente ne politike nga strategjite per te terhequr investime ne ato te projektura per te mbajtur dhe thelluar ndikimin e saj ne ekonomine locale.Duke bere kete,kapitulli bazohet ne hulumtimt dhe rastet studimore te promovimit te investimeve te nderrmare nga autoret.

Kapitulli fillon me nje veshtrim te pergjithshem te promovimit te investimeve te huaj ne evropen perendimore,duke shqyrtuar rendesine e terheqjes se investimeve si nje qellim nga nje perspective e nje niveli kombetar,duke theksuar ndryshimin ne qendrimet qe kan ndodhur gjate dekades se fundit.Seksioni gjithashtu perfshin je pasqyre te shkurter te rolit te Komisionit Evropian,ne konkurencen kontrolluese midis shteteve anetare te BE-SE.Pas kesaj,ne shyrtojme motivet dhe instrumentet e politikave nen aktoret ne nivel lokal ne promovimin e invstimeve te huaja direkte ne Evropen Lindore.Per te treguar keto procese ne pune,studimet e rasteve jane perdorur per te krahasuar politikat promovuese e dy rajoneve evropiane me qasje shume te ndryshme per terheqjen e investimeve.Pjesa e fundit trejton te ardhmen e politikes se invetimeve te huaja direkte te promovimit.


2. Qendrimet kombetare per terheqjen e investimeve te huaja ne Evrope

Megjithese Evropa Perendimore ne pergjithesi paraqet nje mjedis te favorshem te investimeve te huaja direkte dhe proactive sic deshmohet nga vellimi I larte I brendshem sh I jashtem rrjedh nga vendet per te pare terheqjen e investimeve te huaja me shkalle te ndryshueshme prioritare,si ne lidhje me ndikimin mbi ekonomine kombetare dhe sin je contribute per zdhidhjen e problemeve ekonomike rajonale.Per me teper ,eshte e qarte se ne te gjithe evropen perendimore,terheqja ka qene drejt qendrimeve me pozitive dhe perceptuese ndaj terheqjeve te investimeve te huaja direkte.

Megjithate, dallime kryesore mes vendeve egzistojne ne aspektin e rregulloreve kombetare per investimet e huaja,rendesia bashkangjitet ne investimet e huaja direkte si nje objektiv I politikes industriale,dhe niveli I burimeve te perkushtuara per aktivitetet promovuese.Gjeresisht duke folur, ka nje ndarje ne tre kategori.

-vendet qe kane politikat e kahershme per te maksimizuar perfitimet e inevstimeve te huaja direkte ne ekonomite e tyre rajonale dhe kombetare;

-vendet qe tradicionalisht ndoshta dhe humbasin kontrollin e aktivitetit te mbrendshem ekonomik te huaj hyjne,frike nga rreziku I rritjes se konkurences me bizneset locale,ose nuk shohin te mirat e projekteve te investimeve te huaja direkte si justifikim te shpenzimeve te promovimit te tyre; dhe

-vendet dikur armiqsore te cilat kane filluar te ndjekin politika me pozitive.



2.1 Promovimi Aktiv

Gjate dekades se kaluar,vendet me aktive ne inkurajimin e Investimeve e huaja direkte kan qene Belgjika,Irlanda,Holanda,Spanja dhe Britania e Madhe ata kane qene karakterizuar nga qasjet relativisht te parregulluar ndaj pronesise se huaj Brenda ekonomive te tyre kombetare dhe nje game e instrumenteve te politikave per terheqjen e projekteve te investimeve te huaja.Ne shume menyra,Britania e Madhe dhe Irlanda jane shembujt me te mire te vendeve evropiane me strategji shume te zhvilluar dhe te sofistikuar te promovimit te investimeve te huaja direkte.

Mbreteria e Bashkuar ka pasur tradicionalisht qasje me sistematike per synimet e dhenesve dhe terheqjen e projekteve te investimeve te huaja te gjitha vendeve evropiane. Terheqja e investimeve te huaja direkte ka qene nje objektiv I qarte I politikave rajonale dhe industriale per gati dy dekada,duke kontribuar ne Britane te Madhe qe ka pjesen me te madhe te te gjitha investimeve direkte ne evropen perendimore.Investimet e SHBA-s dhe Japonis jane mirepritur veqanerisht,duke lejuar ne Britanin e Madhe per te perfituar nga rritjet e investimeve te huja ne evropen perendimore katalizuar nga program I vetem ne treg.Investimet e huaja jane kritik ne rigjenerimin ekonomik te rajoneve te caktuara,te tile Socia dhe Uellsi,ku investime e huaja kane cuar ne shfaqjen e grupeve ne teknologjine e larte dhe firmat sic jane sektoret e elektronikes.Per me teper,Britania e Madhe ka ruajtur nje nga tregjet me liberale dhe active per marrjen e pushtetit ne evropen perendimore,keshtu qe nje pjese e madhe e investimeve te vendeve qe kane nje fluks me te madh llogaritet nga bashkimet dhe blerjet.

Nje mase e rendesishme ne qasjen e Britanise se Madhe ne investimet e huaja direkte ishte liberlaizimi I hershem I rregulloreve te huaja te pronesise ne krahasim me vendet e tjera ne evropen perendimore.Gjate fillmit te viteve te 1980-ta,Britania e Madhe ka kerkuar ne menyre active per te eliminuar te gjitha kontrollet dhe rregulloret e veta ne menyre qe te inkurajoje me tej investimet e huaja direkte.Ajo ishte nje nga vendet e para evropiane per heqjen e kontrolleve te kembimit valuator.Perveq kesaj,kufizimet sektoriale kane qene ne nje minimum dhe para-autorizimit proedurat mungojne.Nje factor tjeter ka qene program ambicioz I Britanis se Madhe per privatizimin vecanerisht ne aktivitetet tradicionale te konrolluara nga shteti,te tilla si sherbimet publike(telekomunikacion,transport hekurudhor,energji elektrike,uje).Si rezultat I ketij procesi te derregullimit,Britania e Madhe ka marre investimet e huaja direkte ne sektore qe kane qene,paraprakisht te industrive te nacionalizuara (psh. Uje,energji,fusrnizim,dhe cdo transport).Natyra e avancuar e ketij procesi ne Britani te Madhe ka qene e pershpejtuar nga liberalizimi I tregjeve financiare te saj ,sidomos me Big Bang ,ne 1986, ne te cilen tregjet e kapitlit ne Britanin Madhe jane hapur deri ne konkurencen e huaj.

Derregullimi financiar beri me te leht per investitoret e huj per te blere aksione ne firmat ne Britanin e Bashkuar.Te ngjashme me Britanin e Madhe,politika industriale e Irlandes ve theks te madh ne terheqjen e investimeve te huaja.Duke pasur parasysh problemet e papunesise se larte dhe aftesite e kufizuara te firmave vendase per te zgjeruar,Irlanda ka shikuar per investime ne vend si burimin kryesor te krijimit te punesimit per disa dekada.Investimet e huaja si pasoje kan pasur ndikim te rendesishem ne nivelet e eksporteve,risi,produktivitetin,dhe diversifikimi Brenda industries irlandeze,jo vetem drejtperdrejt por perms efekteve qe trokasin ne firmat furnizuese te mbrendshme.Suksesi I vendit ne terheqjen e projekteve vecanerisht ne ektorin e elektronikes dhe sherbimeve finaciare mund t’I atribuohet nje perzierje te avantazhet e saj stimuluese (psh.Ireland ka leje te veqant nga rregullat e Komisionit Evropian ne lidhje me tatimin mbi korporatat e saj),faktoret e lokacionit te tille,si nje te mire te arsimuar,ne perputhje,dhe relativisht ne fuqine punetore me kosto te ulet dhe funkionimin e organizmit te saj te brendshem te investimeve ne autoritetin e zhvillimit Irlandez.Ndryshe nga Britania e Madhe,megjithate,Irlanda vazhdon te veproje disa politika qe zvoglojne investimet e huaj direkte. Për shembull, Irlanda imponon disa konsiderata e reciprocitetit ndaj investitorëve nga vendet jo të BE-së në sektorë të caktuar (psh, sistemi banker,financat dhe sigurimi).Nje tjeter tipar I ekonomise Irlandeze qe mund te kufizoje Investimet e Huaja Direkte eshte egzistenca e monopoleve shteterore ne sektore te caktuar te tille si telekomunikacioni,transporti ajror dhe energjine).Ky tipar strukturor I ekonomise Irlandeze megjithate,ne procesin e ndryshimit me privatizimiet koheve te fundit qe po ndodhin ne sektoret e sigurimeve dhe ne ushqimore.
2.2 Promovimi Pasiv

Në kontrast me këtë kategori të parë të qëndrimeve të politikës, vende të tjera kanë qenë ose pa interes, apo herë pas here negativ ndaj investimeve të huaja. Në veçanti, Gjermania dhe Italia kanë ndërmarrë aktivitet relativisht të vogël promovuese, në disa raste, ka pasur edhe shprehje të antipatisë ndaj tërheqjen e firmave të huaja.

Ka pasur shumë diskutime në vitet e fundit të kërcënimit ndaj Gjermanisë si një vend industrial për investime (të ashtuquajturin debat Standort Deutschland. Një numër i pengesave për investime në Gjermani janë identifikuar, duke përfshirë rregullimin e tepruar burokratik; planifikimit dhe ndërtimit rregulloret dhe formalitetet, kostot e punës për njësi të lartë, dhe nevoja për reformën e sistemit të korporatave dhe personale tatimor (Parnell 1998).Ne te vertete,tashme jane nderrmare disa masa per te trajtuar disa nga ceshtjet: per shembull,semundjet,papunesine,dhe sistemet e perfitimit jane reformuar dhe kostot njesi ve kane filluar te vijne poshte.Motivi me I rendesishem per investimet e jashtme nga ana e firmave gjermane ka qene pergjithesisht te fitoje tregje te reja,por me shume koheve te fundit,firmat kane qene gjithashtu ne vendosjen e me shume rendesive te shfrytezimeve ne avantazhin e kostove jashte vendit,veqanerisht ne vendet fqinje te evropes Qendrore dhe Lindore.

Nje tjeter factor I parandalimeve te huaja,eshte mungesa e bashkimeve dhe aktivitetit te blerjes ne Gjermani.Kjo eshte kryesisht per shkak te structures industriale te vendit e cila eshte e dominuar nga nderrmarret e vogla dhe te mesme dhe firmave te cilat kontrollin e pronesise mbetet relativisht I qendrueshem,si rezultat I bankes apo pronesis familjare.Ne fund te vitit 1995,vetem 678 firma vendase ne Gjermani jane te listuara publikiht,ne krahasim me 1971 nderrmarrjet ne Britani te Madhe(Bundes Banka 1997).Mungesa e kompanive te kuotuara publikisht gjermane ndalon blerjen e nje aksionare te madhe nga ana a kompanive te huaja dhe ne menyre te qarte perben nje pengese te madhe te investimeve te huaja direkte.Italia ka qene gjithashtu skeptik I vleres se Investimeve te huaja direkte ne te kaluaren,dhe si rezultat I kesaj,ka disa politika per te mbeshtetur terheqjen e saj.

Dallimet strukturore midis Italise dhe ekonomite e tjera evropiane e kae perforcuar kete qasje te politikave,ndersa investoret jane te dekurajuar nga perzierjet e sektorit te madh public dhe nje sector privat qe ofron pak mundesi te blerjes per shkak te numrit te kompanive te vogla dhe te tregut te aksioneve te pazhvilluar.Rrjedhimisht,politika italiane industriale dhe rajonale kane mbeshtetur pergjithesisht ne rritjen kombetare ekonomike dhe rishperndarjen e investimeve te brendshme megjithese programin e fundit te privatizimit dhe futjen e ligjislacionit te ri per nxitjen e Investimeve te huaja direkte sugjerojn se qendrimet e autoriteteve italiane do te ndryshojne ne te ardhmen.Pershembull,nje numer I kufizimeve aplikuar per investimet e huaja kane qene te relaksuar ne sektore te tille si banka,transporti,radio dhe televizioni.

Megjithate,te dy vendet kane treguar kohet e fundit interes me te madh ne promovimin e investimeve me krijimin e agjencive te reja ne nivel kombetar me qellim te terheqjes se investimeve.Keto agjenci nuk kane kompetenca per te terhequr investimet sit e gjere si agjenci te krahasueshme ne vendet me active,por ata paraqesin shenjat e hershme te nje ndryshimi signifikant te sjelljes.


2.3 Promovimi ne Tranzicion

Kategoria e fundit e vendeve eshte me i madh: disa vende te cilat kane qene te kujdesshem ndaj investimeve te huaja ne te kaluaren,por jane gjithnje e me active ne inkurajimin e terheqjes se saj,e cila Franca,Skandinavia dhe vendet e mediterianit jane veqanerisht te shquara.

Kryesori ne mesin e tyre eshte Franca,e cila deri nga mesi I viteve 1980,shfaqet pak entuziazem per nderrmarrjete huaja.Ne te vertet,ish-qeveria socialiste ne fillim te viteve 1980 ishte relativisht e shkrete ndaj investitoreve te huaj,veqanerisht keto fitimin biznes frengjist (Bailey,Harte,dhe Sudgen 1991).Megjithate,gjate dhjete viteve te fundit,politika franceze dhe qeveria duket se ka perjetuar nje ‘ndryshim ne det’,ne mase te madhe nje pergjigje ndaj kembenguljes se papunesise.Agjencite qeveritare kane qene me energjike ne sjelljen e Investimeve te Huaja Direkte dhe mjedisit rregullator per kompanite e huaja kane qene mjaft te qete.Me perjashtim te mbrotjes,ajri dhe transportin detar,nuk ka me te perhapura kufizimin sektorial,kufizimin e investimeve te huaja ne France.Procedurat e autorizimit te meparshem kane qene githashtu ne menyre te konsiderueshme te relaksuar dhe tani jane te nevojshme vetem per investimet qe perbejne nje kercenim per rendin public e sigurine publike.Tha se,Franca vazhdon te imponoje kerkasat e reciprocitetit ne sektore te caktuar (p.sh. telekomunikacionet,industrine audio-vizuele,publikimin,dhe hidrokarburatet),veqanerisht per invetoret nga jashte EEA.Ne veqanti,nje shkalle neveria mbetet duke lejuar kompanite e medha te brendshme per te kaluar ne pronesi te huaj,sic tregohet nga qeveria e fundit bllokimin e nje perpjekje per pjese te elektronikes Thomson Group nga Daewoo.

Faktoret te tjere gjithashtu po rrisin qellimin per investime te huaja ne ekonomine franceze.Ne kete drejtim,liberalizimi financiar dhe program I gjere I qeverise I privatizimit jane te rendesishme.Edhe pse procesi I privatizimit ka qene I ngadalshem dhe I pabarabarte,mund te kete mundesi te konsiderueshme per investime te huaja ne sektorin e telekomunikacionit ne vijim te procesit te liberalizimit aktualisht siper.Perveq kesaj,Franca e menyre graduale ne ndryshimin e ligjeve te saj te korporates per te lejuar shtrirjen me te madhe per kompanite e huaja per te marre shqetsimet e brendshme (UNCTAD 1995).Ne shkurt te vitit 1996,per shembull,frengjisht ka shfuqizuar nje ligj qe kerkohet autorizim paraprak per blerjen e nderrmarjeve frengjisht nga investitoret jo-EEA.

Nje ridrejtim I fundit I politikes ka ndodhur ne disa vende Skandinave.Ne Suedi,pasitiviteti I gjate ne kembe ne lidhje me Investimet e Huaja Direkte ka perfunduar si investime te huaja konsiderohet gjithnje I nje mjet te mundshem ne uljen e papunesise ne rritje te vendit.Deri ne fillim te viteve 1990,Suedia kishte nje nga kornizat me kufizuese ndaj investimeve te huaja direkte ne evropen perendimore,por ka nxitur tani gjere liberalizimi.Pershembull,ne 1992, Suedia ka shfuqizuar ligjin mbi blerjen e jashtme te firmave suedeze dhe gjithashtu permbysi nevojen per te huajt per te marre leje per te kryer biznes ne vend.Pranimi I fundit I vendit ne BE ka qene nje factor I madh ne kete process te ngjashme me rritje ne investimet e huaja ne Portugali dhe Spanje ne mes-per-fund te viteve 1980 pasi keto vende u bashkuan me Komunitetin (Dunning 1997).Faktore te tjere te rendesishem ne Suedi perfshijne nje fuqi punetore te mire-kualifikuar,norm ate favorshme te kembimit,dhe taksen e ulet ne corporate ne krahasim me pjesen tjeter te OECD (Blomstrom and Kokko 1995).Po keshtu,recesioni I fundit thelle ne Finlande ka nxitur nje rivlersim te te mirat e investimeve te huaja,ashtu sic antaresimin e saj te fundit te mundesive te tregtise se BE-se dhe ne Rusi kane dhene vendit nje atraktivitet te ri per investoret e huaj.Te dyja Suedia dhe Finlanda kane krijuar agjencite e brendshme te nxitjes se investimeve per here te pare ne vitet 1990.

Ndryshimet ne politiken e Investimeve te Huaja Direkte ne shume vende te Europes Perendimore jane ilustruar nga pjese te zones mesdhetare me qasjet ish mbojtese ne pronesine te huaj.Per shembull,Portugalia po nderrmerr nje program intensive te liberalizimit te hapur te vendit per blerjet e huaja,ndersa qeveria ka filluar te zhvilloje mjete te marketingut,poliikat stimuluese,dhe agjencite e promovimit per te terhequr projekte te Investimeve te Huaja Direkte.Si me Irlanden dhe Spanjen,investimet e huaja eshte pare gjithnje si nje mjet per futjen e modernizimit ne sektoret industriale perms transferimit dhe nivelet me te larta te produktivitetit te vendit.Vendi eshte aktualisht duke cmontuar shume nga kufizimet e saj sektoriale mbi Investimet e Huaja Direkte (ne fusha te tilla si shperndarjen e ujit,bankat dhe agjencite e udhetimit,dhe sherbimet themelore sanitare).Ne menyre te ngashme,Greqia eshte gradualisht duke kaluar neper nje transformimi-perseri te ngjashem ne pjese te madhe,nje pergjigje per integrim me te madh Brenda BE-se.


2.4. Kontrolli Rregullator I BE-se dhe Konkurenca n Investimet e Huaja Direkte

Duke pasur qendrime te pershkruara kombetare drejt promovimit te Investimeve te huaja Direkte ne Evrope,vlen theksuar rolin e komisionit Evropian ne rregullimin e konkurences per investimet e huaja.Ndersa monitorimi I tille nderkombetar nuk eshte qellimi I drejtperdrejte I autoritetit se komisionit,ajo ka pas ndikim ne kufizimin e shkalles se konkurences midis vendeve dhe rajoneve per projektet e medha investuese perms kompetencave te Drejtorise se Pergjithshme IV per te rregulluar stimuj rajonale,dhe stimuj kryesor financiare dhene per investitoret e huaj (Wishlade 1999).Komisioni Evropian ka ndikim te konsiderueshem mbi politikat nxitese qe operojne ne BE,ndryshe nga situate ne SHBA,ku konkurenca e konsiderueshme ndershteteror per Investimet e Huaja Direkte ndodh pa ndonje rregullore te nivelit federal.Veprim themelor I komisionit qendron ne nenet 92-94 te Traktatit te KE.Edhe pse vendet anetare jane te lira per te administruar skemat e ndihmes rajonale,komisioni gjithashtu luan nje rol te madh ne percaktimin e forms perfundimtare dhe shtrirjen e zonave te asistuara te shteteve anetare.Ndikimi I saj mbi llojin e ndihmes se ofruar ne disa raste dhe ka kontribuar ne rritjen e homogjinitetit ne hartimin e ndihmes rajonale ne BE (Wishlade 1998).

Propozimi I fundit I komisionit kontrollin e ndihmave rajonale gjithashtu do te punoj potencialisht me nje rol te madh ne formimin e mases se ndihmes te cilat jane dhene ne shkalle te gjere te projekteve investuese te levizshem.Ne veqanti,Korniza e re multisektoriale e komisionit per ndihmen rajonale per projektet e investimeve te medha (LIPS) e cila filloi ne shtator 1998 dhe shkon per nje periudhe prove prej kater vitesh,eshte nje tjeter mekanizem I forte I kontrollit rregullator mbi aktivitetet e shteteve anetare ne fushen e ndihmes rajonale.Kuadri LIPS kerkon shteteve anetare qe te njoftoje komisionin nese ndonje propozim per ofer ndihmes rajonale nen nje miraton skemen e ndihmes (ose ne formen e nje cmimi as hoc tejkalon nje kufi te caktuar.Vleresim I nderrmarre nha komisioni I rasteve te njftuara vleresohen atehere sipas tri kritereve kryesore:shtrirjen e kapacitetve te teperta ne sektorin,raporti I punes I kapitalit\i projektit dhe ndikimi rajonal I projektit.Komisioni vlereson se kuadri LIPS do te kap rreth njezet projekte ne vite.Edhe pse kjo eshte mjafte e kufizuar ne krahasim me numrin e projekteve te medha te Investimeve te huaja Direkte ne BE,kuadri LIPS qarte ka efektin indirect te transformuar pergjegjesine e vendimarrjes per projektet e medha investuese larg nga autoritetet kombetare dhe ne duart e komisionit.Disa vezhgues pohojne se koha qe konsumojne dhe kompleksiteti I qenesishem I kuadrit LIPS potencialisht mund te demtoje atraktiviteti e BE-se sin je vend te investimeve pe Investimet e Huaja Direkte nderkombetare te levizshme.

3. Korniza Rajonale per Investimet e Huaja

Promovimi ne Evrope

Jo vetem qe eshte bere promovimi I Investimeve te Huaja Direkte me aktiv ne nivel kombetar,eshte bere gjithnje nje sfere regjionalizuar I politikes,ne drejtim te zbatimit ne qofte se jo domosdoshmerisht te hartuar.Promovimin e investimeve dhe zhvillimin eshte shume kompleks dhe burim-intensiv I aktivitetit,qe kerkon aktore te shumte te rrjeteve ne nivele te ndryshme hapesionore dhe politikes (sic eshte paraqitur me plotesisht ne seksionet e rst-studimore me poshte).Per shkak te ketij kompleksiteti,organet subnacionale evropiane jane duke luajtur nje rol gjithnje e me te rendesishem ne kete process.Pjesa ne vijim nxjerr ne pah arsyet prapa ketij trendi dhe masave te politikave te perdorura nga organet rajonale per te terhequr Investimet e huaja Direkte.


3.1. Investimet e Huaja dhe Strategjite e Zhvillimit Rajonal

Ndryshim ne aktivitetin e Investimeve te huaja Direkte promovuese larg nga nje aktivitet I principates kombetare ne nje rritje rajonale nuk perfaqeson aq shume nje trensferim nga larg-poshte te pergjigjesive organizative nga qendra si njohje me te madhe nga autoritetet rajonale te lidhjeve ndermjet terheqjes se investimeve te huaja dhe strategjite e zhvillimit ekonomik.Kjo reflekton ne rritje e ndergjejgjesimit nga ana e politikeberesve per perfitimet afatgjata te cilat projektet e investimeve mund te sjelle per ekonomite rajonale.Te punesuarit dhe ndikimet e pojekteve te te ardhurave te investimeve te levizshme kane kohe qe jane kuptuar,si ne aspektin ,dhe ne efektet e drejperdrejta shumezuese: ajo qe eshte ndoshta me e vlersuar plotesisht ne vitet e fundit jane efektet me cilesore te investimeve te huaja,te tilla si transferimi I teknologjive te reja,aftesite,praktikat afariste te prodhimit,qasjet ndaj kompanive locale te cilat nuk mund qe tjetri-I mencur kane qasje ne keto burime (per nje rishikim te efekteve ,shikoni Young,Hood dhe Peters 1994).

Terheqje te investimeve te huaja mund te behet nje traverse qendror ne nje strategji zhvillomore,veqanerisht ku grupimeve industriale jane parashikuar te shfaqen rreth kompanive te huaja dhe te veproje si burim I rritjes rajonale.Ne kontekstin e investimeve te huaja,bimeve te medha ne pronesi te huaj mund te behet nje burim I inovacionit ne ekonomi-me formacion te ri dhe te forte locale,aftesite permiresimin,dhe tekonologji transfer-nepermejt kanaleve te lidhjeve te firmave vendore,organizatat kerkimore (sidomos universitetet ) dhe tregjet e punes. M e kalimin e kohes,strategji te tilla kane per qellim per forcen e klastereve te zhvedoset nga bima e madhe vetem per nje web me te gjere te firmave vendase dhe te huaja,ne te cilen ‘asetet e njohurive ‘ e nje rajoni jane formalisht,jozyrtarisht,dhe,mbi te gjitha,I koduar-me pandarshmerit cila pike rajon mund te mos jete me e varur nga katalizator saj fillestare e Investimeve te Huaja Direkte.Variacione te kesaj strategjie jane te dukshme ne te gjithe boten,porn je shembull I forte I qasjes eshte ne Skoci: Strategjia e fundit e zhvillimit te saj ekonomik agjenci-skocez-nderrmarrjeve I referohet asaj ne menyre te qarte,dhe analiza e tij e burimeve te konkurences ekonomike rajonale te identifikuara ne rolin e firmave te huaja te medha mund te kene ne gjenerimin e grumbullimeve industriale (Nderrmarrjeve Skoceze 1998).

Ky integrim terheqe investime te huaja ne strategjite e zhvillimit rajonal ofron nje tjeter shpjegim per shfaqjen e promovimit,si nje rajonale.Ajo nuk eshte vetem per shkak se ka nje nxitje te forte per rajone te terhequr projekte investimi ne drejtim te perfitimeve te tyre ekonomike,por ne qofte se vlera e projekteve te reja te investimeve te huaja jane te jete maksimalisht,ata duhet te jene te lidhur me strategjite e zhvillimit ne nivelin rajonal.Rajonet jane shpesh me mire ne gjendje per te indentifikuar cilet faktore rajonal duhet te promovohet per te terhequr kompanite dhe qfare lloji te projekteve me e mire do te plotesojne zhvillimin e rajonit.Ne te vertet,zhvillimin e grupimeve te tilla kerkojne nje kuptim te ‘zbraztirave’ te rajonit ne perqendrimet ekzistuese-nese pjese te zingjirit te vleres dhe prodhimeve apo grupeve te caktuara te aftesive dhe teknologjive dhe veprimin per te mbushur keto boshlleqe ne menyre qe perqendrimet mund te arrojne nje mase kritike per te prodhuar rritje te vete-qendrueshme.Ne fakt,Investimet e Huaja Direkte mund te luajne nje rol kyc ne hume grupe ku bimet dege perbejne shumicen e firmave (Birkinshaw dhe individualitet 1997).

Kjo ka implikime per qellimin e politikes se investimeve te huaja direkte si dhe te funksionimt te saj ne rritje ne nivel rajonal,si autoritetet rajonale mund te aplikohen nje game e gjere e ekonomise (te tilla si furnizuesit lokal dhe universitetet).Per me teper,ajo zgjeron interest politike-krijues ne investimet e huaja thjesht terheqjes se saj per rolon e tij afatgjate ne ekonomi.Kjo pikepamje me gjitheperfshirese te vleres se investimeve te huaja direkte ne ekonomine locale pranon se shkalla dhe natyra e te mirat e investimeve te huaja ne nje ekonomi locale jane ne nje mase te madhe te varur ne veprimet e politikave te ndermarra ne nivel rajonal.


Yüklə 1,13 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   12   13   14   15   16   17   18   19   20




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə